Møter og UKM.

I forrige uke var det få møter på grunn av vinterferie i skolen. Denne uken har timeplanen vært fullt belagt, og onsdag kveld var jeg til stede på lokalmønstring i UKM 2015.

Mandag deltok jeg på styremøte i Trønderenergi. Bedriftsforsamlingen blir endelig nedlagt i ekstraordinær generalforsamling i mars, så dette er det siste styremøtet for min del. Flere interessante saker sto på dagsorden, og derfor prioriterte jeg dette møtet.
Mandag kveld var det tid for forberedelser. Med store saker både i kommunen og i Værnesregionen, var det mye å gå igjennom.

Tirsdag startet vi formannskapsmøtet med det årlige besøket av lensmann i Selbu og Tydal.
Det har vært få forbrytelser de senere årene, og en reduksjon også fra 2013 til 2014. I 2012 – og 2013 var det mange narkotikasake . Lensmannen hadde da  sterk fokus på dette i disse årene, og for 2014  er det bare fem slike saker.
I fjor hadde de det høyeste antall kontrollerte kjøretøy, og det har resultert i mindre klager på «uvettig» kjøring på kveldstid i sentrum.
Dette er positive tilbakemeldinger, og jeg er ikke i tvil om at lokal tilstedeværelse har betydning for et lavt antall lovbrudd.
Før vi avsluttet samtalen med lensmannen, snakket vi litt om politireformen. Fremdeles vet vi ikke hva som vil skje med kontoret i Neadalen, men jeg håper selvsagt at det vil bestå.
I planutvalget sitter de samme medlemmene som i formannskapet. Der var det som vanlig mange referatsaker med tillatelser og avslag på søknader om motorferdsel og noen byggesaker.
Den første vedtakssaken var en klage fra fylkesmannen på fradeling av boligtomt. Vi holdt fast på vårt vedtak etter plan- og bygningsloven. Det samme har hovedutvalg for samfunnsutvikling gjort etter jordloven. Saken går nå derfor til en settefylkesmann som fatter endelig vedtak.
Det er dårlig dyrkajord som foreslås brukt til boligformål, og når vi vet at store områder bygges ned i mer sentrale strøk, virker det meningsløst å få nei til denne søknaden. Vi ønsker nye innbyggere, og da må vi strekke oss langt for å tilrettelegge for tomter der folk ønsker å bo, samtidig som vi tar hensyn til å bevare god dyrkajord.
Reguleringsplan for et bygdanært hyttefelt ble vedtatt lagt ut på høring, mens forslaget på reguleringsplan for boligområde Botn-Dyrdalslia, ble sendt tilbake med oppfordring om å ta ut et punkt om rekkefølgebestemmelse for veg utenfor planområdet. Vi tar sikte på å behandle dette på nytt den 10.mars.
I dette boligområdet, som ligger i sentrumskretsen, planlegges det 46 nye eneboligtomter og inntil 10 rekkehus/kjedede eneboliger.
Plansjefen orienterte til slutt i møtet om status for arealplanen etter flere administrative forhandlingsmøter med fylkesmannen. Det siste møtet skal avvikles kommende fredag, og da får vi en oppdatert oversikt på hvilke innsigelser som gjenstår. Planen er vedtatt i kommunestyret med vedtak på hva vi skal megle på, så fremdeles er vi ikke kommet i havn. Det som så langt ikke er avklart, gjelder fritidstomter, og innsigelsene er fra miljø og reindrift.
Etter lunsj satte vi møte i formannskapet. USS (Utmarkskommunenes Sammenslutning) sin uttalelse til rapporten om forenkling av utmarksforvaltningen sto som referatsak. USS går i mot forslaget i rapporten om representasjon fra grunneiere og bruksberretigede i de nye utmarksstyrene. Dette er vi uenige i, og vedtok derfor å sende en egen høringsuttalelse der vi støttet forlaget fra USS med unntak av dette punktet som vi formulerte et eget avsnitt på.
Kommunen har hatt eiendomsskatt på verker og bruk i mange år, og siste alminnelige taksering skjedde i 1987. I følge eiendomsskatteloven skal det tas retaksering hvert tiende år, men dette er ikke gjennomført.
I formannskapet fikk vi fremlagt liste over nye takster med beregnet eiendomsskatt. Det er den valgte takstnemnda som skriver ut skatten, og eventuelle klager skal behandles av takstnemnd og videre av overtakstnemnd om klagen ikke tas til følge i første innstans.
Mange får vesentlige økninger, noe som er naturlig ettersom det er så lenge siden forrige taksering. Formannskapet har klagerett, men har ingen rolle ved fastsettelse av takstene.
En utbyggingsavtale og nye betalingssatser/gebyrer for brann og feiing ble enstemmig vedtatt.
Rådmannen hadde innstilt på å avslå tilbudet om å overta forvaltningsansvar for verneområder i kommunen, noe vi sluttet oss til. Nasjonalparkstyret forvalter Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og sa i sitt siste møte ja til å forvalte naturreservatet Prestøyan / Stråsjøen i Selbu.
Høringsuttalelse til frivillighetserklæringen ble vedtatt i tråd med forslag fra styret i frivilligsentralen, og formannskapet sluttet seg til instilling fra administrasjonsutvalget på at vi skal søke ekstern bistand ved ansettelse av rådmann. Dette vedtaket er fattet i henhold til § 13 (hasteparagrafen) i kommuneloven, siden det ikke er møte i kommunestyret før i siste halvdel av mars.
Helt til slutt i møtet fikk vi fremlagt regnskapstall for 2014. Disse viser en stor forbedring fra i 2014. Det er uten tvil gjort et godt arbeid i hele organisasjonen for å kunne få et så godt resultat. Formannskapet ba rådmannen formidle takk til alle ansatte.
Etter at jeg kom heim, tok en journalist i Selbyggen kontakt for å få informasjon om gjerdesaken i Skarvan og Roltdalen, som ble diskutert i siste møte i nasjonalparkstyret.

Onsdag gikk turen til Stjørdal der det var invitert til temamøte om barnevern i forkant av regionrådsmøte.
Fra kommunene møtte representantene i regionrådet og medlemmer i den politiske nemnda for barnevern i Værnesregionen.
Etter at rådmannen i Stjørdal hadde ønsket velkommen, startet ansvarlig for barnevernet hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag det faglige programmet med å informere om en evaluering som er igansatt.
Fylkesmannen har vært pådriver for å få interkommunalt samarbeid om barnevern på grunn av små sårbare fagmiljø i mindre kommuner. Alle de sju eksisterende interkommunale barnevernstjenester omfattes av evalueringsprosjektet som Telemarksforskning utfører på oppdrag fra fylkesmannen.
De skal innhente informasjon fra toppledere, administrativt og politisk, i kommunene, fra ansatte i barnevernstjenesten, fra samarbeidspartnere ( skoler, barnehager, PPT, Bufetat, politi og kommunal psykiatritjeneste), og fra brukere.
Han sa at det kan synes som om det er et misforhold mellom forventninger til tjenesten etter ny organisering, og det en får igjen. Det stilles da spørsmål ved om det er gjort et godt nok forarbeid.
Ingen tvil om at interkommunalt samarbeid har ført til styrking av fagmiljøet med mange ansatte og mulighet til faglig spesialisering.
Det har vært fokus på å bygge felles kultur. Hva med økonomistyring og forutsigbarhet? Hva med forholdet mellom vertskommune og andre samarbeidskommuner? Dette er spørsmål vi forhåpentligvis får svar på når evalueringsrapporten skal leveres i løpet av januar 2016.
Ansvarlig for barnevern hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag fikk deretter ordet.
FM i Nord-Trøndelag har tilsynet med Værnesregionen barnevern. Han startet med å si at interkommunalt samarbeid ikke er en garanti for at tjenesten er god, men gir en bedre mulighet til å bli god enn om tjenesten er liten. Eks. Midtre Namdal samkommune som ble anmeldt av fylkesmannen, og som har fått bot for fristoverskridelser.
Barnevernet kan ikke gjøre alt alene. Nettverket, blant annet foreldre, andre nærpersoner, skole, barnehage, lag og organisassjoner, må mobliseres.
Værnesregionen har fristoverskridelser. Det brukes mye penger på barnevern, noe som er nødvendig, men det handler ikke bare om penger, minst like mye om organisering, ledelse og styring. Midtre Namdal samkommune bruker i dag dobbelt så mye penger som for to år siden.
Oversikt over fristbrudd i kommunene i Værnesregionen ble framlagt. Det er nesten ingen slike brudd for Selbu, men mange avvik totalt i tjenesten. Værnesregionen er nå nede på 22 % fristbrudd som er en klar forbedring fra tidligere år.
Det er en klar tendens til at saker blir mer komplekse med flere «syke» barn i barnevernsinstitusjoner, barnevern og psykiatri.
Bufetat bygger ned sin virksomhet, noe som fører til større oppgaver og mer ansvar til kommunene. I tillegg er egenandelene for kommunene til barnevernsinstitusjoner og forsterhjem økt vesentlig.
Han stilte til slutt spørsmål ved om utfordringene ikke vil ta noen ende. Utviklingen viser at dette er en meget aktuell problemstilling. Kan mer forebygges med å sette inn tunge hjelpetiltak i hjemmet i en periode?
Leder i barnevernstjenesten i Værnesregionen informerte oss så om organisasjonsutvikling i tjenesten.
Dette er nødvendig på grunn av at flere oppgaver legges til det kommunale barnevernet. Det er stort press på kompetanse, økonomi og tilgjengelighet. I tillegg er det stort trykk fra skoler, barnehager og helsestasjon som har innspill på hvilke hjelpetiltak de mener bør settes inn, samtidig som det er begrensede økonomiske virkemidler og krav om god økonomistyring.
Hun la fram ny organisasjonsplan med klarere fordeling av ansvar under teamledere.
Regnskap for 2014 viser et totalt forbruk på 61,5 millioner. Av dette utgjør kostnader til barn som er plassert utenfor heimen 37,2 millioner. For 2013 var sammenlignbare tall 52 millioner og 30,7 millioner.
Satser for et barn i institusjon er økt fra 424.680 i 2012 til 780.000 i 2014 pr år. Kommunal egenandel for fosterhjem er i samme periode økt fra 331.872 til 367.200. Dette er ikke kompensert fra staten, og med en økning av behov, gir dette store økte kostnader for kommunene.
Det er for lite ressurser i helsestasjonene i alle kommunene i Værnesregionen. De fleste kommunene er imidlertid kommet godt i gang med å innarbeide gode rutiner på systemnivå med alle enheter / instanser.
Barnevernslederen sa at det er utfordrende å holde de økonomiske rammene i barnevernet. Barna har krav på hjelp, og det bør selvsagt settes inn tiltak som hjelper de som trenger det.
Etter lunsj ble møte regionrådet satt. Det startet med at rådmannen i Stjørdal informerte om tidligere organisasjonsgjennomgang, som førte til etablering av politiske nemnder og fagråd både på oppvekst og helse / omsorg. I disse fagrådene sitter administrativt ansatte i alle deltakende kommuner.
Politiske nemnder fungerer på samme måte som hovedutvalgene i kommunene, men da med ansvar for fagområder i det interkommunale samarbeidet. I følge rådmannen i Stjørdal er nemdene blitt flinke til å ivareta det regionale perspektivet framfor å ha fokus på egen kommune.
I AU er alle rådmenn med i tillegg til tillitsvalgte. Der diskuteres innstilling i saker til regionrådet, og de kommer med forslag til nye administrative samarbeidsområder.
Han la fram forslag til hvordan politiske organer i deltakerkommunene kan involveres bedre med faste rutiner for fremlegg av protokoller og orienteringer. Dette er etter min mening et fornuftige forslag, og vil føre til at det blir faste rutiner som er enkle å forholde seg til for sekretariatene i kommunene.
Leder for prosjekt om samarbeid innen plan, miljø og landbruk informerte så om forprosjektet, og hvilke forslag de er kommet fram til. Fagpersoner fra deltakerkommunene har deltatt i arbeidet med forprosjektet, men AU har så langt ikke kommet fram til en endelig anbefaling for regionrådet.
I Selbu vil jeg legge fram forprosjektplanen for kommunestyret før det skal behandles i regionrådet. Dette er et så stort og omfattende prosjekt innenfor områder der det etter min mening er vesentlig å ha lokalt politisk handlingsrom.
Faglig samarbeid innen disse områdene er uten tvil nyttig, men det er også viktig å ha mulighet til ekstra satsinger for eksempel innen plan i den enkelte kommunene når en ser behov for det.
Etter informasjonen kom det flere spørsmål og kommentarer fra medlemmer i rådet og fra rådmenn. De fleste konkluderte med at dette er det mest omfattende og koplekse samarbeidsområdet vi har utredet.
En anbefaling fra AU om felles NAV-kontor, ble enstemmig vedtatt, og skal behandles i det enkelte kommunestyrene før dette etableres.
Det betyr ikke at vi mister NAV-tjenesten i Selbu. Modellen er den samme som innenfor flere samarbeidsområder med en desentralisert struktur, men felles organisering med Stjørdal som vertskommune.
En ansatt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og en fra Nord-Trøndelag fylkeskommune informerte om regional planstrategi for Trøndelag. Dette er ikke en plantype, men et felles arbeidsverktøy for prioritering av planoppgaver.
De fortalte om framdrift, involvering og utviklingtrekk.  Regionene og kommunene vil bli tatt med i drøftingen av utfordringer og muligheter, og endelig vedtak på planstartegien skal fattes våren 2016.
Det ble også stilt spørsmål ved om det bør utarbeides en felles fylkesplan for de to trøndelagsfylkene. De som hadde ordet, mente dette var en god ide uavhengig av om det blir et trøndelagsfylke eller ikke.
På saklista sto også felles interkommunal kommuneoverlegefunksjon for Værnesregionen. Der deltar Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. Etter vedtak i politisk nemnd om å utrede alternativ kostnadsfordelingsnøkkel, ble saken utsatt og sendt tilbake til AU som skal vurdere dette før ny behandling i regionrådet.
På slutten av møtet fikk vi informasjon om plan for helse- og omsorg 2030 i Stjørdal kommune. Satsingsområdene er velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering, helhetlig pasientforløp i heimen, rekruttering og organisasjonsutvikling.
Vi vet at det ikke er realistisk å tro at det blir nok ansatte i omsorgssektoren i framtiden til å videreføre det tjenestenivået vi har i dag. Dette ligger til grunn for planarbeidet vi fikk presentert.
Stjørdal har planer om et «helsehus» der mange funksjoner som legevakt, DMS, ambulanse, korttidsplasser, forvaltningskontor m.m skal samlokaliseres.
Onsdag kveld ble UKM for Selbu og Tydal avviklet i Hyttvang. I år var det Tydal sin tur til å stå som arrangør, men på grunn av få påmeldte ble det avlyst.
Arrangementet ble derfor lagt til Selbu på et annet tidspunkt enn det som opprinnelig var utlyst i Tydal, og i alt 27 sceneinnslag, 6 utstillinger og 1 film ble presentert på lokalmønstringen.
Jeg dro dit etter møtet i Værnesregionen. Kreative og meget dyktige ungdommer presenterte sang, musikk og dans, og bidro til en meget vellykket kveld for et stort publikum.
Selbu ungdomsråd var som vanlig ansvarlige for arrangementet, noe de også denne gangen vista at de kan. Jeg dro før juryen kåret vinnere, og er glad for at jeg ikke har ansvar for å velge ut noen som skal gå videre til fylkesmønstringa blant mange flotte innslag. Det er uten tvil en meget vanskelig oppgave.
Takk til aktører og arrangører for en fin kveld.

Nå er det bare en arbeidsdag igjen før jeg tar fri og drar sammen med TrønderEnergi til Falun fredag morgen. Vi har fullt program fra fredag til og med søndag, og selvsagt håper jeg på  at vi kan få se norske utøvere på seierspallen.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: