Klassebesøk og regionråd.

Nå nærmer det seg valg, og i den forbindelse har flere skoleklasser har vært i rådhuset på besøk. Jeg setter stor pris på at skolene tar slike initiativ, og er glad for at jeg satte av  tid til å være sammen med dem.

Mandag morgen hadde jeg en avtale med en innbygger og ansvarlig saksbehandler om mulighet for startlån. Vanligvis deltar ikke  jeg på slike møter, men jeg er selvsagt villig til å være med når jeg blir bedt om det. Politisk blander vi oss ikke inn i saker som er delegert til rådmann, og behandling av startlånssøknader er delegert. Vi får saken til behandling dersom det administrative vedtaket påklages.
Fremdeles er det visstnok ikke satt opp fartsbegrensninger på omkjøringsvegene i forbindelse med vegarbeidet i Stigamælen, men jeg fikk bekreftet at vi setter opp skilt på Kulseth bru, som er kommunal. Naboer til brua har vært i kontakt med oss om at den økte trafikken medfører mye støy fra dekket. I tillegg er brua smal, og derfor setter vi inn tiltak for å redusere farten. Håper Statens Vegvesen følger opp der de har ansvar.
Før lunsj kom leder i Selbu Bondelag for å være med på potetopptaking. Jeg fikk i vår seks poteter av dem som skulle settes i en kasse med jord.
Sør-Trøndelag Bondelag sparket i gang en potetdyrkingskonkurranse på sitt årsmøte den 12. mars. I anledning FNs internasjonale år for matjorda, fikk bondelagene i fylket i oppdrag å utstyre ordføreren i kommunen sin med dyrkingskasse og poteter. Den beste ordføreren til å dyrke poteter skulle kåres til høsten. Forutsetningen var at potetene skulle opp av jorda før valget, og etter min vurdering ble det en bra avling, selv om poteten hadde hatt godt av litt lengre tid i jorda.
Avlingen ble veid til litt over seks kilo, og hvordan dette resultatet står seg i konkurranse med de andre i Sør-Trøndelag, er ennå ikke avklart. Uansett var dette tiltaket en viktig bevisstgjøring på betydningen av å ta vare på matjorda for å skaffe mat til verdens befolkning. Av hver enkelt potet som jeg satte, fikk jeg ett kilo igjen!
En journalist fra Selbyggen var med og dekket «hele» potetopptakingen.
Etter lunsj avtalte jeg skyss til regionsrådsmøte på onsdag, gikk igjennom post og skrev ferdig utkast til innlegg i kommende utgave av Selbyggen.
I helga fikk jeg en forespørsel om hvorfor gjenbrukstorget i Selbu aldri er åpent på lørdag. Det hadde  selvsagt vært en god løsning for mange hytteeiere, og ville sannsynligvis ha ført til mindre «behov» for å bålbrenning. Jeg tok kontakt med ansvarlig tjenesteleder, som ikke kjente til at dette er tatt opp tidligere. Derfor vil jeg ta det opp i neste møte i formannskapet, der jeg håper vi kan bli enige om å be administra- sjonen ta forslaget opp med Innherred Renovasjon.
Med bakgrunn i den alvorlige flyktningesituasjonen, har ordfører i Larvik    satt i gang et ordføreropprop med oppfordring til ordførere og varaordførere om å gi en dagslønn til en eller annen hjelpeorganisasjon. Jeg støttet aksjonen og ga mitt bidrag til Kirkens Nødhjelp.

Tirsdag startet jeg med litt kontorarbeid før 8. klasse kom på besøk. De legger dette inn i sin timeplan hvert år, og jeg har ikke hatt anledning til å delta før i år. Vi møttes i kommunestyresalen, og en ansatt fra rådmannens stab informerte om kommunen og om valg. Jeg sa litt om arbeidet i kommunestyret, om valg og om samarbeidet i Værnesregionen. Det ble stilt mange spørsmål som jeg besvarte etter beste evne, noe jeg håper ga elevene litt innsyn i kommunale oppgaver og politisk arbeid.
Etter lunsj kom 6. og 7. klasse fra Bell skole. De har lagt dette inn i sin timeplan på grunn av at det er valgår. Opplegget fra min side var stort sett det samme som til de andre klassene, og elevene derfra var minst like aktive med spørsmål. Alle fikk se ordførerkjedet, og etter møtet med meg, fikk de være med inn til stemmeurna der valgansvarlig informerte om prosedyrer ved stemmegivingen.
Det er veldig bra at skolene setter dette på dagsorden. Forhåpentligvis fører dette til at de i voksen alder blir interessert i politisk arbeid.
Ansatte i friluftsrådene i hele landet skal ha samling på Selbusjøen Hotell & Gjestegård i slutten av september. Der er jeg bedt om å ønske velkommen og informere om Selbu. Derfor startet jeg på slutten av dagen med å oppdatere presentasjonen min.
Tirsdag kveld fikk jeg høre resultatet av skolevalget ved Selbu videregående skole. Der var det stor fremgang for Arbeiderpartiet og en like stor tilbakegang for Høyre. Landstrenden er den samme, noe jeg virkelig håper vil vare til stortingsvalget i 2017.

Onsdag deltok jeg i mitt siste møte i regionrådet i Værnesregionen. Møtet var lagt til Klostergården på Tautra, og det sto ingen vedtakssaker på agendaen.
En ansatt i Nord-Trøndelag fylkeskommune informerte om Regional transportplan som innspill til NTP (nasjonal transportplan). Alle fylker og storkommuner får NTP til uttalelse. Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal lager felles uttalelse. Felles prioritering vil gjøre at en står sterkere i kampen om statlig midler.
Når en skal utarbeide transportplaner, vil det bli mange målkonflikter. En må blant annet ta hensyn til  utslipp, arealbruk, effektiv transport og spredt bosetting, og her ser en umiddelbart at ikke alle mål er sammenfallende.
Innlederen listet opp mange utfordringer i Midt-Norge. Mer persontrafikk bør over på på tog og buss i korridorer som binder sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner. Mer godstransport bør over på sjø. Vi har umoderne jernbane, og viktige vegstreknigner har dårlig standard. Det er også heller tvilsomt at målet om økt fart til 100 km/t på mange vegstrekninger vil bidra til reduserte utslipp.
Foreløpige prioriteringer som de vil foreslå, er dobbelt jernbanespor fra Trondheim til Stjørdal og etter hvert på hele strekningen Støren – Steinkjer. I tillegg er det viktig med elektrifisering av jernbanen.
Utbygging av bane og veg må samordnes, og god fremkommelighet må sikres for å ta igjen forfall både på riksveg, fylkesveg og bane.
I sitt høringsutkast vil de også påpeke at fylkeskommunene trenger økte rammer for å fjerne forfall, foreta investeringer, gjennomføre miljøtiltak, satse i områder med flom og skred, møte befolkningsveksten i byene og bedre kollektivtilbudet i distriktene.Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger i Sør-Trøndelag er 2.680 millioner. Av dette utgjør vegfundament og vegdekke 1.340 millioner.
For dårlig bæreevne for bruer er en stor utfordring for transportnæringa. Trevarebedriften Kjeldstad i Selbu har en vesentlig ekstra fraktkostnad på grunn av at enkelte bruer ikke er bygd for så tunge lass som de nå har tillatelse til å kjøre.
Fra regionrådet vil det bli laget en egen uttalelse når det konkrete forslaget fra de tre fylkeskommunene foreligger.
Rådmann i Stjørdal hadde et innlegg i møtet med tittelen: «Holder 0-alternativet og interkommunalt samarbeid?»
0-alternativet vil si en videreføring av dagens samarbeid i Værnesregionen og en utvidelse av dette innenfor dagens styringssystem.
I Stjørdal kommune har de foretatt utredninger. De har også tatt med 0-alternativet. Et enstemmig kommunestyre der er positiv til en storkommune med de andre kommunene i Værnesregionen.
Han sa at innlegget hans bygde på erfaringer han hadde gjort seg fra 2003, da vi etablerte samarbeidet. Målet med samarbeidet var å redusere sårbarhet, få sterke fagmiljøer, bli mer attraktiv for rekruttering av fagfolk og utnytte stordriftsfordeler.
I 2008 – 2009 var det en politisk strategiprosess der formannskapene i alle medlemskommunene var styringsgruppe. Kommunestyrene fattet vedtak om framtidig organisering. Tydal ville ha samkommune, mens resten valgte  vertskommune med politisk nemnd, noe som dermed ble modellen vi gikk inn for. Vi var den første regionen som etablerte et slikt samarbeid. Derfor fikk vi midler til forarbeider og til følgeevaluering.
Etter den tid har vi utvidet samarbeidet ytterligere. Stjørdal er i dag vertskommune på ca. 20 samarbeidsområder med ca. 160 årsverk og ca. 200 millioner i budsjett.
Vi har fått til utrolig mye, og merkevaren Værnesregion er godt kjent i Storting og Regjering. Han sa at dette er krevende å styre, men at det er samfunnsøkonomisk fornuftig at samarbeidet vil øke fremover. En eventuell ny storkommune vil uansett ikke være operativ før i 2020. Fram til da må vi ha et godt fungerende styringssystem på samareidet.
Den siste evalueringsrapporten konkluderer med at samarbeidet fungerer godt, men den anbefalte noen endringer i  forhold til saksgang og beslutningsmyndighet, noe vi nå har fulgt opp.
Rådmannen sa at vi må se muligheter og løsninger fremfor problemer, og at samarbeidet må ha takhøyde og dermed ivareta  tryggheten for at ingen har skjulte agendaer. Det er viktig med lokal tilstedeværelse og rasjonell funksjonsdeling der det er nødvendig. Ledelse og tillitsvalgte må spille hverandre gode. Den største kommunen må være litt raus – dog ikke dumsnill.
Han sa at Stjørdal ikke hadde vært der de er i dag dersom det ikke har vært for Værnesregionsamarbeidet. På grunn av at vi har vært piloter på mange områder, har vi fått statlige midler til utredninger og etablering av det meste vi i dag samarbeider om.
Rådmannen kom også inn på utfordringer med interkommunale enheter, og stilte spørsmål ved om de lever sitt eget liv ved siden av organisasjonen, og hva som blir igjen i egen organisasjon. Værnesregionen kan ikke driftes som en egen satelitt. Arbeidsgiveransvaret har Stjørdal, men faget må alle bidra til å utvikle. En konklusjon vi alle har kommet fram til, er at den organiseringen som ble lagt til grunn for 10 år siden,  ikke duger i dag. Det var da også grunnen til at vi kjørte en strategiprosess. Da var jeg så heldig å få være leder i regionrådet. Det var interessant å være med i møter med sentrale myndigheter i utarbeidelsen av den nye styringsmodellen.
Rådmannen sa også at det er en fare for at interkommunal enheter blir oppfattet som en del av vertskommunen og ikke som en felles enhet for hele regionen.
For å sikre politisk styring og ivareta det interkommunale perspektivet, understreket han viktigheten av å ha effektive styringssystemer, og sa at dette er helt nødvendig dersom 0-alternativ og interkommunalt samarbeid skal være et reelt alternativ fremover.
Til slutt stilte han spørsmål ved om 0-alternativet er levedyktig . Det svarte han ja til,  men da må alle være villig til å gi noe. Den enkelte kommune kan ikke regne med å tjene på alt. Alle må se på helheten, og samarbeidet krever lojalitet  og forutsigbarhet.
Etter dette innlegget hadde ansvarlig for kommunereformen hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag ordet og sa at de lokale utredningsprosessene er viktig, men at sammenslåing er frivillig. Det ser imidlertid ikke ser ut til å bli noen «sunani» av frivillige sammenslåinger.
Kommuene må dokumentere de utredninger som blir gjort, og prosessen skal fullføres i løpet av første halvår 2016. De som går videre med utredninger og intensjonsavtaler, vil fortsatt få støtte av fylkesmannen til dette arbeidet, mens de som nå vedtar å ikke gå videre, selvsagt mister disse midlene.
Det ble enighet i regionrådet om at de nye kommunestyrene bør ha felles folkevalgtopplæring, der en av innledningene må være den rådmannen i Stjørdal hadde i vårt møte.

Torsdag kommer elever ved voksenopplæringen til rådhuset for å bli informert om valg og arbeidet i kommunestyret. På kveldstid er det valgdebatt, og lørdag skal jeg stå på stand. Da blir det endelig slutt på en valgkamp som har vært noe helt utenom det vi har vært vant til i Selbu med stadige forsøk fra opposisjonen på å sverte dagene posisjon og fremheve seg sjøl med mange usannheter.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: