Konferanse – politikk og plan.

Fylkeskommunen har i flere år arrangert konferanse med fokus på plan og det politiske mulighetsrommet. I år var vi invitert til Oppdal, og som tidligere var det mange relevante innlegg fra eksterne innledere og fra politisk og administrativ ledelse i noen kommuner.

Konferansen ble åpnet av fylkesvaraordfører Arne Braut, som brukte store deler av sitt velkomstinnlegg på kommunereformen. Han mente at den vil føre til svekket lokaldemokrati, sentralisering, mindre lokalt engasjement og dugnadinnsats på grunn av økt avtand og dermed færre lokale arenaer for møte mellom innbyggere og lokalpolitikere.
Første innleder var Morten Øgård som er  professor  ved Høgskolen i Agder. Tittelen på hans foredrag var «Styringsutfordringer og utviklingstrekk i kommunal sektor».
Det meste av hans innlegg var viet kommunereformen. Han var svært kritisk til reformen, noe han brukte erfaringer  og forskningsresultater for å dokumentere.
Øgård kommer fra Karmøy. Det er en sammenslått kommune som  ennå ikke er kommet helt sammen, og der de fortsatt slåss om lokalisering. Det samme har jeg hørt om fra andre innledere om samme tema, og vi vet at dette er tilfelle også i vårt fylke, blant annet i Midtre Gauldal.
Professoren sa at det ikke finnes forskning som setter likhetstegn mellom store enheter og besparelser, og at han ikke hadde våget å ta avgjørelse på endring i kommunestruktur  på så dårlig kunnskapsgrunnlag som vi har.
Han pekte også på legitimitetsmessige utfordringer med større kommuner. Det vil uten tvil bli færre politikere, noe han hevdet vil føre til profesjonelt byråkrati,  manglende styringsinformasjon og mindre tillit til lokaldemokratiet.
Øgård hadde også noen refleksjoner rundt størrelse og strukturelle reformer. Han stilte spørsmål ved om størrelse betyr noe eller i tilfelle når størrelse betyr noe. Med eksempler fra kommuner og organisering av universitetstruktur i USA, hevdet han at økende størrelse fører til sterkere spesialisering ,noe som vil innebære flere hierarkiske nivå. Økende størrelser fører til økt formalisering, til økt administrasjon og til økt fremmedgjøring.
Byråkratiet vil øke med større enheter, og forskning viser at det medfører økte transaksjonskostnader.
Små organisasjoner har lavere sykefravær enn store, og samfunnsvitenskapelig forskning viser at nærmere 70 % av endringer / sammenslåinger mislykkes.
Etter hans innlegg ble det åpnet for kommentarer og spørsmål fra salen. Noen ga tilbakemelding om at de syntes innlegget hadde en alt for klar «slagside», og det kom i alle fall helt klart fram at han var sterkt imot pågående kommunereform.
Det ble også fra salen vist til at noen sammenslåinger har vært vellykket. Svaret han ga på det, var at det er forskjell på ønskede endringer og reformer.
Neste tema var skole og oppvekst, og første innleder var Lasse Hansen -adm direktør i KS som snakket om kommunesektorens handlingsrom.
Det er viktig at skoleier, som i vårt tilfelle er kommunen, er med på laget rundt elevene. Han sa at noe av det viktigste kjennetegnet på god eierstyring er tillitsbygging og åpenhet – ikke minst for foreldene.
Det har vært og vil fortsatt være store endringer i skolen og i samfunnet forøvrig. Et eksempel på endring i skolen viste han med et bilde fra den tid jeg var elev. Da «refset»foreldrene eleven for dårlige karakterer. Situasjonen i dag illustrerte han med foreldre som «refset» læreren når barnet deres ikke fikk karakterer de mente var fortjent.
Dette viser at foreldrene er mer engasjert i skolen, stiller krav på en helt annen måte enn tidligere og overfører ansvar fra heim til skole.
Profesjonsutvikling i skolen er viktig for den enkelte lærer, men han understreket at det må skje i samspill med andre. Utvikling må skje rundt den enkelte elev, og det må legges mer vekt på virkelighetsnær opplæring i skolen.
Neste innleder om samme tema var professor Eirik Irgens – faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse på NTNU.
Han viste til undersøkelser der det kom fram at det er store forskjeller i hvordan skolene jobber med å få varige forbedringer, store ulikheter i ledelse, store ulikheter i samarbeid mellom skoler og kompetansemiljøer og store forskjeller innad i personalet.
Dette dokumenterer viktigheten av at skoleier følger opp og får kunnskaper om status i egen skole før en setter inn tiltak for å heve kompetanse og kvalitet.
Han pekte også på noen utviklingstrekk som har betydning for skolen. Større enheter fører til mer kompleksitet. Globalisering gjør at en blir bombardert med ideer og forskrifter, samtidig som det er økte og endrede interne og eksterne forventninger og krav om rapportering.
Han avsluttet med å si at vi ikke kan vedta gode rutiner og samarbeidsmåter i skolen. For å lykkes er det en årsak som går igjen: De ansatte må oppleve å ha stor innflytelse på virksomhetens mål og løpende virksomhet.
Assisterende rådmann i Midtre Gauldal fortalte om skolen i kommunen. Hun sa at de var bevisst på å omtale alle skolene i kommunen som en enhet, og at alle er «Midtre-Gauldalelever».
De har hatt en vellykket snuoperasjon i tilrettelagt opplæring fra individrettet til systemrettet.
Som skolepolitiker i mange år har jeg etterspurt mulighetsrommet vi har som politikere innenfor læreplaner og profesjoner. Hun viste til generell del av læreplanen, Kunnskapsløftet, der det går fram at det er lokal frihet i valg av lærestoff og metodefrihet for å nå mål som er nedfelt i planen.
En politiker og flere fra adminstrasjonen i Selbu er med i et skoleutviklings- program som heter den gode skole og barnehageeier i regi av KS. Dette er et tiltak for å bli en bedre og mer aktiv skoleier enn vi har vært hittil.
En fylkespolitiker fortalte så hvordan de jobber som eier av de videregående skolene. De legger opp styringsstrukturer og rutiner og bruker strategiplaner og årsmeldinger for å følge opp og sette inn nødvendige tiltak.
Nå jobbes det med skolebruksplan 4. Det brukes mer penger pr. elev utenfor Trondheim enn i byskolene. Hun understreket at de politisk mener strukturen må være slik at all kan bo hjemme, og at de er avhengige av samarbeid med kommuner og næringsliv.
I Selbu ser vi viktigheten av at vi har en liten videregående skole som følger opp eleven tett. Her er det nesten ikke frafall, noe som sparer samfunnet for store ressurser. Da blir det meningsløst om vi bare skal ha store enheter med mange hybelboere på grunn av manglende fylkeskommunale midler. Det fører mest sannsynlig til økte kostnader for NAV og utrygghet for de ungdommene som ikke finner seg til rette i skolen.
Etter tema skole, sto kommunal planlegging på agendaen. Første innleder der var seniorforsker Erik Plathe fra  Asplan Viak.
Han viste hvilke planer Staten pålegger oss å utarbeide. Det er blant annet kommuneplan og økonomiplan, og for å kunne bruke disse som nyttige verktøy, må det være en god kobling mellom dem.
For å utnytte handlingsrommet, må vi ha oppdaterte planer og bruke samfunnsplanlegging aktivt.
Vi kan selv velge å utarbeide andre planer enn de vi er pålagt, om vi finner at det er nyttig. Det vesentligste er ikke hvor mange planer vi har, men hvordan vi bruker dem.
Blir det kommunesammenslåinger, må det utarbeides felles plansystem, og det er da viktig at den enkelte «gamle» kommune ikke legger vekt på posisjonering, men samarbeider om felles løsninger.
På disse konferansene er noen kommuner bedt om å ha innlegg for å dele erfaring. Jeg har hatt innlegg tidligere, men var fritatt denne gangen.
Først ute var ordfører i Meldal som fortalte om at de var godt igang med samfunnsdelen i kommuneplanen da det fikk høre at de er for små (kommunereform). De bestemte seg for å gå noen skritt tilbake og kjøre felles prosess med kommuneplan og kommunereform. Han sa at det er viktigere med robuste lokalsamfunn enn robuste kommuner, og at det derfor er nyttig å utarbeide samfunnsplan uavhengig av kommunegrenser.
Rådmannen i Meldal informerte om planprosessen og sa at involvering er viktig for å skape legimitet. Planleggingsprosesser er godt egnet for mobilisering og for å sette dagsorden.
Både samfunnsdelen i kommuneplanen og utredningen i forbindelse med kommunereformen, skal sikre at kommunen ivaretar rollene som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Derfor mente han det var nyttig å kjøre begge prosessene paralelt.
Siste innlegg torsdag hadde ordfører i Hemne. Han presenterte samfunnsdelen i kommuneplanen for sin kommune, og han var også klar på at det er nyttig å ha egne planer uavhengig av kommunereform.

Ordfører i Oppdal hadde første innlegg på fredag. De statser stort på turisme, og enkelte år er det bygd 200 nye hytter. Ulike kundegrupper gjør at det er viktig å kunne tilby forskjellige typer tomter.
De har møtt samme argumentasjon fra fylkesmannen som vi når vi ønsker å legge ut nye arealer til hytteformål, og har mange ubebygde hyttetomter fra før.
Ordføreren stilte derfor spørsmål ved om det er plass for politikk i planarbeidet når nasjonale og regionale føringer blir tillagt mer vekt enn lokale politiske vedtak, og konkluderte med at det er viktig å få mer lokal råderett over arealene.
Nettopp dette har jeg tidligere hatt innlegg om i en fylkesmannkonferanse, og vi som lokalpolitikere er utvilsomt enige med ordføreren i Oppdal. Selvsagt må det være noen sentrale føringer, men det må finnes et større handlingsrom enn i dag om vi skal kunne ha mulighet til å utvikle lokalsamfunn som er attraktive for bosetting og fritidsbebyggelse.
Seniorforsker  Oddveig Storstad fra Bygdeforskning ga oss noen glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013.
Denne ble gjennomført første gang i 2011 og deretter i 2013. Den tar for seg vårt forhold til stedet vi bor. 2035 personer deltok i undersøkelsen fra hele landet derav 191 fra Trøndelag.
Resultatene viser at de ikke finner ikke noe «elendighet» i svarene fra undersøkelsen. 40 % av Trønderne stortrives der de bor, og gir score 7 som er høyeste mulige. I tillegg kommer 50 %  på 5 og 6. Rsten av landet har samme resultat.
Stedsidentitet er jevnt over sterkere på små steder enn på store, men også i byer flytter folk til de samme områdene der de sjøl vokste opp.
Hun avsluttet sitt innlegg med noen betraktninger rundt kommunereformen, og  sa det mange av oss føler i utredningarbeidet: «Vi vet ikke hva reformen skal inneholde. Det er vanskelig å snakke om noe en ikke vet hva skal være. En må ikke avfeie argumenter med «bare følelser». Følelser er viktig for oss».
Forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt hadde så et innlegg om å gjøre sentrum attraktivt for handel og service.
For å få en rasjonell og god utvikline av sentrum, sa hun at det er viktig med færre og større gårdeiere. Uavhengig av eierforfold, konkluderer jeg med at det viktigste er at vi kommer fram til en plan som er godt forankret blant aktører i sentrum og at vi dermed «drar» i samme retning.
Forskeren sa også at vi må ha tette sentrum med gode trafikksløsninger.
Som oppfølging på dette temaet hadde ordførerne i Melhus og Åfjord forberedt innlegg.
Melhus fortalte om boligpolitikk og deres tiltaksplan som er under behandling. Som nabokommune til Trondheim er det stort press på boligtomter i Melhus:
I Åfjord er det åpnet et nytt kjøpesenter «med Fosens første rulletrapp», som ordføreren sa. De har også fått en parkeringskjeller, og bilder viste et nyskapende og fint sentrum.  Her er det helt sikkert ideer å hente for flere distriktskommuner.
Etter lunsj og avslutning på konferansen, var det samling for innlandskommunene og fylkeskommunen. Dette er et av flere møter etter at Blilyst ble lagt ned.
Alle kommuner skulle gi tilbakemelding på hva vi ønsker å satse på.
I forrige møte ble skog trukket fram som et aktuelt felles satsingsområde.
Karin Øyaas fra PFI (institutt for papir og fiberforskning) var invitert til å informere om bioøkonomi.
Bioøkonomi er produksjon av fornybare biologiske ressurser og deres konvertering til for eksempel mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi.
Det ser ut til å være uante muligheter for produktutvikling og verdiskapning fra skogen, og Øyaas avsluttet med å si at alt som kan lages av olje, kan lages av tre.
Martin Solli fra Grønt kompetasesenter på Skjetlein informerte om bioenergi og viste til eksempler blant annet fra Meldal. Her er det et stort uutnyttet potensiale, men med lave strømkostnader er det vanskelig å få lønnsomhet i små anlegg.
Fra Oi mat og drikke hadde daglig leder Aslaug Rustad et innlegg om muligheten for lokal mat i kombinasjon med turisme. Her ble naturlig nok Rørosmat trukket fram som et godt eksempel.
Det er en sterkt økende etterspørsel etter lokal mat. Etterspørselen er langt større enn tilbudet, men aktører innenfor bransjen sier en er avhengig av nettverk og samarbeid med flere produsenter for å lykkes.
En runde med tilbakemelding fra innlandskommunene viser at tre fortsatte er aktuelt. Det samme er turisme og lokal mat.
I siste møte i fomannskapet drøftet vi hva Selbu skulle ta opp i «innlandsmøtet». Vi har allerede initiert et skogprosjekt, så dette er midt i blinken for oss. Turisme og kultur er andre satsingsområder vi informerte om.
Fra fylkeskommunen fikk vi i bekreftet at midler til regional utvikling er kraftig redusert med dagens regjering. Fylkesutvalget har imidlertid satt av en sum til innlandssatsing og til utviklingsprosjekter innenfor skog.
Med knappe ressurser er det viktig at flere kommuner samarbeider slik at vi kan dra nytte av hverandres erfaringer, og vi ble enige om å ha et nytt møte i løpet av forsommeren. Fram til da må vi lokalt se på muligheter innenfor felles satsingsområder.
Fredag kveld inviterte  Selbu Felebyggerlag til internasjonal kveld. Selv om det hadde vært intense konferansedager, valget jeg å delta der. Det var en fullsatt sal på Gimle. Vi har i Selbu innbyggere fra 30 forskjellige nasjoner, og flere av disse bidro med mat fra sine hjemland, med sang, dans og bilder og informasjon om stedet de kommer fra.
Det var en fin og meget interessant kveld. Jeg delte bord med en kvinne fra Tailand og hennes to barn, og snakket i tillegg med flyktnignene fra Eritrea som nettopp har kommet til bygda.
Fra Selbu deltok koret Selbuklang med underholdning i tillegg til Felebyggerlaget.
Takk til initiativtakere og alle som bidro til et meget vellykket arrangement!

Etter ei uke med tett program, er det ingen forhåndsavtalte møter i kommende uke. Det tror jeg ikke har skjedd i min tid som ordfører, men jeg vet også at dagene ikke alltid blir som planlagt.

 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: