Vasskraftkonferanser og kald og våt pinse.

Selv om jeg snart skal slutte som politiker, valgte jeg å delta på LVK og Kommunekraft sine konferanser onsdag og torsdag. Kunnskapen fra dette viktige saksfeltet vil jeg videreformidle til neste periode om det blir aktuelt å bidra med folkevalgtopplæring.

Onsdag morgen gikk turen til Oslo der jeg som landsstyremedlem i LVK deltok på deres eiendomsskatteseminar. Sammen med meg fra kommunen var en ansatt ved økonomiavdelingen som har ansvar for dette saksområdet.
Mange medlemskommuner var representert, og noen stilte med ordfører, rådmenn og flere ansatte.
Styrelederen i LVK åpnet konferansen før innledninger fra sekretariatet, fra KS, fra skatteetaten, fra Industri Norge og fra Scheelutvalget. Alle presentasjonene som ble brukt, ligger ut på LVK sin hjemmeside.
KS hadde det første innlegget. Han viste at mange kommuner har eiendomsskatt. 199 kommuner har innført dette i hele kommunen, og 96 kommuner har, som vi, eindomsskatt bare på verker og bruk. Utenom dette  utreder flere generell eiendomsskatt i hele kommunen. KS vil at denne skatten fortsatt skal være kommunal.
Sekretariatet gikk igjennom noen fakta om eiendomsskatten. Den skiller seg fra andre skatteordninger med at den er en objektskatt. Bare Sverige, Danmark og Tyskland har lavere skatt på eiendom enn Norge.
Det har over tid vært mange utredninger på om eiendomsskatten skal være statlig, og konklusjonene har vært at den fortsatt skal være kommunal.
Scheelutvalget har i sin utredning konkuldert med følgende: «Behovet for å sikre en rimelig skattebelastning tilsier enten en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune.»
I NOU 2015 – 1 Kap. 16.6.2 har produktivitetsutvalget konkludert med at kommunene bør ha en større frihet til å ilegge eiendomsskatt.
Innlederen fra  Scheelutvalget sa at lavere selskapsskatt er mer effektivt for investeringer enn lavere formuesskatt. Lavere formueesskatt har liten effekt. En har samme formue om en har pengene i banken eller investert i et selskap.
Han sa videre at fast eiendom er et godt skattegrunnlag. Dette flytter en ikke med seg. Da må en i tilfelle flytte sjøl. Hovedproblemet er at det er ulik verdsetting. Utvalget har konkludert med at det bør bli en mer lik verdsetting mellom grunnlaget for formuesskatt og eiendomsskatt.
Tidlig i planleggignsfasen av konferansen var det lagt opp til en paneldebatt med politikere fra alle partier. På gunn av høring på Stortinget, var flere forhindret fra å komme, men 
Siri Mehling (H), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og  Tore Hagebakken (Ap)stilte opp. De fikk flere spørsmål om deres partis politikk i eiendomsskattespørsmål.
Alle sa at de fortsatt vil ha kommunal eiendomsskatt, og at det bør ryddes opp i verdifastsettelsen slik at denne blir mer lik. Det kom tydelig fram at ikke alle var like godt inne i de problemstillinger som ble framlagt. Partienes programmer på de aktuelle tema, ble vist på «skjermen» etterhvert som de svarte på spørsmålene.
Direktør i Norsk Industri sa i sitt innlegg at de ikke  har noe prinsipielt imot at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på fast eiendom, tomter, vannkraftverk og andre stedbundne aktiva etter eigedomsskattelova, men de vil gjerne ha et forbedret og moderne regelverk med krav om at maskiner og tilbehør trekkes ut av grunnlaget.
Etter hans innlegg snakket jeg med mange av de tilstedeværende som opplevde innlegget som provoserende. Det er greit å være uenig, men noen uttalelser om manglende respekt for de som har et annet syn og en hel yrkesgruppe, advokater, er lite tillitvekkende. Behovet for å bruke slike uttalelser gir meg et inntrykk av mangel på gode argumenter.
En advokat fra LVK sitt sekretariat hadde påfølgende innlegg. Det meste av hans tid ble brukt til å kommentere Norsk Industri sitt innlegg.
Han sa at LVK gjerne inviterer til samarbeid med Norsk Industri for å finne gode forutsigbare grunnlag for eiendomsskatten, og sa at det er de selskapene som er misfornøyde med takstene, som igangsetter sakene og engasjerer advokater.
Han la også fram en oversikt over antall tvistesaker. Av 19 saker om integrerte maskiner / anleggsdeler fra 1890 har kommunen fått medhold i 15 av dem. I etterkrigstiden har kommunene vunnet 10 saker mens bedriftene kun har vunnet 2.
Hvis det er noe galt med lovene, kan en ikke gå  til rettsvesenet med det. Det må lovgiverne ta tak i. Dette kan LVK og Norsk Industri samarbeide om. Advokaten konkluderte med at det kanskje ikke er så mye galt med reglene, siden det som oftest er skatteyter som taper sakene.
I Statsbudsjettet 2013 forklarte den rødgrønne regjeringen hvorfor det ikke ble fremmet lovforslag om endringer i reglene for maskiner og tilbehør til verk og bruk. Der står følgende: ”Det har ikke vært mulig å finne noen lovteknisk løsning som gir enklere regler som likestiller ulike typer næringseiendom uten å påvirke de berørte kommunenes økonomi på en uønsket måte. På denne bakgrunn har Regjeringen besluttet ikke å gå videre med saken.»
I «Sundvolden-erklæringen» fra dagens regjering og deres støttepartier side 25 kulepunkt 13, står følgende: «Regjeringen vil: Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)»
Dette må leses som en bekreftelse på at eiendomsskatten ikke vil bli opphevet i inneværende stortingsperiode, og at integrerte maskiner fortsatt skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for industrianlegg. I tillegg betyr det at en eventuell  endring for verk og bruk ikke vil få betydning for kraftanlegg.
Dette viser at det stort sett er politisk enighet om dagens lovformuleringer.

Neste dag var det konsesjonskraftseminar. Dette ble arrangert av Kommunekraft AS som eies av 129 kommuner og 9 fylkeskommuner og har samme sekretariat som LVK, Advokatfirmaet Lund & Co. De formidler kraft på vegne av aksjonærkommunene. For 2014 har selskapet forvaltet / omsatt 2,8 Twh av en samlet konsesjonskraftmengde på 8,7 Twh.
En av advokatene i sekretariatet startet med å informere om dagens prisregime for konsesjonskraft. Loven opererer med to prisregimer. For konsesjoner før 10. april 1959, beregnes konsesjonskraftprisen etter individuell selvkost. Etter denne dato er det gjennomsnittlig selvkost av et utvalg av kraftselskaper. Denne blir fastsatt hvert år av OED.
LVK jobber på vegne av medlemskommunene med å få et prisregime. Idividuell selvkost viser seg å være komplisert å kontrollere. Denne vil også variere mye over tid siden omfattende vedlikehold i det enkelte anlegg, vil gi store utslag på selvkost.
I Selbu har vi krav på konsesjonskraft fra Statkraft på utbygginger før 1959. Et år fikk vi avregning, som etter mange runder frem og tilbake, ble vesentlig redusert.
Nå har vi fakturaer med priser som vi ikke har mulighet til å finne grunnlaget for, og har engasjert advokat for å få kontrollert tilsendt faktura. Dette er uholdbart. Det er klare regler for hva som kan være med i selvkost. Dette gjelder blant annet fordeling av administrasjonsutgifter, nettanleggene skal tas ut og grunnrenteskatten skal ikke være med. Når vi ikke får innsyn i produsentens selvkostberegning, er det helt umulig å vite at denne prisen er korrekt.
Kommunenes rett på kjøp av konsesjonskraft er en kompensasjon for å bidra med naturressurser. Med store vedlikeholdskostnader kan prisen på konsesjonskraften bli høyere enn det en kan få for kraften ved salg. Dermed blir det ikke kompensasjon, men en ekstra kostnad for kommunen. Tar en ikke ut konsesjonskraften, vil en miste rettighetene, og det kan ha stor betydning om markedsprisen på kraft igjen blir høyere enn selvkost.
Kommunekraft AS kontrollerer hvert år OED-prisen, gjennomsnittlig selvkost, og tar opp spørsmål om beregningsgrunnlag med myndighetene. Med ett prisregime ville kommunene spart seg mye arbeid med kontroller. Erfaringer fra sekretariatet viser at det stort sett ved hver kontroll avdekkes feil i beregningene av individuell selvkost.
En advokat fra Lund & Co informerte om en sak der et selskap ikke overholdt sin leveringsplikt av konsesjonskraft på grunn av driftsstans som de mente ga grunnlag for det.
Spørsmålet er om driftsstansen skyldes «force major», eller om leverandøren kunne ha hindret det. Dersom driftsstansen ligger utenfor det leverandøren har  mulighet til å unngå, kan de fritas om kontrakten direkte er knyttet til det enkelte anlegget.
Det er konsesjonærenes plikt å levere konsesjonskraft dersom ikke annet går fram av konsesjonsvilkårene. Spørsmålet er om konsesjonæren kan være pliktig til å levere konsesjonskraften fra et annet kraftverk enn det som er ute av drift, eller kjøpe kraft i markedet for å overholde sin leveringsplikt. 
Bergen Tingrett har gitt produsenten medhold, men saken er anket.
En senorrådgiver fra Nord Pool Spot informerte om deres historie og hva som er deres arbeidsområde.
Markedskraft, Ishavskraft og Axpo Nordic fortalte om sin virksomhet og omsetning av konsesjonskraft.
Direktør i Statnett, Bente Hagen, hadde et innlegg om kraftsituasjonen, nettutvikling og forsyningsikkerhet i Norge og EU
Hun startet med å informere om planer for store kabelutbygginger til utlandet. Dette vil gi oss tilgang til et stort marked for vår «grønne» kraft.
Vi må være en del av EU-systemet. Samarbeidet i Norden og EU har gitt store gevinster. Kabler knytter oss sammen, og vi har felles kraftbørs. Vårt sentralnett er mer enn godt utnyttet. Samarbeidet skal gi Europa en effektiv krafthandel, noe som vil føre til mer sentraliserte beslutninger. Dette vil ha betydning for hele kraftbransjen, også for Selbu Energiverk. Vi må så langt det er mulig være forberedt på at eksterne beslutninger både nasjonalt og internasjonalt vil være avgjørende for fremtiden til både små og store energiselskaper.
EU må samordne hensynet til konkurransedyktighet, forsyninggssikkerhet og klima.
Neste steg mot en Energiunion er blant annet å investere i infrastruktur og etablere markeder. Hagen avsluttet med å si at lovverket må sikre at grenser ikke stenges ved knapphet på kraft. Da etableres det nasjonale ordninger som undergraver hensikten med et Europeisk kraftmarked.
En avdelingsdirektør ved NVE snakket om regler og erfaringer med ny vannkraft og kommunenes rett til å ta ut konsesjonskraft.
Han startet med å fortelle at vi er i ferd med å nå målet, som er vedtatt i forbindelse med elsertifikatordningen, om utbygging av 26,4 TWh fornybar kraft. Det meste av dette bygges ut i  Sverige.
Vi bør utnytte allerede utbygde ressurser ved opprusting av gamle kraftverk. Det foreligger mange søknader på utbygging av småkraftverk i Norge, men det er mangel på nettløsninger. Det er også gitt langt flere konsesjoner på vannkraftutbygging enn det som er bygd ut.
Alle konsesjoner som ble gitt etter vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven, har vilkår om konsesjons-avgifter og konsesjonskraft. Dette beregnes med utgangspunkt i kraftgrunnlaget etter en formel basert på fallhøyde og regulert vannføring. Om kraftselskapene får økt produksjonen i samme anlegg, vil dette dermed ikke påvirke kommunenes inntekter.
Konsesjoner gitt etter vannressursloven for elvekraftverk med årsproduksjon over 40 Gwh, blir pålagt avgifter. Det nyeste kraftanlegget som er utbygd i Selbu, er Usma, som har en beregnet produksjon på 37 GWh.
Sekretariatet fulgte opp samme tema som NVE. Han sa at det store bildet er at ny vannkraft ikke gir ny konsesjonskraft. Mange land er interessert i den norske modellen der kommunene får noe igjen for naturinngrepene. Denne ordningen er viktig for å få positive vedtak i kommunene for nye utbygginger.
Det er et komplisert regelverk som hverken konsesjonssøkere eller kommuner kjenner. Det anbefales derfor at kommuner med nye utbyggingssaker krever spørsmålet om konsesjonskraft utredet som en del av konsekvensutredningen.
Ved utvidelser av gamle kraftverk der det foretas store investeringer, blir individuell selvkostpris vesentlig høyere, og kommunene har ikke krav på økt konsesjonskraft.
Vi fikk presentert et eksempel fra Hemsil der E-CO Energi skal utvide et kraftverk der konsesjonen er fra 1957. Prisen på kommunenes konsesjonskraft vil øke fra 13,11 øre /kwh til 21, 2 øre /kWh uten at de får økt konsesjonskraftmengde. Når innmatingskostnaden legges til, vil de da gå i minus på uttak av konsesjonskraft. Det er mulig å inngå frivillige avtaler med utbygger. I denne saken ville ikke ECO det, og dermed sa kommunene nei til utbyggingen. Saken ligger nå i departementet.
Etter at konferansen var over, var det styremøte og generalforsamling i Kommunekraft AS. Der er jeg representant fra LVK, og siden jeg nå går ut av politikken, fortsetter jeg heller ikke i dette styret.

Fredag startet dagen med møte i administrasjonsutvalget. Der behandlet vi årsmelding og regnskap i tillegg til å vedta innstilling  til kommunestyret på ny rådmann. Denne ble enstemmig.
Etter å ha hatt noen uformelle samtaler med saksbehandlere og besvart noen eposter, dro jeg til Selbutunet der det var innkalt til møte i nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan.
Der startet møtet med gjennomgang av delegerte saker. Det er stort sett søknader om motorferdsel, der «kurante saker» er delegert til forvalter. Som vanlig ble det stilt spørsmål ved noen av tillatelsene, og et par merknader fra en enkeltrepresentant ble tatt med i referatet.
Med unntak av en vedtakssak, ble alle enstemmig. Sametingets representanter forslo å først gi adgang til utleie av båt i Nedre Drøitjern fra 15. juli, mens flertallet sluttet seg til innstillingen der det ikke var noen begrensninger i tid. Dette var en søknad fra Selbu Fjellstyre, og båt vil bli plassert ved tjernet fra 2016. Det ble enighet om å evaluere tiltaket etter to år.
Vi behandlet Meråker Bruk sin forvaltningsplan for motorferdsel i nasjonalparken, en søknad om oppsetting av ny utedo ved Prestøyhytta og en forlengelse av en tillatelse av frakting av vilt i Sylan landskapsverne- område. Alle disse sakene fikk positive vedtak.
En søknad om utlegging av klopper til et hytteområde ble ikke imøtekommet. Etter befaring i området, får styret saken til ny behandling.
Jeg rakk innom kontoret en tur, før jeg prioriterte å delta på besteforeldrekaffe i barnehagen. Det har jeg hatt alt for lite tid til, og derfor setter jeg stor pris på å kunne være med. Flinke barn sang for oss, og vi fikk servert kaffe og kaker.

Tidlig i vår fikk jeg en kasse med jord, noen poteter og gjødsel fra Selbu Bondelag. Kassen er merket med «Ingas lille potetåker», og det skal være komkurranse om hvilken ordfører som får den største avlingen. Potetene har jeg nå hatt  heime for groing, og lørdag ble de satt i kassen som står foran rådhuset.
Pinseaften var våt og kald, og med vond rygg valgte jeg å være heime og fyre i ovnen til «bestefar», datter og barnebarn kom heim fra grilling ved sjøen.
Ei trivelig helg med besøk og samvær med mange i familien verdsettes høyt i ei tid med mange viktige saker på timeplanen.

I kommende uke skjer det noe hver kveld. Jeg ser spesielt fram til å delta på åpningen av Norsk Fjernsynsmuseum og rulleskiløypa på Selbuskogen Skisenter.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: