Forberedelser og kommunal økonomi.

De siste dagene denne uken har jeg ikke hatt så mange avtaler, men kommunal økonomi og konsekvenser av nødvendig nedskjæring, ligger alltid i tankene. Det er også viktigste tema når en medpolitiker eller noen i administarsjonen slår av en prat.

Torsdag hadde jeg ingen møteavtaler, og brukte det meste av dagen til å sette meg  inn i sakene som skal behandles i formannskap og planutvalg. Det er flere store saker. Blant annet står tertialrapport pr. utgangen av august på saklista. Den viser bedre prognoser enn halvårsrapporten, som heller ikke hadde vesentlige totale overskridelser. Det tyder på at det gjøres en god jobb fra ledelsen, og ikke minst fra den enkelte ansatte. Uten at de har forståelse for situasjonen og stiller kritiske spørsmål ved ressursbruken, når vi ikke fram. Jeg er fullstendig klar over at det er tøffe tak på mange sektorer, men vi må forholde oss til realitetene.
Vi snakker om «den økonomiske situasjonen i dag». Jeg har nå vært politiker både i kommunen og fylkeskommunen i mange perioder. I perioden 1987 – 1991 var jeg leder i skolestyret, og vi måtte ha flere møter for å få budsjettet i havn.
Da et nytt kommunestyre startet sitt arbeid i 1995, sto de foran en økonomisk utfordring som ble løst med å ta bort 15 – 20 årsverk. I påfølgende periode kom kommunen på Robec-lista inntil momsrefusjon  fra bygginga av Bell skole og intreden av en rød-grønn regjering, reddet oss ut derfra. Den gangen anbefalte departementet at refusjon av moms skulle brukes i drifta, og rammeoverføringene ble redusert som en følge av dette. Etter ei tid ble det bestemt  fra sentralt hold at dette skal fases ut og kun brukes til investeringer, noe som faktisk etter min mening er mer forståelig, selv om det gir utfordringer for kommunene som må redusere driftsrammene.
Som en følge av anstrengt økonomi ble det ved årtusenskiftet lagt ned  en avdeling ved førsteetasjen på sykehjemmet, og tatt i bruk som bokollektiv med «hybler».
Fra 1987 og fram til i dag, er dette noen eksempler på at det har vært  stramme økonomiske rammer i alle år. Det er selvsagt ingen trøst at mange andre sliter like mye som vi, men i samtaler med kolleger, vet jeg at vi på langt nær er verst stilt.
Jeg leste i Kommunal Rapport at nesten alle kommunene som var spurt, hadde svikt i skatteinntektene. Det har vi så langt ikke i Selbu, noe vi kan takke økonomisjef og rådmann sine nøkterne anslag og ansvarlige politikere for. Det er tøft å måtte ta valg innenfor trange rammer, men det er vår oppgave. Lokaldemokratiet utøves av de folkevalgte, og det fungerer når alle involverte har fått uttale seg, og det fattes et vedtak i kommunestyret. Om interessegrupper får gjennomslag eller ikke, gir ingen indikasjon på om lokaldemokratiet fungerer.
I kommunen må vi rette oss etter pålegg fra Stortinget. Jeg er blant annet helt uenig i framdrift og  økonomi i den pågående kommunereformen, og har sammen med flere ytret meg i mot dette i mange fora. Demokratiet fungerer når vi har kommet med våre innspill, selv om de ikke blir hensyntatt.  Uavhengig av egen mening, må vi  rette oss etter stortingsvedtak. Slik skal demokratiet fungere, og først ved kommende stortingsvalg kan vi, om vi ønsker det,  gi uttrykk for vår misnøye med dem som ikke tok hensyn til våre standpunkt.
En annen sak vi skal ha til behandling i formannskapet, er barnehagestruktur. Etter vedtak i kommunestyre om å legge ned to avdelinger, blir vår oppgave å komme fram til et flertall for en av de enhetene som i dag har to avdelinger. Det var  lagt fram beregninger for besparelser i barnehageutredningen som ble behandlet før jul i 2012. Nå viser det seg at det var en feil i beregningene av FDV (forvalting, drift og vedlikeholdskostnadene), slik at total besparelse på dette blir den samme uavhengig av vedtak.
Det stilles spørsmål ved rådmannens beregning av besparelser i bemanning. Den ble også lagt fram forrige gang vi behandlet saken, og var kjent da vedtaket om å legge ned to avdelinger, ble fattet.
Om det stilles tvil ved det eksakte tallet, blir i alle fall besparelsene i bemanning over tid den samme uavhengig av hvilken enhet som legges ned, siden alle har to avdelinger.  Selbu kommune følger anbefalte normer for bemanning. Det vil si at det er tre barn under tre år pr. ansatt og seks barn over tre år pr ansatt. Er det to avdelinger ved en enhet og en av disse er for småbarn, kan det for eksempel et år være  5 barn der, mens det i en annen barnehage kan være 7 barn. Vedtatte normer tilsier at det skal være 2 ansatte på 5 barn og 3 på den andre enheten med 7 barn. Det betyr at foreldrebetaling  ikke dekker den andelen av ansatterssursen som er beregnet. Slår vi disse sammen til 2 avdelinger med 6 barn på hver, blir det en total bemanning på 4 ansatte. Dermed er det en innsparing på en stilling.
Dette var bare et eksempel på mulige innsparinger med større enheter der flere avdelinger er på samme tjenestested.
Økonomisk hadde det vært ideelt å flytte unger mellom enheter slik at avdelinger fylles opp, men det er absolutt ikke tilrådelig. Har et barn startet i en barnehage, bør det absolutt ikke flyttes mellom enheter av økonomiske årsaker. Med flere småbarnsavdelinger på samme enhet, kan ansatte brukes litt på tvers av avdelinger og tilpasses barnas oppholdstid i barnehagen.
Det er umulig å skille de tre enhetene som nå skal reduseres med en med utgangspunkt i kostnader knyttet til FDV, og ansatteressursen vil variere fra år til år alt etter sammensetting av barnegruppa og eventuelle ekstraressurser til barn som har krav på det. I en større enhet vil det i enkelte tilfelle være mulig å dele tilgjengelige ekstraressurser på flere.
Det er ingen tvil om det er besparelser på FDV ved å kutte ut enhet, og siden alle  tre enhetene representerer samme besparelse, må vi ta andre hensyn. Det kan nok skje at noen må stemme mot sin overbevining om vi skal få et resultat i tråd med kommunestyrets vedtak om å legge ned to avdelinger, og hva det endelige resultatet blir, vet vi ikke før behandlingen i kommunestyret.
Jeg har stor forståelse for foreldrenes engasjement i saken. Takket være dyktige ansatte, gir alle enhetene et godt tilbud. Med ny regjering kom ekstra reduksjon i rammeoverføringene på grunn av endringer i distriktstilskuddet. Dette betyr at Selbu får mellom 3 og 4 millioner mindre enn det en framskriving av tidligere regjerings økonomiske rammer til kommunen skulle tilsi, og derfor godtok et flertall i kommunestyret at barnehagestruktur måtte tas opp på nytt.
Alle saker der avgjørelsene berører sterke følelser er vanskelige, men de barna som må flytte på seg, får en helt ny barnehage der ansatte blir med over i den nye enheten.
Også denne dagen hadde jeg besøk av en medpolitker, og hadde samtaler om opplegg for pålagt utredning av kommunestruktur. I formannskapet skal vi sette ned en styringsgruppe i tråd med signaler som ble gitt i siste kommunestyremøte.

Fredag kom noen elever fra Peder Morset Folkehøgskole til rådhuset sammen med sin rektor. De hadde gjort en avtale med meg om å si noe om bygda, om ordførerjobben og kommunens oppgaver.Disse elevene har et nytt valgfag som kalles «Event, ledelse og relasjonskompetanse», og besøket hos meg i rådhuset var en «forelesning» i dette faget.
Det var både førsteårselever og stipendiater, og på forhånd hadde de laget spørsmål som de stilte om rollen som ordfører og hva kommunen egjør på enkelte områder. For meg var dette i trivelig og interessant formiddagsøkt med gode tilbakemeldinger fra de besøkende.
Det er nå hektisk budsjettarbeid i alle enheter i kommunen. Sammen med en ansatt i økonomiavdelingen gikk jeg etter lunsj igjennom mitt budsjettkapittel. I 2015 er det valg, og dermed vil det bli en del nye politikere fra oktober. Det fører meg seg ekstra møter med opplæring, noe som er helt nødvendig for å kunne ta fatt på oppgaven. Derfor er det vanskelig å redusere mye på kostnadene som stort sett er lønn, møtegodtgjøring og refusjoner for tapt arbeidsfortjeneste. Vi har vært ekstra nøkterne med deltakelse i konferanser i inneværende år med innkjøpsstopp, men i starten av en ny periode, er det nødvendig å delta på noe. Det trengs kunnskaper om sektoren for å kunne ivareta det politiske ansvaret, og knytting av kontakter er også viktig for dialog og erfaringsutveksling. Vi kom i havn med et nøkternt, men forhåpentligvis realistisk budsjett.
Etter at jeg kom heim tok jeg meg tid til å lese Selbyggen. I lederen etter kommunestyrevedtaket i juni om å legge ned to barnehageavdelinger, sto det i lederen den 20. juni at all fornuft skulle tilsi at vi endret standpunkt fra å bevare alle barnehagene til å legge ned en enhet.  Det er begrunnet på følgende måte: «Spesielt i forhold til den vanskelige økonomiske situasjon som Selbu Kommune har havnet i , men også ut i fra det faktum at det er synkende barnetall og prognosene framover viser mindre behov for barnehageplasser. Å opprettholde fem kommunale barnehager når behovet tilsier at kanskje alle kan få plass på Tømra eller ved den nye barnehagen i Kvellohaugen, faller på sin egen urimelighet».
Etter at det slås fast at vedtaket var meget fornuftig, skrives det i lederen den 5. september at kommunestyret «har gått bakvegen og vedtatt å bygge seks avdelinger».
I siste utgave av Selbyggen skrives følgende i lederen på tross av tidligere beskrivelse av et fornuftig vedtak i barnehagesaken : « I et lokalsamfunn der grendepatriotismen og særinteressene endelig er på vikende front for mer samarbeid og fellesskap på alle plan og arenaer, er en ny ødeleggende grendestrid det siste Selbu trenger akkurat nå».
Helt til slutt i sistnevnte leder oppfordres det faktisk til å snu nok en gang ettersom «gravemaskinene ennå ikke er ankommet Kvellohaugen». Følger vi denne oppfordringen, etter at kontrakter er skrevet med entreprenører, ender vi sannsynligvis opp med erstatninger for brudd på kontrakter og får utgifter som vi ikke får noe igjen for. Det kan ikke være god utnyttelse av knappe økonomiske ressurser.
En slik total endring i konklusjonen i  en sak, er noe uvanlig i media som selvsagt må sette seg like godt inn i saken som vi politikere gjør, for å ha korrekt informasjon til sine lesere.
Det pekes på manglende dokumentasjon av økonomiske besparelser. Stipulerte innsparinger  på personalressurser var kjent ved forrige behandling av barnehagestruktursaken,og dermed også da vedtaket om å bygge seks avdelinger ble gjort. Dette forutsetter jeg at skribenten av lederen har satt seg inn i før vedtaket ble beskrevet som fornuftig, siden det ikke ble stilt spørsmål ved beregningene den gangen.
Det er ingen tvil om at nødvendig strukturendring skyldes økonomi, og det er heller ingen tvil om at reduserte arealer betyr reduserte konstnader. Det eneste som er endret fra forrige behandling, er at det er samme innsparing ved alle alternativer.

Etter ei fin høsthelg på hytta, med trimturer og besøk av barnebarn, er bare to dager kommende uke opptatt med møter. En romslig timeplan skyldes først og fremst skolens høstferie, og kanskje kan også jeg ta litt fri fra kontoret om det ikke oppstår noe ekstra.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: