17.mai

Selv om det var en ekstra fridag i inneværende uke, har det vært travelt med møter og forberedelser til 17.mai. Tross regnvær, ble det en tradisjonell og fin markering av nasjonaldagen.

Uken startet med tur til Trondheim der det var generalforsamling i TrønderEnergi. I tillegg til ordinære generalforsamlingssaker informerte konsernsjefen om status og veien videre for selskapet.
Energibransjen har gått fra forvaltning til forretning, og fornybarsamfunnet gir mulighet for de som tør. Han sa at Trønderenergi har eiere som er opptatt av lønnsomhet, vekst og verdiskapning.
Alle forslag til vedtak fikk enstemmig tilslutning.
Mandag kveld ble brukt til gjennomgang av post, og forberedelser til nye møter.

Tirsdag morgen kom en journalist fra Selbyggen for å intervjue meg om ungdomsundersøkelsen vi har gjennomført på Selbu videregående skole og ungdomsskolene i Selbu og Tydal. Jeg ble spesielt bedt om å si noe om mobbing. Selv om det er en bedring fra forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, er en som mobbes, en for mye.
Dagen var planlagt  brukt til å forberede 17.maitaler. Det ble det ikke tid til før langt over lunsjtid.
I det siste har jeg nesten ikke hatt tid til å være på kontoret, og derfor hadde jeg samtaler med flere saksbehandlere og rådmannen. Varaordfører og tre andre medpolitikere kom innom en tur, og sakliste til kommune- styremøtet ble satt opp i samarbeid med sekretær.
Kommunens styringsgruppe for kommunereformen  har planlagt et nytt folkemøte i samarbeid med Tydal. I forrige folkemøte hadde  lokale representanter fra alle partier i kommunestyret innlegg om temaet. Denne gangen ønsket vi eksterne innledere, en som er for reformen og en som er imot. Det er ingen problemer å finne noen som er sterkt kritiske, men det viste seg helt umulig å få avtale med en som er positiv til reformen. Vår prosjektmedarbeider har vært i kontakt med departementet og andre som har deltatt i utredningsarbeidet, men ingen har anledning til å delta. Høyre sin representant i formannskapet, har tatt kontakt med partimedlemmer, men med samme resultat. Så stor betydning som denne reformen ser ut til å ha for regjeringen, mener jeg det er berettiget å stille spørsmål ved om de kanskje ikke våger å møte dyktige skeptiske innledere.
Vi har nå bestemt oss for å utsette møtet til høsten, og da får vi se om det fremdeles er «for travelt» for de som er sterke pådrivere for å få endret kommunegrensene.
Peder Morset folkehøgskole har bygd et «langhus» som  skulle åpnes tirsdag kveld. Dit ble jeg invitert, og sto for åpningen ved å sage over en stokk. Deretter fikk vi sammen med elever og ansatte god mat. Det var ei fin kveldsstund med trivelig prat med elever og ansatte. Langhuset kan brukes av alle, og dit vil vi helt sikkert ta med barnebarn på tur.

Onsdag var det temamøte om kommunereformen i Værnesregionen. Regionrådet med varamedlemmer og rådmenn i deltakerkommunene var invitert til Stjørdal rådhus.
Marte Winsvold fra Institutt for samfunnsforskning ved univertsitetet i Oslo hadde første innledning om lokaldemokratiske utfordringer og muligheter knyttet til kommunesammenslåinger.
Mange synes det er merkelig at Regjeringen kaller dette en demokratireform. Innlederen sa at de ikke mener at det blir mer nærhet mellom velgere og politikere, men at makt flyttes fra stat til kommuner.
I Norge er folk stort sett fornøyd med lokaldemokratiet uavhengig av kommunestørrelse, men det er trolig andre forventninger til kontakt med politikere i store kommuner enn i små,der mange kjenner politikere personlig.
Undersøkelser etter kommunereformen i Danmark viser at innbyggerne opplever en svekkelse av lokaldemokratiet.
Etter en sammenslåing er det viktig for innbyggerne at alle deler av den nye kommunen blir godt representert i styrende organer. Nominasjonsprosessene vil gjerne endre seg slik at det legges stor vekt på geografi. Det vet vi fremdeles betyr mye i flere av de kommunene som ble sammenslått for 50 år siden.
På grunn av «svekket»  identitet kan det bli redusert engasjement, men på lang sikt bruker folk stemmeretten slik de gjorde tidligere.
Winsvold stilte spørsmål ved om lokaldemokratiet kan bli bedre i store kommuner. Det vil bli flere heltidspolitikere og  flere formelle deltakelseskanaler, noe som er mer forpliktende enn uformell kontakt. Kjennskap og vennskap vil bety mindre i en stor kommune. Kan det bidra til større likhet i avgjørelser? I Oslo er det nesten ikke privatpersoner som tar kontakt med politikerne. Partiene blir viktigere og partiforskjellene større.
Det er mulig å opprette kommunedelsutvalg som et avbøtende tiltak i forhold til svekket lokaldemokrati. Det finnes flere typer nærdemokrati- organer. Det kan for eksempel være rådgivende komiteer, foreningsbasert lokalutvalgsmodell eller organ med delegert myndighet. I Norge er det kun Oslo som har organer med delegert beslutningsmyndighet og budsjett- ansvar.
Det er tre faktorer som spiller stor rolle for hvordan nærdemokratiorganene fungerer:
Påvirkningsmulighet – rådgivning eller beslutningsfatning.
Rekruttering – valg, utpeking eller selvrekruttering.
Grenser –  hele kommunen eller bare deler.
I Danmark har de lang erfaring med rådgivende utvalg. Dette er tematiske og tidsbegrensede utvalg som kommuneledelsen setter ned og vurderes som en god modell for innvolvering.
Både representanter fra departementet og fylkesmannen uttaler at interkommunalt samarbeid i stor utstrekning ikke er liv laga. Windsvold fortalte at det i Danmark har blitt mer interkommunalt samarbeid etter kommunesammenlåinger.
Det er interessant å høre om muligheter for «et plaster på såret» ved en kommunesammenslåing, men jeg kan fremdeles ikke forstå hvorfor vi først må svekke lokaldemokratiet og dernest etablere nye organer for å rette opp det vi har «revet ned». Ingen har hittil fått meg til å forstå at demokratiet blir mer skadelidende ved interkommunalt samarbeid enn ved omfattende kommunesammenslåinger.
I Nord-Trøndelag har fylkesmannen foretatt en innbyggerundersøkelse i alle kommuner. Denne fikk vi presentert. Nordtrønderne er like mye positive som negative i synet på kommunereformen. De er opptatt av reformen og ønsker å bli involvert. Stort sett er alle fornøyde med kommunens tjenester i dag.
Innbyggerne fikk også spørsmål om hvilke kommuner det er mest fordelaktig å slå seg sammen med.  For Stjørdal ga dette følgende resultat:Malvik 37 % , Meråker 24 %, Levanger 11 %, Frosta 8 %, Selbu 6% , Tydal 3 % og Verdal 1 % og vet ikke 10 %.
Stjørdalingene gir her et klart uttrykk for at kommunene i Neadalen ikke er særlig interessante partnere.
Malvik har gjennomført en egen undersøkelse som de informerte om. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag valgte å ikke ta initiativ til en felles innbyggerundersøkelse på grunn av at flere kommuner allerede hadde gjennomført dette på egen hånd.
Rådmann i Tydal, som er nestleder i arbeidsutvalget i Værnesregionen (VR), presenterte sammen med fungerende sekretær et utkast til grunnlag for evt. etablering av Værnes kommune med utgangspunkt i Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Arbeidsutvalget har laget utkast til denne felles utredningen, og i  tillegg må selvsagt hver enkelt utrede ut ifra egen situasjon.
I grunnlagsdokumentet er det tatt inn faktatall og prognoser for blant annet befolkningsutvikling og kommuneøkonomi. Dette er interessante sammenligninger, og Selbu har lav gjeld i forhold til de fleste andre. Siden driftsresultatene fra 2013 ligger til grunn, kommer vi dårlig ut ved sammenligning av driftsresultat.
Denne felles utredningen gir medlemskommunene mulighet til å «speile» sin egen utredning.
Representanter fra begge fylkesmennene informerte om sine forventninger til kommunenes arbeid med kommunereformen. De sa at dagens kommunestyre bør overlate et beslutningsgrunnlag til nye politikere. Det «nødvendige» kunnskapsgrunnlag bør foreligge til 31.12.15, og våren 2016 skal være  beslutningsfase. Det forventes at vi skal rette blikket mot framtidsbildet i stedet for dagen i dag, og at vi skal bruke et «trøndelagsblikk» og fatte våre beslutninger ut fra det som gjør regionen mest mulig slagkraftig og konkurransedyktig.
Jeg gjentok, som jeg ofte har gjort tidligere, min skepsis til stortingsflertallets framdriftsplan med nye politikere. Det er tydelig at mange ikke har erfaring fra kommunepolitikken. Den største og viktigste avgjørelsen som skal tas for egen kommune, må en ha nok tid til å forberede. I denne som i andre saker, er det bestående det tryggeste valget. Med det hastverksarbeidet som det legges opp til, undres jeg på om stortingsflertallet virkelig har tro på at det vil skje vesentlige frivillige sammenslåinger.
Etter at samlingen i Værnesregionen var over, møtte administrasjons- utvalget i Selbu tre søkere til rådmannsjobben for nye intervju. Vi ble etter intervjuene enig om å innstille en kandidat til jobben, og endelig vedtak skal fattes av kommunestyret i maimøtet.

Torsdag var fridag, og fredag hadde jeg også planlagt å være heime. Først på dagen fikk jeg være bestemor siden barnehage og skole var stengt, men ettersom talene til 17. mai ikke var ferdigskrevet, dro jeg til kontoret og var der til sent på ettermiddagen. Vanligvis planlegger jeg innlegg og taler i god tid, men det har vært en ekstra travel tid med rådmannsansettelse og kommunereformutredning som kommer i tillegg til at det normalt er mange møter i mai.

Lørdag gjorde jeg avtale om å overlevere medalje til en krigsveteran som ikke deltok i markeringen den 8. mai. Vi fikk ei trivelig stund sammen i heimen hans. På veggen i stua hang flere diplomer og medaljer som han tidligere hadde fått for sin innsats under krigen.

Søndag var det 17.mai, og dagen startet med gudstjeneste i Selbu kirke, før et felles barnetog for hele bygda gikk derfra forbi eldreboliger og sykehjem før alle samlet seg utenfor rådhuset. Der var det korpsmusikk og sang i tillegg til at jeg holdt tale.
Vi dro deretter til vår egen krets, Selbustrand, der det også var gudstjeneste før «hele kretsen» samlet seg i Breidablikk. Der fikk vi være sammen med barnebarn som går i barnehage og på skolen. De bidro med underholdning fra scena og deltok i leker ute.
På kveldstid gikk folketoget fra Gimle til kirken. Der valgte jeg å gå sammen med MOT. Selv om det regnet, deltok mange i toget, men som vanlig sto enda flere tilskuere langs vegen.
Ungdomslaget Lauvsprett deler ut pris til beste innslag i toget, og i år vant «Plenklipperlaget».
Selbu Teaterforum arrangerte så en festkonsert i Selbu kirke. Den var fantastisk flott. Mange musikk- og sangnummer ble knyttet sammen av fire skuespillere som fortalte om norgeshistorien der deler hadde tilknytning til Selbu. Vi har mange dyktige aktører, og ekstra moro er det å se at nye yngre krefter kommer med. Jeg holdt min andre tale for dagen, og programmet ble avsluttet med at vi sammen sang «Ja, vi elsker». Takk til arrangør og aktører for en fantastisk sterk og fin avslutning på en lang men trivelig dag.

Kommende uke er hver dag stort sett fyllt opp med avtaler, men mandag er timeplanen «blank», og da velger jeg å starte litt senere enn vanlig på kontoret.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: