LVK – landsmøte og «innlandsmøte».

Denne uken har det gått i ett med reiser og møter, og torsdag og fredag dagene var også timeplanen fullt belagt.

Torsdag morgen startet landsstyremøtet i LVK. Det består av en representant fra de fleste fylkene i landet. Sekretariat er advokatfirmaet Lund & Co.
Første post på programmet var presentasjon av nye hjemmesider. For medlemmer og styret er det egne områder som krever passord.
Regnskap og årsmelding sto på agendaen. Disse ble enstemmig vedtatt og underskrevet av alle i styret.
Hvert år er det sommermøte for styret. I år skal dette avvikles i Berg kommune på Senja. Det er anledning til å ha med ledsager, som får tilbud om omvisning mens vi har møte.
Styremedlem fra Troms viste bilder fra Senja og informerte om programmet. Dette finner sted i juni, og selv om mye av tiden går med til møte, er en dag avsatt til utflukter og aktiviteter i nærområdet.
Annethvert år er det landsmøte i LVK. Der kan alle medlemskommunene delta med flere representanter. Dette skal i år avvikles i Kristiansand i august, og program til møtet ble drøftet i styret. En programkomite fikk delegert myndighet til å legge endelig program ut ifra signaler som ble gitt fra landsstyrerepresentantene.
Landsstyret har tidligere bedt om utredninger av kommunereformens konsekvenser for medlemskommunenes kraftinntektekter. Både delutredning 1, som omhandler konsekvenser for kommunene, og delutredning 2 med konsekvenser for fylkeskommunene er ferdige. Sekretariatet er nå i gang med delutredning 3 om deling av kommuner og avtaler.
Mange saker som har betydning for vasskraftkommunene, står på den politiske dagsorden. Det er blant annet vannforvaltningsplaner, Scheelutvalgets innstilling om skatt og Reitenutvalgets innstilling om nettstruktur.
Flere uttalelser ble vedtatt og skal oversendes sentrale politiske myndigheter.
Lederen orienterte fra medlemsmøter som han har deltatt på i de ulike fylkene. Den 6. mai kommer han til Selbu der de aller fleste medlemskommunene i Sør-Trøndelag vil være til stede.
Dette er første gang siden jeg ble med i styret at lederen kommer på medlemsbesøk, og det var bare positive tilbakemeldinger fra alle som hittil har hatt medlemsmøter.
På flyet heim leste jeg deler av årsmeldingen for kommunen. Når det gjelder økonomien, er det en enormt stor forbedring. Dette hadde ikke vært mulig uten lojale, ansvarsbevisste ansatte som har gjort en fantastisk god jobb. Politiske vedtak og gode styringsverktøy har liten verdi om ikke den enkelte ansatte tar sin del av ansvaret.
Ennå gjenstår det noen tøffe tak for å stabilisere driften, men den snuoperasjonen som er gjennomført, kan hele organisasjonen være stolte av.
Vi er en av få kommuner som ikke har svikt i skatteinntektene. Dette skyldes et nøkternt skatteanslag når vi vedtok budsjettet.  Regjeringen valgte ikke å kompensere denne skattesvikten som trolig delvis skyldes reduksjon i formuesskatten, som kommunene har en andel av. Mange kommuner forventer nå at det kommer en kompensasjon i revidet nasjonalbudsjett som legges fram i mai. Arbeiderpartiet vil forslå dette. Med de velferdskutt som kommunene måtte ta på grunn av redusert skatte- inngang i 2014, og reduserte overføringer i 2015, bør stortingsflertallet forstå hvor alvorlig situasjonen er for mange kommuner.
Det er noen anmerkninger fra revisjonen til regnskapet vårt som selvsagt rettes opp gjennom sak til kommunestyrets møte i mai.
Det ser ut til at tjenestenivået stort sett er opprettholdt. Selvsagt er det mange områder vi skulle ha ønsket å styrke. Kommunestyret fordeler de rammene vi har disponible i budsjettet hvert år. Prioritering av midler er gjenstand for politiske diskusjoner, men i mine to perioder, er det aldri vedtatt utvidelse av de rammene rådmannen har anbefalt. Det har vært  et forbilledlig godt samarbeid om ansvarlige budsjettvedtak.
I årsmeldingen er det en aldersfordelt oversikt over utvikling i folketall. Antall barn under 1 år er langt lavere i 2014 enn det var i 2008, men aldersgruppen 6 – 12 år holder seg stabil. Dette er sannsynligvis et resultat av at flere flytter «heim igjen» når deres barn skal begynne på skole, og bekrefter at ikke bare  fødselstall kan legges til grunn når en skal vurdere framtidig  behov for skole og barnehage.
Jeg kom ikke igjennom hele dokumentet før landing på Værnes, men det er håp om noen ledige kveldsstunder over helga.

Fredag var det møte i fylkeshuset i Trondheim. Etter at Blilyst, som var et utviklingsprogram for innlandskommunene, ble avsluttet, har fylkeskommunen invitert innlandskommunene til møter med tema som er spesielt aktuelle for oss.
Etter at leder i komiteen for regional utvikling hadde ønsket velkommen, innledet direktør for Innovasjon Norge (IN) Sør-Trøndelag om prosjekter, programmer og virkemidler.
Hun startet med å si at det ikke er så store forskjeller i utfordringer mellom kyst og innland. På kysten er det bare noen få av kommuene som drar nytte av havbruk. Størst er Hitra og Frøya i tillegg til Ørland og Bjugn i mindre skala.
Når oljen «avtar» må vi gå fra en oljeavhengig økonomi over til en grønn bærekraftig økonomi. Vi må  øke produktiviteten i det vi allerede holder på med.
Innovasjon Norge sin overordnede oppgave  er å realisere økt verdiskapning. Det krever flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Deres erfaringer viser at de fleste lykkes bedre med  samarbeid i næringsklynger.
Det finnes ingen spesielle virkemidler for innlandet. Bare ved bruksutbygging i landbruket får Røros, Tydal og Holtålen litt mer tilskudd enn i de andre kommunene i fylket. Store deler av IN sitt engasjement i innlandet, går til landbruket, der det ble påpekt en alt for liten interesse for nye ideer. Nyheter i landbruk har lavere terskel for å få støtte enn andre næringer.
De regionale utviklingsmidlene IN får fra fylkeskommunen, er øremerket distriktene, og generelt stilles det større krav til prosjekter i Trondheim enn i distriktene, men det må være «varig» verdiskapning.
Det finnes gode eksempler på noen spesielle prosjekter. Blant annet fortalte hun om utvikling av  dataspill i Oppdal. Rørosmat ble trekt fram som eksempel på forbilledlig samarbeid, noe som er spesielt viktig og ofte avgjørende for støtte fra IN.
Kombinasjon mat og reiseliv ser ut til å være noe som bør videreutvikles. Statistikk viser at en stor del av turistene kommer hit på grunn av mat.
Følgende kriterier er viktige når IN vurderer søknader:
* Nyhetsgrad og innovasjonshøyde
* Vekstpotensial , gjerne internasjonalt
* Miljøeffekt
* Verdiskapning i Norge
* Gjennomføringsevne – teamet
I tillegg er det avgjørende at IN sine midler er utløsende for prosjektet. Nostalgiske argumenter kan ikke være det eneste argument for å søke midler. Det er ikke nok å ville bevare noe bestående som sliter med å få positive resultater. I slike tilfeller kan imidlertid IN gi råd for å få nyskaping i bedriften.
Det andre temaet som sto på agendaen, var kompetansemuligheter og utfordringer. Der var jeg bedt om å innlede, noe jeg gjorde med presentasjon av næringslivet i kommunen. Med bakgrunn i dette fremhevet jeg verdien av å ha en videregående skole med linjer som er relevante for kommunen og privat næringsliv. Ressursenter og tverrfaglig opplæringskontor er viktig å ha i dalføret for å få økt og formalisert kompetanse på mange områder.
Jeg trakk også fram høyere utdanning og behovet for å knytte kontakter mot utdanningsingsmiljøet i Trondheim.
En ordfører til var bedt om å innlede om samme tema. Det var ordfører i Meldal, som startet med en overordnet samfunnsbetraktning. Han ønsket å utfordre en «lov» om at det er store enheter som løser det meste, og som er robuste nok til å møte utfordringer. Som eksempel trakk han fram politi, post, tannklinikker og kommuneadministrasjoner. Vi bruker ofte denne «loven» sjøl, men ikke minst blir den brukt av sentrale myndigheter.
I mange tilfeller kan det være slik at store enheter er en fordel, men vår oppgave må være å sørge for å få fram når det ikke gjelder.
Han sa at dersom denne «loven» gjelder, kunne vi avslutte møtet å gå heim. Tror vi på denne «loven» er det ekstra vanskelig å skaffe kompetanse til kommunene, og han utfordret fylkeskommunen på å være inspirator og spre informasjon om små enheter/små miljøer som lykkes!
Viljen til å dele kunnskap mente han var viktig i tillegg til å tiltrekke oss kunnskap. Det er jeg helt enig i. For meg betyr det mye å møtes på denne måten og få informasjon om hva de andre lykkes med.
Også fra Meldal ble det understreket at det er av avgjørende betydning å bevare videregående skole i kommunen.
Jeg kjente godt igjen denne «loven» som ble beskrevet. Skal små enheter være liv laga, må alle være langt mer bevisste på hvordan ting kan løses innenfor dagens strukturer enn å gi opp og tro på at alt blir bedre med større enheter.
Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal er med i en Nasjonalparken næringshage. En ansatt der fortalte om prosjektet Talentverket som kobler næringsliv og ung kompetanse. Hun var positiv og entusiastisk og sa at de hadde «bestemt seg for» at dette skulle gå bra.
I hennes innlegg kom det ingen klager på rammevilkår, manglende oppfølging og handling fra det offentlige eller påpeking av feil som er begått. Hun fokuserte på mulighetene for bedriftene når de først innså at det var viktig med kompetanse og knyttet kontakt med studenter. De hadde erfart at det var enkelt å få studenter til bedriftene.
Til slutt i hennes innlegg viste hun til eksempler på nyansettelser, som var et resultat av studentprosjekter i bedrifter,  og sa at deres mål var å klare seg sjøl økonomisk gjennom salg av tjenester.
Røros Næringshage omfatter flere kommuner i fjellregionen. En ansatt der informerte om deres arbeid blant annet med kartlegging av formal- kompetanse og erfart kompetanse. Gjennom en slik omfattende kartlegging vil de ha et godt grunnlag for å finne ut hva det bør satses på av utdanning og kompetanseheving.
I deres region var helse og omsorg, varehandel og industri og bergverk utsatte områder. Dette er trolig ikke helt forskjellig fra de andre innlandskommunene i fylket.
Dette var et nyttig møte med et nettverk som er meget relevant for utviklingen i egen kommune, og vi ble enige om å treffes igjen etter ferien. Fra Selbu konkluderte vi med at det vil være svært nyttig for oss å bli med i en næringshage. Disse er organisert som aksjeselskaper, og flere enn kommunene er eiere av selskapene.
Fredag kveld hadde jeg planlagt å dra på korpskonsert, men med en så hektisk uke, var det dessverre for lite energi igjen til å komme «opp av godstolen». Korpset sliter med rekruttering, og jeg har deltatt flere ganger på fine konserter og trivelige sammenkomster. Håper at mange møtte opp også denne gangen.

Søndag var en fantastisk fin dag, og jeg benyttet anledningen til å gå traseen for årets ordførertur. Den skal gå i området der jeg er født og oppvokst, men mye er forandret siden jeg gikk tur der. Derfor var det nødvendig med en rekognoseringstur til Nessøra, som er målet i år. Turen vil finne sted den 15. juni, og jeg håper på fint vær når vi skal drikke kaffe sammen nede ved sjøen.

Kommende uke er heldigvis ikke så travel. Med avlysing av avtale på tirsdag, ble det til og med litt tid til å være heime og gjøre private ærend. Fredag skal jeg selvsagt delta på feiringen av 1. mai, som vil skje på tradisjonelt vis sammen med Tydal.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: