Barnehagesak og regionrådsmøte med kommunestrukturinnlegg.

Denne uken har det vært to møter med mange store og viktige saker, og derfor er mye tid både på dagtid og kveldstid brukt til forberedelser.

Siden leder i hovedutvalg for utdanning like før helga måtte melde forfall til kommunestyremøtet mandag kveld, bestemte jeg meg for å åpne debatten om barnehagestruktur. Derfor startet jeg forberedelser til innlegg søndag kveld og ferdigstilte det mandag på kontoret.
Vi har tidligere i høst laget en oversikt over ønskede  endringer i busstilbudet. Mandag kom en representant fra AtB til Selbu for å møte kommunene i Neadalen. Sammen med meg var saksbehandler og ordfører i Tydal.
I møtet tok vi opp ruteendringer, som kan gjennomføres uten store ekstrakostnader, og etterspurte muligheter for å ta med passasjerer på returkjøring. Oversikten vi sendte inn tidligere, var grunnlaget for våre samtaler.
AtB skal spare enda mer i året som kommer, og derfor er det nok ikke realistisk å håpe på en bedring i busstilbudet i dalføret. For meg ser det ut til at noen forbedringer  kan gjøres med små midler.
Store delar av mandagen ble brukt til å forberede kommunestyret. God forberedelse har stor betydning for at jeg skal føle meg trygg på møteledelse og mulige voteringsalternativer.
Litt før ordinær arbeidstid dro jeg heim  for å få en liten pause før kveldens møte.
Kommunestyremøtet staret med informasjon fra fylkesmannen og KS Sør-Trøndelag  om kommunereformen. Dette er innledninger som jeg har hørt flere ganger, men ikke alltid like balansert. KS sin representant hadde et innlegg med tydelig «slagside» på et møte i Tydal, men i kommunestyrene i begge Neadalskommunene, var leder det i KS Sør-Trøndelag som hadde deres innlegg. Han forklarte KS sin rolle i arbeidet, og hadde en grei beskrivelse av forskjellen mellom fylkesmannens og KS sine oppgaver i reformarbeidet.
Mange tilhørere var til stede da møtet ble satt. De forventet ut ifra saklista at kommunestyrets behandling av barnehagesaken skulle starte ved møtets begynnelse, men selve saksbehandlingen startet ikke før etter en time. Det kunne kanskje ha vært annonsert, men dette har aldri vært praksis. Saklista offentliggjøres uten tidsangivelser for behandling av den enkelte sak. Med erfaring fra mandagens møte, bør vi for fremtiden annonsere når saksbehandlingen er forventet å starte.
De tilstedeværende fikk imidlertig høre om aktuelle problemstillinger og forventet plan for kommunestrukturprosess. Det ble dermed en start på kommunens pålagte utredning som langt flere enn kommunestyret fikk god kunnskap om.
Første sak på saklista var barnehagestruktur. I denne saken hadde et flertall i kommunestyret tidligere i år vedtatt at det skulle legges ned to avdelinger. Uavhengig av hvilket ståsted den enkelte representant hadde da saken om bygging av fire eller seks avdelinger ved ny barnehage ble avgjort, tok alle unntatt tre representanter nedleggingsvedtaket til etterretning.
Det ble en ryddig og saklig debatt med argumenter for det ene og det andre aktuelle alternativet, og fra gruppemøtene vet jeg at flere var usikre helt fram til voteringen. Ingen henvendelser om saken  til meg direkte har vært usaklige, og selv om strukturdebatter alltid er vanskelige, må vi ta utgangspunkt i de rammer vi til enhver tid har til rådighet. Da må vi vurdere kvalitet, kapasitet, organisering og struktur i hele organisasjonen.
I dag er det takket være ansatte god kvalitet på tilbudet i alle barnehagene. Rådmannen la frem et skriv fra de tre styrerne i barnehagene som konkluderte med at det nå ikke er mer å hente på å bruke «ostehøvelen» .
Vi vet at vi ligger høyt på kostnader til barnehagedrift i KOSTRA, noe som i hovedsak skyldes at vi har langt større arealer enn nødvendig. Det er uten tvil fint for ungene å ha store rom å boltre seg i, men det må være langt viktigere å bruke penger på personalressurser enn unødvendig høye FDV-kostnader.
Jeg valgte å ta prøvevotering siden det forelå tre forslag. Det var forslag om nedlegging av to ulike enheter og et forslag om å bevare strukturen som i dag.
Prøvevoteringen endte med et knappest mulig  flertall for det ene nedleggingsalternativet, og i endelig votering ble Vikvarvet nedlagt med 14 stemmer. 8 stemte for å legge ned Innbygda, og tre gikk for å ha strukturen som i dag. De ville i tillegg flytte ei hytte som brukes til utebarnehage fra en enhet til en annen. Dette ble også nedstemt, og er etter min mening verken fornuftig eller realistisk. Ungene som går i utebarnehager må uansett ha «innelokaler», og  da hadde det gitt enda høyere investeringskostnader.
Øvrige saker ble det ikke omfattende debatt på, men et forslag om sikkerhet i forhold til garanti for tippemidler, ble fremmet og enstemmig vedtatt.
Et enstemmig kommunestyre gikk nå inn for å bli med i Værnesregionen PPT. Vi har tidligere vedtatt å ikke delta, men måtte vurdere saken på nytt da lederen i vår egen tjeneste sluttet som pensjonist tidligere i år. Jobben er utlyst flere ganger, og vi har ikke fått godt nok kvalifiserte søkere.
Da saken var oppe forrige gang, var det lange ventelister til PPT  i Stjørdal kommune. Nå er disse borte, og de kommunene som er med i felles tjeneste, er godt fornøyd.
Tertialrapport pr. 31.08 ble tatt til orientering uten tilleggsforslag, men med noen positive kommentarer til rådmannen om at økonomistyringen i år ser ut til å være langt bedre enn tidligere.
Eierskapsmedling for Selbu-Trykk, opptak av startlån og valg til ungdomsråd ble vedtatt i tråd med innstillingen og uten debatt.

Etter en lang dag på mandag, var det godt å ikke ha noen avtaler tirsdag.
Hovedutvalg for Samfunnsutvikling hadde møte, og de startet dagen med besøk i et nytt fjøs som snart skal tas i bruk. Melkerobot var under montering, og både eierne og flere håndverkere var i arbeid for å få fjøset innflytningsklart.
Jeg er imponert over de som satser så stort. Vi fikk høre at de totale investeringskostnadene vil beløpe seg til 8 – 9 millioner. For å forsvare dette, har selvsagt sentralt vedtatte rammevilkår avgjørende betydning.
Etter at jeg returnerte til kontoret, sendte jeg henvendelse til Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter fra Sør-Trøndelag, der jeg tok opp ulike forhold jeg ønsker skal bli tatt med i forslag til alternativt budsjett. Arbeiderpartiet er nå i oposisjon, så det er sannsynligvis vanskelig å nå fram, men med en mindretallsregjering, kan det alltids være mulig å få gjennomslag i Stortinget.
Jeg tok opp den sosiale profilen, kommuneøkonomi, ulike forhold som rammer distriktene i regjeringens forslag, reduksjon i bevilgninger til folkehøgskolene, reduksjon til 4H og kutt i den «Kulturelle spasertokken».
Resten av dagen ble brukt til å forberede møte i regionrådet i Værnesregionen. Der sto mange saker på agendaen. Tertialrapporter og budsjett for alle tjenesteområdene vi samarbeider om, er omfattende og store saker. Spesielt gjelder det forslag til budsjett. Som vårt eget budsjett sier det noe om kvalitet på tjenestene. På noen områder vises stordriftsfordeler i form av innsparinger, mens andre viser til mindre sårbare kompetansemiljøer.
Jeg noterte flere spørsmål som ble tatt opp i møtet på onsdag.

Regionrådsmøtet ble denne gangen avviklet i rådhuset i Malvik på onsdag. En lang og omfattende sakliste ble gjennomgått, og mine mange spørsmål ble besvart.
Budsjett for barnevernet ble utsatt med pålegg om å vurdere plassering av to ekstra miljøterapeutstillinger. Det kom forslag i møte om å legge disse ut til kommunene i stedet for å ansette dem i felles barnevernstjeneste. Dette ble ikke vedtatt, men sendt tilbake til arbeidsutvalget for nærmere utredning. Formålet med en slik styrking av tjenesten er å få mer ressurser kanalisert til forebygging, og da er det viktig å vurdere hvilken organisering som er best for å nå dette målet.
Det er  fremdeles store overskridelser i barnevernet, og rådmannen i Stjørdal, som er vertskommune, har satt i gang et arbeid sammen med regnskapsavdelingen, for å få en bedre økonomistyring.
Vi vil også vurdere å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt i tjenesten.
Regionrådet fattet tidlig i år vedtak om en utredning i Værnesregionen i forhold til kommunereformen. Nå har alle kommunene fått pålegg om utredning fra regjeringen, og vi fikk derfor fremlagt et forslag om å revidere vedtatt mandat. Ingen uttrykte seg mot et opplegg der sekretariatet i Værenesregionen kan bistå og legge til rette med data til kommunen. Endelig mandat vil bli fremlagt i neste møte i regionrådet.
Flere av medlemmene i regionrådet har deltatt på en samling i lokalsamfunnsforeningen. Der var det et innlegg om kommunestruktur av en historiker ved navn Per Gunnar Stensvaag. Han har vært i flere debatter med statssekretær Jardar Jensen som han beskrev som mer og mer «spak» for hver gang.
I følge Stensvaag har Jensen innrømmet at det ikke er penger å hente ettersom stordriftsfordelene er tatt ut gjennom interkommunalt samarbeid.
Regjeringen kaller reformen en lokaldemokratireform. Det ble da stilt et berettiget  spørsmål om hvorfor det  er de som ivrer for større kommuner som også vil ha mer privatisering. Det kan ikke bli mer demokrati av å privatisere kommunale tjenester, noe dagens regjeringspartier er varme tilhengere av.
Større kommuner vil også gjøre det mer attraktivt for private aktører å ta over for eksempel omsorgstjenestene. Erfaring fra Klæbu med privat leverandør av disse tjenestene, viser at dette  langt i fra er en god løsning hverken for brukere eller ansatte.
På mange problemstillinger er svaret større kommuner. Det hevdes at tjenestene blir bedre med større kommuner, mens innbyggerundersøkelser tvert i mot viser at det er størst tilfredshet i små kommuner.
Mangel på fagfolk er et annet argument som brukes for større kommuner. Undersøkelser viser at det ikke er noen sammenheng mellom kommunestørrelse og tilgang på fagfolk. Stensvaag sa noe ironisk at det i alle fall vil ble mindre politisk kompetanse med bare en ordfører i en sammenslått storkommune.
I Norge har vi i stor grad lykkes med å beholde en desentral bosetting. Småkommunene har stabilisert seg med folketall.
Forrige gang det ble planlagt en omfattende endring i kommunesektoren, var  i 1964. Noen kommunegrenser ble endret, men resultatet ble på langt nær slik sentrale myndigheter ønsket. Det ble også da hevdet at  Norge ville gå «på dunken» om det ikke ble langt færre kommuner, noe vi i dag ser ikke har skjedd..
Stensvaag tok også opp hva arbeidet med nye strukturer vil føre til. Innenfor eksiterende strukturer  prøver en å finne løsninger, slik vi har gjort i Værnesregionen og lykkes godt med. Utredning av nye strukturer får fokuset bort fra det å finne praktiske løsninger.
Kommunestrukturdebatten virker lammende på så mangt. Usikkerhet fører til mindre interesse for jobber og for politisk engasjement. Energien kanaliseres i feil retning, og historien viser at uroen ikke avtar selv om sammenslåingsvedtak er fattet.
I innlegget fikk vi se mange eksempler på hvordan lokalsamfunn har endret seg etter endringer i kommunegrensene. Det var et entydig bilde på at de kommunene som fortsatt ble egne kommuner, har utviklet seg med sentrumsfunksjoner og stabilt eller økt folketall. Sammenslåinger har mange steder ført til sterkt redusert folketall og mindre attraktive lokalsamfunn.
Han viste også både til Frankrike og Sveits som har flere tusen kommuner, og til Sverige etter en omfattende sammenslåing. Der er omlandet borte, og da blir det ingen å være sentrum for.
Allerede da Erna Solberg var kommunalminister i 2005, sa hun at gulrøttene en kunne få for å slå seg sammen, ville gå ut på dato. Hun sa da at dersom sammenslåing ikke skjedde frivillig, måtte Stortinget vurdere tvang siden eksisterende kommunestruktur ikke var liv laga. Etter den tid er det utviklet et omfattende interkommunalt samarbeid, som uten tvil ivaretar lokaldemokratiet  bedre enn om det bli langt  færre lokalpolitikere med store kommuner.
Stensvaag viste oss også gjennom mange eksempler at svært få kommunesammenslåinger har skjedd uten uenighet og «spetakkel».
Er det da verdt å bruke «frivillig tvang» for å få en sentralt ønsket sammenslåing av kommuner? I tråd med formannskapslovene gjelder fortsatt den kommunale sjølråderetten, og av innlederen ble vi  sterkt oppfordret til å ikke la oss lure av «skjebneteorien» om at vi uavhengig av prosesser og egne vedtak vil bli sammenslått.
Han avsluttet med å si at kommunereformen er et enormt og svært risikabelt samfunnseksperiment og et gedigent sentraliseringsprosjekt.
Det var et interessant foredrag  med historisk dokumentasjon fra frivillige og ufrivillige endringer i kommunegrensene.
Vi, som de andre kommunene i Værnesregionen, skal gjennomføre pålagt utredning med involvering av innbyggere. Prosessen må legges opp slik at vi kan fatte et endelig vedtak våren 2016, og da er min klare anbefalig at det gjennomføres en rådgivende folkeavstemming. Før det skjer, må vi bidra til å gi folk et godt nok kunnskapsgrunnlag for å avgi stemme.

Resten  av denne uken er det heldigvis litt tid på kontoret. Budsjettet skal opp til første gangs behandling i formannskapet kommende tirsdag. Etter vår behandling, sendes det ut til hovedutvalgene som kommer med sine kommentarer og vedtak, før formannskapet  skal lage endelig innstilling til kommunestyrets møte i desember.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: