Travle og lange møtedager.

De tre siste dagene denne uken har hatt fullt belagt timeplan. I pauser og på kveldstid prøver jeg å behandle post, men mye står igjen til mandag.

Onsdag dro jeg til Trondheim der KS og fylkesmannen inviterte til to dagers konferanse.
Første dag startet med et innlegg om kommunesektorens utfordringer ved direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.
Han startet med en gjennomgang av utviklingen i 2014. Handlingsrommet i arealpolitikken, kommunesektorens innflytelse i kommunereformen og økning i frie inntekter fikk «grønt». Lokalt handlingsrom overfor statlige tilsynsmyndigheter, i statlige veiledere og retningslinjer og fullfinansiering av individuelle rettigheter, eks. BPA (brukerstyrt personlig assistent), fikk «gult». Lokalt folkestyre, statlige forplitelser til desentralisering av oppgaver og ansvar, og forståelsen for at statlige og kommunale pensjonsordninger må endres fikk «rødt».
Selv om den totale økningen i frie inntekter fikk «grønt», sa han at grunnen til at det ikke oppleves slik i kommunene, er den store svikten i skatteinntekter som ikke kompenseres.
Han tok også for seg utfordring på ulike sektorer som kommunene har ansvar for.
På utdanningssektoren nevnte han spesielt finansieringen av private barnehager. Alle våre barnehager er kommunale, så jeg har ikke satt meg så godt inn i de foreslåtte endringene på dette området. Det er nå forslag om er nasjonal sats. I følge Eide ønsker små kommuner en slik finansiering, mens større kommuner ikke ønsker det. Flere av disse har avtaler som fungerer godt i dag, og de ønsker derfor ingen endring.
KS vil i 2015 blant annet jobbe med oppfølging av en FOU om mindre byråkrati i skolen, en utredning om opplæringsmiljøet i skolen og virkemidler mot mobbing og en videreføring og videreutvikling av skoleierprogrammet.
Representanter fra oppvekstetaten i Selbu deltar i skoleierprogrammet,  og de andre temaene er minst like aktuelle for våre skoler og barnehager.
Innenfor helse og velferd vet vi at det vil  være områder som berøres av stortingsmeldingen om oppgavefordeling.
I tillegg vil det bli det fremlagt en nasjonal helse-og sykehusplan, en melding om primærhelsetjenesten og det pågår en politisk diskusjon om aktivitetsplikt innenfor sosialfeltet.
Hverdagsrehabilitering er et annet område som er meget aktuelt for kommunene. Noen kommuner er kommet godt i gang, og dersom en klarer å vri ressurser fra pleie og omsorg til rehabilitering, viser det seg at flere kan få bo lengre heime og klare seg sjøl uten mye bistand.
Det har vært økt bosetting og god integrering av flyktninger i 2014. Antall bosatte har økt med 2000 fra 2012. Bosettingsbehovet i 2015 og 2016 er 10.000, mens det hittil bare er vedtak på 8.000.
KS er arbeidsgiverorganisasjon for over 457.000 ansatte i kommune- sektoren. De har utarbeidet veiledere for arbeidsgiverpolitikk ved kommuesammenslåinger, og temaartikler for flere fagområder som diskuteres i forbindelse med kommunereformen.
Hege Mygland, avdelingsleder Forhandlinger i KS hadde neste innlegg om tariffoppgjøret for 2015. Alle kommuner får utsendt et dialoghefte med spørsmål i forkant av møtet. Få hadde sendt inn høringsuttalelser, men denne gangen var vi på banen med drøfting og vedtak i kommunestyret.
Innledningsvis sa hun litt om oppgjøret i 2014, og den uvanlige situasjonen som oppsto med lærerorganisasjonene der det ble mekling på noe som var stemt ned av medlemmene. Hun sa også at forhandlings- klimaet er annerledes enn det som kommer fram i media. Det er et fruktbart samarbeid, selv om partene langt i fra er enige om alt.
I 2015 er det bare et mellomårsoppgjør, og på grunn av  stort overheng fra 2014 og allerede avtalte tillegg når 2014 og 2015 sees i sammenheng, er det i år lite å forhandle om.
KS tilbyr skolering for lokale forhandlinger om arbeidstid  i utdannings- sektoren. Dette skal i henhold til avtaler forhandles mellom plasstillitsvalgt og rektor ved den enkelte skole.
Hun trodde ikke pensjonsvilkår ville bli vesentlig i årets forhandlinger, men at en total gjennomgang av pensjonsordningene på forberedes til 2017.
Etter lunsj startet Asbjørn Stavem, seniorrådgiver arbeidsgiverpoitikk i KS med et innlegg om arbeidsgiverpolitiske utfordringer ved kommunesammenslåinger.
Han startet med å vise mange foreslåtte og ønkede konstellasjoner som blir presentert i media og som ikke er sammenfallende. Når hver enkelt kommunene skal vedta utredningsalternativer for sammenslåinger, er det uungåelig at ikke alt er sammenfallende.
Stavem understreket at prosessene må være politisk, og at eierskap er viktig. Det viser eksempler fra sammenslåinger som har vært vellykket. Etter min mening er det enda et godt eksempel på uforsvarlige tidsfrister i kommunereformen. For nyvalgte politkere høsten 2015, blir det alt for lite tid til å få godt eierskap fram til vedtak skal fattes våren 2016.
Det ble anbefalt å ta inn de vanskelige spørsmålene tidlig i prosessen, som for eksempel hvor fremtidig rådhus skal ligge.
Innbyggerdialog er viktig, og ansatte og deres tillitsvalgte må involveres.
En sammenslåingsprosess bør ikke pågå mer enn to år, og da må en ha godt definerte mål med milepæler underveis.
Til slutt i hans innlegg viste han til KS sitt folkevalgtopplæringsprogram for 2015 til 2019. Det er kalt tillit, og tar for seg det jeg har erfart er aller viktigst for å få godt samarbeid på tvers av partigrenser -tillit, ansvarlighet og åpenhet.
Temaene i programmet rommer spørsmål som gjelder alle folkevalgte, og tilbys gratis til medlemskommunene.
Vi har brukt programmet i mange perioder, noe som gir en god start til både nyvalgte og de som har kort eller lang fartstid i politikken. Det er viktig at alle prioriterer å delta, selv om de sjøl føler seg «utlært».
Eva Sørensen er professor i offentlig administrasjon og demokrati ved Roskilde universitet i Danmark. Hun holdt et innlegg om politikerrollen i framtidens lokaldemokrati.
Kommunestyret som grunnpilar i de nordiske samfunn sikrer at den offentlig styringen tilpasses lokale forhold, og det er plass for geografiske forskjeller i oppfattelsen av det gode liv.
Det at man kommer tett på befolkningen gir en ekstra entusiasme i lokaldemokratiet.
Verden er i hastig forandring, og det offentlige må løse store samfunnsutfordringer. Det er sentralisering, global oppvarming, invandring, endret demografi, livsstilsykdommer, skjev vekst og utvikling. I alt dette har kommunene en hovedrolle, og det kreves et handlekraftig og innovativt kommunestyre for å håndtere utfordringene uavhengig av kommunestørrelse.
Hun hevdet at kommunene i dag er en driftsorganisasjon som fatter vedtak. De har problemene, men ikke løsningene.
Et kommunestyre må være handlekraftig for å gjennomføre det vi har lovt våre velgere. Det har
lenge vært fokus på styrking av administrativ lederkapasitet, men det er like viktig  å forbedre kommunale politikeres muligheter til å utføre politisk ledelse.
Politisk ledelse handler om å skape et politisk fellesskap som vil ledes og skape tiltro til at man er i stand til å skape en forandring som er til gang for dette felleskapet.
Hun sa at det er viktig å trekke innbyggerne tidlig inn i den politiske prosessen. En bred involvering vil gi nye og mer presise problemstillinger på hva som skal løses. Det vil skape et folkelig eierskap til politikken som motiverer innbyggerne til å bidra, og gi politikerne inspirasjon til å utvikle nye innovative politiske løsninger.
En god politisk leder skal sette dagsorden, peke ut innbyggere som skal tas med, sette rammer som fremmer åpen dialog mellom deltakerene, stille spørsmål og prøve ut egne løsninger.  Møteformene er ikke alltid tilrettelagt for å tenke nytt og langsiktig. Det er  lange saklister og mange «her-og-nå-beslutninger».
Hun anbefalte å prøve ut nye arbeidsformer som for eksempel r
ådgivende adhoc-utvalg med ekstern deltakelse og ha fokus på problemstillinger der kommunestyret vil skape forandringer.
Det viser seg at politikerene er fornøyd med nye arbeidsformer der dette er utprøvd.
Siste post på programmet på onsdag var «Kunsten å kommunisere det kopliserte» v/ forsker  Jo Røislien. Han er matematiker og viste med eksempler hvordan en enkelt og forståelig blant annet kan formidle kopliserte matematiske teorier.

Torsdag var det på nytt Helge Eide fra KS som startet, og denne dagen var satt av til kommunereform.
Onsdag var rådmannen, personalsjefen og jeg til stede fra Selbu, mens fire politikere deltok i tillegg til oss på torsdag.
Overskriften før lunsj var «Status for nasjonale rammebetingelser. Han viste til et utsagn fra Sanner om at politikerne nå har fått mer reell makt og i mindre grad blir styret av Staten. Eide sa imidlertid  det ikke er like sikkert at alle departementer er like ivrige og viste til ekempler som overføring av skatteoppkrever fra kommunene til  Staten, forsøk med statlig eldreomsorg og politireformen.
Han understerket at det er viktig at oppgavemeldingen som kommer i vår, er tydelig på hvilke konkrete oppgaver som skal overføres fra stat til kommune.
Vi har alle et felles mål om et l
evende lokaldemokrati med tjenester som er tilpasset behov og en samfunnsutvikling som bygges nedenfra.
Eide viste til at kommunalministeren mener kommunereformen vil føre til dette. KS mener imidlertid det som må komme først, er flere oppgaver og mindre detaljstyring. Dette kan muligens føre til at kommunene sjøl ser behovet for en kommunereform.  Oppgaver kan ikke overføres til kommunene for å få større kommuner. Fokus må hele tiden være å gi best mulig tjenester til innbyggerne.
Han sa også at  dersom noe skal overføres, må hensikten være at oppgavene bli løst bedre, at det blir mer sammenhengende tjenester for brukerne og at innbyggerne enklere skal kunne påvirke samfunnsutviklingen.
KS er klare på at det må være et regionalt nivå, og at dette må henge sammen med vurdering av oppgaver og struktur på kommunenivå.
De mener også at en må holde fast ved generalistkommuneprinsippet, og at kommunene må kunnel øse oppgavene selv eller i samarbeid med andre kommuner.
Han avsluttet med å si at det høsten 2015 skal velges 11.500 folkevalgte. De har ansvar og fortjener tillit!
Neste innlegg hadde departementsråd i kommunal- og moderniseringsdepartementet, Eivind Dale. Han sa at flere og flere lokalpolitikere mener det bør bli kommunesammenslåinger.
En reform er nødvendig på grunn av at l
okaldemokratiet er under press, at det er uhensiktsmessige grenser og mangel på kapasitet og kompetanse i dagens kommuner.
Med erfaring fra årets nominasjonsprosess i eget parti, har i alle fall ikke jeg registret at lokaldemokratiet er under press i Selbu.
Noe som er blitt brukt mot reformen, er at undersøkelser viser at 
innbyggerne i små kommuner er best fornøyd med tjenestene. Han stilte spørsmål ved om det er fordi de er små, eller om det skyldes andre forhold.
En oversikt over inntektsnivået i kommunene, viser at små kommuner har de høyeste inntektene. Som eksempel trakk han fram to kraftkommuner, som er en av ti med ekstra høye inntekter. Jeg mener ikke det kan være overraskende at kommuner med få innbyggere har høye inntekter. De har som regel veldig spredt bosetting og dermed høye driftskostnader.
Dale sa at det hittil er overført ekstra midler til små kommuner på grunn av driftsutlemper. Det er gjort fordi de i dag er ufrivillig små, men dersom de velger å ikke slå seg sammen til større enheter, er det frivillig å være liten, og dette blir da ikke hensyntatt i overføringssystemet.
Slik jeg ser det, er dette et klart bevis på at det ikke er frivillig å fortsette som egen kommune, og det viser også at de ikke tenker å kompensere for spredt bosetting, eller med andre ord, reformen fører til en planlagt, villet sentralisering.
Han sa at interkommunalt samarbeid setter politikerne «sjakkmatt» og fortalte om Sel kommune som har 70 interkommunale samarbeider.
Departementet sine forventninger til kommunene er at de deltar i lokale prosesser, ikke bruker for mye tid på å utrede mange alternativer, ser framover i et regionperspektiv og involver politikere, ansatte og innbyggere.
Til våren kommer  det en  stortingsmelding om regionalt nivå og en melding om oppgaver til kommunene. Først våren 2017 kommer lovproposisjonen om struktur, oppgaver og styring for kommuner og regioner.
Etter dette innlegget var det mange som ba om ordet. Jeg har tidligere hatt innlegg i konferanser med tema om kommunereformen, og planla å ikke si noe denne gangen. Det gikk ikke som planlagt med negativ omtale av interkommunalt samarbeid som vi har god erfaing med. Eksempler som brukes for å vise vellykkede sammenslåinger, er alltid fra de som frivillig har tatt initiativ, og ikke som nå en reform med «frivillig tvang».
Etter lunsj var det fylkesmannen sin tur til å si noe om status i vårt fylke.
Fylkesmann Jørn Krog startet med å fortelle om egen situasjon som uhelbredelig kreftsyk. I en slik situasjon er det utrolig respektabelt delta og snakke så klart om en kommunereform han brenner for.
Krog roste kommunene for prosessen, og sa at han respekterer de politiske veivalg som blir gjort.
Vi må ikke være opptatt av egen kommune i dag. Det er en forventning om at vi skal ta framtidas utfordringer inn over oss, tenke trøndersk strategisk og ikke kommunalt strategisk. Han oppfordret oss til å se på naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner, og var klar på at interkommunalt samarbeid ikke løser framtidas utfordringer på grunn av at det ikke blir nok styrke i det.
Alf Petter Tenfjord er ansvarlig for kommunereformarbeidet hos fylkesmannen. Han fikk ordet etter at Krog hadde fått stående applaus fra en fullsatt sal av politikere og adminsitrative ledere fra alle kommunene i Sør-Trøndelag.
Tenfjord syntes kommunene hadde gjort en god jobb, og at de er i rute i forhold til tidsfrister gitt av fylkesmannen. Noen kommuner har for mange alternativer. Dersom de skal utrede flere enn to alternativer, må dette begrunnes spesielt. Alternativene må være realistiske, noe jeg selvsagt har forståelse for. Imidlertid har jeg mindre forståelse for begrensningen til to alternativer. Det oppleves som nok en begrensning i selvråderetten.
Om interkommunalt samarbeid uttalte Tennfjord at samarbeid har vært nødvendig og vil ikke forsvinne, men at det ikke bør utvikles vidre på grunn av hensyn til bl.a. demokrati.
Til slutt informerte han om tidsfrister i det videre arbeidet. Innen 1. juli 2015 skal fylkesmannen ha en kort underveisrapport om utredningen av de valgte alternativene, og endelig vedtak skal fattes i løpet av første tertial 2016.
Etter at konferansen var slutt, ble møtet KS Sør-Trøndelag satt. Der er det representanter fra alle kommuner og fylkeskommunen. Flere uttalelser om blant annet kommunereform og årets lønnsoppgjør ble vedtatt med litt debatt og noen endringer.
Fra Selbu forslo vi et tillegg om kommunereformen med støttet til KS sentralstyre sitt vedtak om at kommunale oppgaver må kunne løses av kommunen eller i samarbeid med ander kommuner. Vi ønsket å ha med dette for å vise at vi mener interkommuanlt samarbeid fortsatt er aktuelt.
Vel hjemme etter to lange dager dro jeg til Selbu Ungdomsskoleder åttende trinn viste Peter Pan. Jeg hadde fått invitasjon fra elevene, og forestillingen var fantastisk flott med dyktige ungdommer på scena og som ansvarlige for hele opplegget. Takk til elever og ansatte. Dette er det uten tvil nyttig å bruke tid på. Det gir samhold og bidrar til følelse av mestring og dermed trygghet for elevene.

Fredag gikk turen til Meråker der nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan hadde møte. Første sak var referatsak om tidligere omtalt gjerdesak. Til møtet var representanter for grunneiere, fjellstyre og bruksberretigede invitert. Saken ble diskutert i to timer, noe jeg med kjennskap til forhistorien, forutså. Det meste var saklig, men som leder måtte jeg få debatten inn i «riktig spor» et par ganger. Begge parter (reindrifta og de som har beitedyr på Roltdalen) sa at de er villige til å finne løsninger. Hittil har det vært umulig, og saken har pågått siden gjerdene ble oppsatt i 1990. Nå skal forvalteren innkalle partene til samtaler, før vi får søknaden om oppsetting av gjerdene til behandling.
Flere saker sto på kartet. Søknaden om sykkelturer i Sylan ble vedtatt med en begrensning i tidsrom det enkelte år.
Det samme ble en positiv innstilling på overtakelse av forvaltningsansvaret for Rangeldalen og Stråsjøen- Prestøyan naturreservat.
Den siste saken på kartet var en revidering av vedtektene for nasjonalpark- og verneområdestyrer. Der foreslås det nå at det skal bli utmarksstyrer med representasjon fra grunneiere, bruksberretigede og naturvernorganisasjoner i stedet fordagens styrer. Det ønsket ikke sametingets representanter å slutte seg til med bakgrunn i at dagen styrer har fungert så kort tid, at vi ikke har erfaringer å legge til grunn for endringene. Derfor ble det det votering i denne saken.
Møtet ble avsluttet slik at vi kom heim i rimelig tid, men likevel så sent at det helt mørkt før vi ankom hytta for første gang etter jul.

Kommende uke er det vinterferie i skolen. Da er det alltid få møter, så jeg planlegger også å ta et par dager fri fra kontoret. Håper på fint vær, slik at alle som har ferie, kan få nyte fin vinternatur.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: