LVK – kommunereform.

Kommunereformen er på agendaen i mange konferanser der kommunene møtes. De fleste medlemskommunene i LVK er små og mellomstore distriktskommuner, og derfor var dette et aktuelt tema da landsstyret møttes.

Onsdag dro jeg til Oslo for å delta på landsstyremøtet i LVK som gikk over to dager.
Første dag hadde vi kommunereform som tema. Første innleder var statssekretær i KMD, Kristin Holm Jensen. Hennes innlegg har vi stort sett fått presentert tidligere i andre konferanser der departementet har deltatt.
Hun startet med å si at hovedformålet er et sterkere lokaldemokrati med mindre statlig styring. Med større enheter, færre lokalpolitikere og større avstand til innbyggerne, har jeg  vanskeligheter med å  forstå at  lokaldemokratiet kan bli styrket.
Det ble med utgangspunkt i et praktisk eksempel stilt spørsmål ved lokaldemokratiperspektivet i reformen, og hun ga til svar at det kan være en utfordring!
Andre begrunnelser for reformen er behovet for helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og robuste kommuner, økning av det lokale handlingsrommet, bedre tjenester med større fagmiljøer, mer ressurser til tjenester, desentralisert tjenestetilbud, likebehandling og rettssikkerhet.
Jeg kan ikke skjønne at den eneste løsningen på dette er større kommuner, og det er i alle fall ikke i de minste kommunene de store korrupsjonssakene har oppstått.
Det er ikke bare kommunene som gjennomgår en reform. Regjeringen har også startet en gjennomgang av fylkesmannsembetet. Hun hevdet at statlig tilsyn er et resultat av manglende kompetanse i små kommuner. Jeg har blitt informert om at det er Oslo som har flest ufaglærte i barnehagene, så det er heller ikke på dette området en entydig forskjell på små og store kommuner.
Jeg har tidligere hørt en statssekretær gjenta flere ganger at det er en utfordring med styringen av interkommunalt samarbeid. Dette ble hevdet fra statssekretæren også denne gangen, og jeg stilte som vanlig spørsmål etter innlegget om hvordan de kan komme fra Oslo å si at vårt samarbeid ikke fungerer. Svaret jeg fikk, var at noe selvsagt kan fungere godt, men at de er bekymret for omfanget.
Regjeringen har så langt vedtatt å legge skatteinnkrevingen til Staten og igangsette forsøk med statlig ansvar for eldreomsorgen. Det harmonerer dårlig med varsel om nye oppgaver til kommunesektoren.
Hun sa at kommunene hadde fått verktøy for utredningene vi er pålagt. Det hun viste til da, var styrkingen av fylkesmannsembetet for å støtte lokale prosesser, en brosjyre og et spørreskjema som kan sendes til innbyggerne. Disse «verktøyene» hjelper lite i en travel hverdag der noe må prioriteres bort for å tilfredsstille regjeringas pålegg om utredning.
Siden dette  var et møte med kraftkommuner, hadde hun med en foil om kraftinntekter. Det eneste budskapet hun hadde i den sammenhengen, var at vi ikke måtte legge så mye vekt på dette i prosessen, men at det ble flere å dele inntektene på i en storkommune. Dette var ikke direkte en sensasjonell opplysning! Det er i alle fall en klar beskjed om at de lokalsamfunnene som har stilt sin naturkapital til rådighet, må dele sin rettmessige andel av verdiskapningen med de en blir sammenslått med.
Hun understreket at dette er en frivillig reform, men om en kommune i en region sier nei, skal ikke dette hindre sammenslåing. Da kan den ene bli tvunget inn i samarbeidet.
Neste innleder var Helge Eide fra KS. Han viste til en uttalelse fra KS landsting i 2013 om hvorfor kommunesammenslåinger er nødvendig. De hadde pekt på mer robuste fagmiljøer, bedre samordnet areal- og transportplanlegging og mindre behov for interkommunalt samarbeid på sentrale velferdsområder.
Han sa at struktur må bestemmes av oppgaver gjennom reelle lokale og regionale prosesser.
Stortinget ønsker at KS og FM skal stå sammen om arbeidet med reformen, men  det ble understreket fra KS at det er den enkelte kommune som skal bestemme.
Landsstyret i KS vedtok i en uttalelse fra mai i år at de  er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning til kommunene, og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte
I en av hans foiler, hadde han et bilde av en ballong som symboliserte reformen. Han stilte spørsmål ved hvor mye luft det er i ballongen, og om den kommer til å sprekke. Spesielt i forhold til at det ikke er et bredt flertall i Storinget bak reformen slik den blir gjennomført.
Med et avisutklipp viste han at økonomisk stimulans ikke ser ut til å overtale til sammenslåing, og siden det er et stort flertall på Stortinget for frivillighetsprisippet, vil det være en høy terskel for å overprøve lokale vedtak.
KS trakk også fram erfaringer med kommunesammenslåinger i  Danmark. Det er begrensede økonomiske besparelser. Innbyggerne sier at de har opplevd demokratisk tap, og kommunene har opplevd at det ikke har blitt reduksjon i statlig styring.
Han stilte også spørsmål ved om alle departementene i vårt land virkelig viser vilje til å gi fra seg oppgaver og utøve mindre kontroll.
Når det gjelder overføring av oppgaver, var hans budskap at problemstillingen ikke kan være hvilke oppgaver kommunene skal få som belønning for å slå seg sammen. Kommunene er til for innbyggerene, og spørsmålet  må  derfor være om innbyggerne får de beste tjenestene med dagens ansvarsfordeling.
Han kom også inn på demokratiperspektivet i reformen, og sa at det er lite i kommuneproposisjonens beskrivelse av kommunereformen som gir noen pekepinn på hvordan den i seg selv skal føre til mer lokaldemokrati og mindre statlig detaljstyring.
KS sitt innlegg er så langt det beste og mest balanserte  jeg har hørt om forestående reform.  De er kommunenes interesseorganisasjon, og i kommunestyret stilte flere spørsmål ved KS sin rolle etter informasjonen i Senterpartiets møte i Tydal.
En kommunestyrerepresentant  undret seg over at det ikke hadde blitt opprør i KS om tidsrammer og økonomi. Jeg stilte spørsmål om dette i LVK-møtet og fikk til svar at dette var bestemt av Stortinget, og at evt.  friske midler til utredning, uansett vil bli tatt fra den totale rammen til kommunesektoren.
Det siste innlegget hadde Bjarne Jensen. Han er professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedemark.
Han påpekte tendensiøse framstillinger av antall interkommunale samabeid. Det var gjort en beregning av antallet i noen kommuner. Dette ble lagt til grunn og multiplisert med totalt antall kommuner for å komme fram til tallet 6000. Det virkelige tallet er 1200 – 1300. Vanligvis disponerer kommunene mellom 6 – 8 % av sine totale utgifter på samarbeidsområder. For Selbu sin del er det for 2014  ca. 5 % av brutto budsjett som brukes i Værnesregionen..
Han stilte seg uforstående til at samarbeid ble framstilt som negativt, og sa at samarbeid mellom kommuner bidrar positivt til effektivitet og utvikling i kommunale tjenester og er en hovedårsak til at det hverken er økonomiske eller kvalitetsmessige gevinster ved sammenslåing.
Han tok også for seg påstanden om at det er manglende kompetanse i kommunesektoren. Tvert i mot viser en Fafo – rapport fra 2013 at 40 % av de ansatte har utdanning på universitet / høyskolenivå, og at det ikke er noen systematisk forskjell mellom store og små kommuner.
Undersøkelser viser også at innbyggernes tilfredshet med de viktigste kommunale tjenestene er høyest i de små kommunene, og synker med økende størrelse.
Han tok for seg demokratiperspektovet ved å vise til at innbyggernes deltakelse og medvirkning i styring av kommunen er bedre og større i mindre kommune. Med færre lokalpolitikere vil utvilsomt demokartiet bli svekket.
Innsparingspotensialet tilbakeviste han med følgende argumentasjon: «Kommunene driver i hovedsak med tjenesteyting, og der er det ikke stordriftsfordeler som i varehandelen. Hovedårsaken til at det koster mer i forhold til innbyggertallet å yte tjenester i små kommuner, er spredt bosetting og vaskeligheter med å oppnå full kapasitetsutnyttelse i f.eks. skoler, barnehager o.l.»
Jensen sa at stordriftsfordeler og spesialiserte tjenester som trenger større befolkningsgrunnlag, ivaretas godt gjennom interkommunalt samarbeid.
Derfor hevdet han at det ikke kan forventes at større kommuner vil gi lavere kostnader til kommunale tjenester.
Hans konklusjon var følgende:
«Muligheten for små kommuner (målt etter folketall) er i størst grad til stede i distriktene. Fortrinnene ved små kommuner er en særlig kvalitet tilgjengelig for distriktene.
Satsing på større kommuner kan særlig slå negativt ut for distriktene.
Virkninger i befolkningstette områder er mer usikker, men innbyggernes medvirkning og innflytelse svekkes, og tilfredsheten med de viktigste kommunale tjenester svekkes i mange kommuner.»
Dette var interessante innlegg, og til og med noen nye momenter og fakta selv om jeg allerede har vært på flere konferanser der reformen har vært hovedtema. Det ble sagt av landsstyrerepresentanter etter innleggene at Bjarne Jensen ikke ble invitert til debatt med pådrivere av reformen. Jeg kunne godt ha tenkt meg å være tilhører om han møtte Sanner!
Landsstyret vedtok at LVK skal jobbe videre med distriktsperspektivet og kraftrelaterte spørsmål som kan ha betydning for medlemskommunene ved sammenslåinger.
Landsstyremøtet fortsatte onsdag ettermiddag og fram til lunsj torsdag med informasjon fra eiendomsskatteutvalg, fra energiråd og om pågående energirelaterte saker i rettsapparatet.
Regnskapsrapport for 1. halvår ble framlagt, og forslag til vedtektsendringer i forhold til valg av landsstyre ble vedatt sendt ut til medlemskommunene.
I hvert møte er det en runde med informasjon fra fylkene. Noen har store utbygginger av vannkraft, er i gang med revisjoner av konsejonsvilkår eller har  saker om nettutbygging.
På kveldstid torsdag gikk  jeg igjennom noen eposter, og fikk  informasjon fra fylkesmannen om en endring i tildeling av skjønnsmidler som ikke var varslet i dialogkonferansen der dette ble tatt opp.
Det er kompensasjon for endringen i arbeidsgiveravgiftssoner fra 2005. Sju kommuner, deriblant Selbu, har fram til i år fått skjønnsmidler for å utligne ulempene av dette. Nå har fire av kommunene fått endret sone, men fylkesmannen foreslår at alle sju skal få en nedtrapping av skjønnsmidler.

Stort sett sover jeg godt, men denne beskjeden om ytterligere reduksjon i våre inntekter, førte til litt nattevåk.
Tidlig fredag tok jeg derfor kontakt med de to andre kommunene som er i samme «båt», og utformet et utkast til brev som vi sammen vil sende til fylkesmannen. Jeg hadde også telefonisk kontakt med dem, og avventer tilbakemeldinger over helga før brevet blir sendt.
Ellers tok jeg fredag kontakt med en grunneier om forhold i arealplanen som jeg har fått spørsmål om, og hadde trivelig besøk av en medpolitker.
Foilene fra landsstyremøtet i LVK ble oversendt til alle medlemskommunene i Sør-Trøndelag, nye møteavtaler ble inngått og i en samtale med frivilligsentralen ble vi enige om markeringen av den internasjonale eldredagen. Pensjonistforeningen har tidligere hatt ansvar for dette, men med mange arrangementer på programmet, har ingen lagt planer for dagen i år.
Det var forslag om å ha åpen dag med gratis vaffel og kaffe på eldresenteret, og pensjonistforeningen stiller med vaffelstekere og sørger for litt underholdning.
I løpet av dagen etterspurte jeg status for arealplanen og reguleringsplanarbeid som vi forventer startes opp.
Store deler av arealplanen blir nå rettsgyldig når referat fra siste adminstrative møte med fylkesmannen foreligger. Det er stort sett bare hytteområder vi skal megle på som ikke er avklart. Noen vegløsninger krever ytterligere konsekvensutredninger, men dette avhenger av private reguleringsforslag og tilhørende adkomstløsning.

Helga ble avsluttet søndag kveld med jubileumsrevy på Gimle. Ungdomslaget Lauvsprett er 120 år, og en fullsatt sal fikk se og høre en trivelig og morsom revy. Mange ungdommer og noen godt voksne viste stor spilleglede og gode skuespillerprestasjoner.

Kommende uke starter elgjakta, og da er det vanligvis lite møtevirksomhet. Derfor planlegger jeg å ta fri torsdag og fredag, men kan selvsagt som vanlig treffes på telefon.

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: