Kommunestyremøte med kommunereform.

Nå har kommunestyret kommet i gang etter ferien, og mye tid både politisk og admintrativt må nødvendigvis brukes på kommunereformen i tiden framover. Vi  startet i mandagens møte med  å diskutere hvordan vi lokalt skal legge opp arbeidet.

Mandag morgen startet dagen på kontoret litt senere enn vanlig. Før lunsj gikk jeg gjennom post, hadde samtaler med sekretær om kveldens møte i kommunestyret og gikk igjennom sakene til møtet.
Alle er behandlet i formannskap og drøftet i gruppemøte, så det meste var godt forberedt. Det er saker som berører mange ulike fagfelt, og den største og mest omfattende saken er halvårsrapporten. Både under behandlingen i formannskapet og utenom møtene, har jeg stilt spørsmål om forhold i rapporten eller i tilknytning til den. Det kom ingen nye forslag i formannskapet utenom forventningen om å komme ut i balanse ved årets slutt.
I formannskapet og i vårt gruppemøte ble det gitt positive tilbakemeldinger til rådmannen på at det nå ser ut til at økonomistyringen er blitt langt bedre. Det er god forklaring på avvik, og alle tjenesteområdene som har overforbruk, har vist til tiltak for å komme i balanse. Noe er vanskelig å påvirke. Det er spesielt barnevern og medfinansiering i sykehus. Begge disse områdene har brukt mer enn periodisert budsjett tilsier, så regnskapstallene på disse områdene vil sannsynligvis vise noe over budsjett ved årets slutt.
Kommunereform er satt opp som referatsak. Vi som har deltatt på fylkesmannskonferanser, har fått dokumenter og hørt mange innlegg om reformen, og mitt mål i kommunestyret er å få staket ut vegen videre for vårt pålagte utredningsarbeid.
Jeg forberedte en innledning til denne diskusjonen, og velger å gjengi den her, selv om den ble både lang og omfattende. Vi er pålagt å fatte vedtak om framtida for Selbu våren 2016, og da er det viktig for meg at alle innbyggere har så gode kunnskaper om reformen at de kan gi oss et råd før det legges fram sak for kommunestyret.
I løpet av dagen skrev jeg under henvendelsen til AtB om busstilbudet i Neadalen, etter at møtet ble avlyst på grunn av at Tydal ikke kunne delta. I brevet ba vi om oppfølgingsmøte i god tid før nye ruter skal legges og etter at AtB har vurdert våre innspill.
Etter en liten tur heim, møttes kommunestyret til høstens første møte.
Første politiske sak var strategi for anskaffelser i Værnesregionen – Etiske retningslinjer. En av de ansatte ved innkjøpseneheten var til stede i møtet og informerte om hensikten med samarbeidet, hvordan de jobber og viste til innsparinger gjennom noen praktiske eksempler fra avtaler de allerede har inngått.
Det ble litt diskusjon i behandlingen av saken, og det ble fremmet tre forslag som skal vurderes innarbeidet ved første rullering som skal skje om et år. Et forslag om å stramme inn avsnittet om gaver og andre ytelser i det etiske reglementet, ble enstemmig vedtatt. Forslag om få en sak ved samme rullering med en vurdering av om formuleringer knyttet til prioritering av leverandører som har ansatt lærlinger og problemstillinger knyttet til underleverandører i mange ledd, ble vedtatt mot Høyre og Frp sine stemmer.
Halvårsrapporten ble vedtatt uten spørsmål og med innlegg kun fra hovedutvalgsledere.
Innstillingen fra formannskapet i sak om gjengs leie ved kommunale bygg og skoleskyss og sikringskyss ble enstemmig vedtatt.
Etter tilsyn fra fylkesmannen ble det pekt på en uoverensstemmelse i vår forskrift for motorfartøy og luftfart. Motorfartøy omfatter også elektriske påhengsmotorer som vi i utgangspunktet har gitt tillatelse til å bruke på alle innsjøer og vassdrag. For å kunne tillate motorferdsel på vann som er mindre enn 2 kvadratkilometer, må det i henhold til rundskriv til motorferdselsloven foreligge «særlige» grunner. Elektriske motorer støyer nesten ikke, og det er heller ikke utslipp, så kommunestyret vedtok å sende sak om dette tilbake for å gå en ny runde med fylkesmannen før endelig vedtak fattes.

Friluftskartlegging for kommunen, eierskapsmelding, fritak for verv og nyvalg, ble enstemmig vedtatt uten diskusjon eller spørsmål.
Helt til slutt i møtet innledet jeg til diskusjon om organisering av utredningsarbeidet i tilknytning til kommunereformen.
Min innledning til diskusjonen:

Kommunereform – Kommunestyret 15. september 2014.

Alle er kjent med at regjeringen ønsker en kommunestrukturreform, og at et flertall i Stortinget bestående av regjeringspartiene, Krf,  V og Arbeiderpartiet mener at det er behov for forandringer i kommunestrukturen.
Arbeiderpartiet støtter ikke bruk av tvang. Krf og V mener noen kan ha nytte av å slå seg sammen, og hilser regjeringens forslag om en omfattende kommunereform velkommen.
Regjeringspartiene har også sagt at det skal være en frivillig, men i et møte arrangert av Tydal Sp sa KS sin representant at frivillighet også kan bety at det er frivillig hvilke kommuner en vil slå seg sammen med. Dette legger i alle fall ikke jeg i frivillighetsbegrepet i denne reformen.
Krf og V understreker at prosessen primært må stimuleres ut ifra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Alt dette fremgår av innstillingen om kommunereform i kommuneøkonomiproposisjonen som ble behandlet i Stortingen i juni i år.
Flertallet med regjeringspartier, støttepartier og Ap  er  enige om å INVITERE alle kommuner til å delta i en prosess med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.
Regjeringspartiene, Krf og V vedtok imidlertid at det er et UTREDNINGSANSVAR for alle kommuner, noe vi må ta til etterretning. Slik fungerer demokratiet. Vi må rette oss etter vedtak fattet i Stortinget.
SV og Sp påpeker at regjeringens rammer for en kommunereform er alt for snever. Blant annet etterlyser de kommunens rolle som lokal samfunnsutvikler og kommunenes betydning for distriktspolitikken.
Ap og Krf mener at god kommuneøkonomi er en forutsetning for utbygging og styrking av kvaliteten på tjenestetilbudene, og Ap påpeker at regjeringen gjør en feilvurdering når de starter sitt reformarbeid med et dårlig økonomisk opplegg for kommunene for 2015.
Som jeg tidligere har informert kommunestyret om, vil regjeringens opplegg for kommunesektoren føre til en reduksjon for Selbu kommune, i forhold til opplegget fra forrige regjering på 3,5 – 4 millioner kr. Når vi vet at skatteinntektene svikter i mange kommuner, vil 2015 bli et vanskelig år. Heldigvis har vi vært nøkterne i vårt skatteanslag, men vet selvsagt fremdeles ikke sikkert hvordan vi kommer ut ved årets slutt. Svikten er ikke uventet etter at Stortinget vedtok reduksjon i formuesskatten som kommunene også har sin andel av.
Ap, Sp og SV støtter ikke reformen slik den ligger i dag med tidsavgrensede økonomiske virkemidler, og mener at regjeringen gjennom konkrete forslag og varslede forslag, legger opp til å straffe kommuner, særlig de med lavt innbyggertall, som ikke deltar i kommunesammenslåinger.
Dette var et kort resymé fra komitéinnstillingen som viser at reformen slik den gjennomføres, ikke er så bredt forankret som Sanner sier til media og i konferanser.
Fylkesmannen har, slik det framgår av vedlagt oppdragsbrev fra departementet, fått i oppdrag å være tilrettelegger og koordinator for lokale prosesser. De er pålagt å følge opp de kommunene som ikke tar nødvendig initiativ lokalt, og se til at prosessen i kommunene avsluttes innen våren 2016. Hvert embete får 300.000 til arbeidet, mens vi lokalt som skal utføre arbeidet, bare får 100.000 til innbyggerhøringer.
Både KS og distriktssenteret på Steinkjer har styrket bemanning for å ta seg av reformarbeidet. De utarbeider planer og forutsetter gjennomført arbeid i kommuner som ikke får ei krone ekstra.
Det forventes en omfattende prosess med involvering av ansatte, lag og foreninger, ja, alle innbyggere. Skal vi ha ei reell høring blant våre innbyggere, noe jeg mener vi skal ha i en så viktig sak, må vi være sikre på at alle har et godt kunnskapsgrunnlag for å si sin mening.  I en allerede alt for travel hverdag i kommunene, virker dette å være en bortimot uoverkommelig oppgave som må avsluttes våren 2016 med en politisk avgjørelse i kommunestyret.
Allerede innen februar 2015 forventes det at vi skal ha avklart geografiske retningsvalg, mens Stortingets behandling av evt. nye oppgaver til kommunene først skal skje våren 2015.
Da Erna Solberg var kommunalminister, var kommunestruktur også på kartet. Da endte det opp med mye interkommunalt samarbeid. Dette gikk også vi inn i, og alle kommunene som deltar i Værnesregionsamarbeidet, ble med for å styrke våre kommuners mulighet til å bestå som i dag. Da fikk vi beskjed fra fylkesmannen om at det var viktig å bruke god tid å bruke tid for å forankre samarbeidet. Nå får vi knapt et år på oss etter framlegg av evt. nye oppgaver til kommunesektoren. For meg er dette en langt større sak for Selbus befolkning enn organiseringen gjennom interkommunalt samarbeid.
I en konferanse i regi av fylkesmannen i forrige uke fikk vi innsyn i noen endringer som kommer uavhengig av nye kommunale oppgaver, men bare som økte krav til det vi har ansvar for. En ny akuttforskrift vil kreve at legevakten skal være spesialist blant annet i allmennmedisin, indremedisin og kirurgi. Når vi i tillegg tidligere erfarte at leger ikke ville ta jobb her på grunn av vaktbelastning, sier det seg sjøl at vi må ha et samarbeid på dette området. Det samme gjelder flere av de områdene vi i dag samarbeider på.
Noen kommuner inngikk samarbeid som samkommuner. Denne muligheten er nå foreslått tatt bort selv om den ikke har fungert så mange år. I Værnesregionen har vi lagt mye vekt på å finne en god demokratisk styring på det vi samarbeider om. Vi ble enige om å styre gjennom vertskommunesamarbeid med politisk nemnd. Dette er ikke utprøvd over så lang tid, og det er ingen signaler hittil på at dette skal tas ut av kommuneloven. Vi fikk støtte av departementet til å sette i gang vårt styringssystem, men nå ser det nesten ut til at det samme departementet har en klar mening om at dette ikke fungerer, nesten før vi sjøl har fått erfaringer med det.
Nå må vi uansett sette i gang et pålagt utredningsarbeid. Jeg viser i den sammenheng til vedtak i Værnesregionen om kommunestruktur, hvilke oppgaver vi kan håndtere som en kommune eller gjennom det interkommunale samarbeidet , og  som i dag ligger til stat eller fylke.
Vi vil også ha utredet hvordan lokaldemokratiet kan ivaretas i en storkommune og i videreutviklingen av det interkommunale samarbeidet.
Uavhengig av dette må vi starte et arbeid i egen kommune muligens parallelt med utredningen i Værnesregionen. Det jeg undrer meg mest over, er at regjeringen kaller reformen en lokaldemokratireform, og samtidig uttaler at interkommunalt samarbeid er udemokratisk. I dag ligger ca. 5 % av vårt bruttobudsjett inne i Værnesregionsamarbeidet. Der deltar vi dersom kommunestyret vedtar at vi skal delta, og har med en frist på to år, muligheter til å gå ut av samarbeidsområder. Med større kommuner, blir disponeringen av hele kommunebudsjettet vårt lagt til et kommunestyre der Selbu lite trolig blir bredt representert. Er dette en styrking av lokaldemokratiet?
Regjeringen ser nå ut til å ha gått over fra å bruke robuste kommuner, som vi ikke fikk noen god definisjon på, til å snakke om å gjøre lokalsamfunn mer aktive. Det er vel ikke helt det vi ser om vi kjører over grensen til Sverige, og jeg stiller store spørsmål ved om vi ved å fjerne avgjørelser fra de det gjelder, får mer aktive lokalsamfunn.
Det siste var noen personlige vurderinger av reformen, og hva jeg mener det vil føre til. Blir jeg overbevist om det motsatte underveis i prosessen, må det komme fram mange gode argumenter. Det eneste som kan endre mitt syn, er regjeringas varslede endringer i inntektssystemet. Klarer vi ikke å gi innbyggerne våre gode tjenester med de rammene vi har disponible, kan vi indirekte bli tvunget til å slå oss sammen. Jeg forstår heller ikke regjeringas opplegg for kommuneøkonomien i denne sammenheng. Reformen i Danmark har vist at det er lite eller ingenting å spare på å ha større og færre kommuner.
Men nok en gang – vi må kjøre en prosess. Dette går ikke over, i alle fall ikke med dagens flertall i Stortinget, og da kan vi ikke bare gjemme hodet i sanden.
I formannskapsmøtet sist ba jeg alle ta opp i sine grupper at jeg ønsker innspill til hvordan en styringsgruppe bør sammensettes, og tanker om hvordan vi bør kjøre prosessen. Jeg håper også formannskapet kan få fullmakt til å nedsette styringsgruppe slik at vi kan komme i gang før neste kommunestyremøte.
Vi har et vedtak i kommunestyret om å ikke gå videre før vi kjenner evt. nye oppgaver. De vil ikke bli klare før våren 2015, men vi MÅ følge Stortingsflertallets tidsrammer og komme i gang uten å fått kjennskap til endret oppgavefordeling. Er dette et eksempel på styrking av
lokaldemokratiet. Et vedtak i kommunen om en fornuftig prosess, blir overstyrt av sentrale vedtak.

Det kom mange gode konstruktive innspill. Blant annet ble det  anbefalt å ta med representant fra alle politiske partier i kommunestyret, tillitsvalgte og andre «sentrale samfunnsaktører».  Det ble stilt spørsmål ved KS sin rolle i samarbeidet med fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og om KS sentralt virkelig hadde «godtatt» stramme tidsfrister og manglende økonomisk støtte til utredningsarbeidet.
Vi må ta utgangspunkt i eget ståsted, og hva som tjener våre innbyggere. Det må skje uten å bruke konsulenter. Viktig at et slikt arbeid drives fram av oss sjøl. En representant stilte spørsmål ved hvor mye vekt det vil bli lagt på våre utredninger og vedtak, siden fylkesmannen skal gi sine egne vurderinger før endelig behandling i Stortinget.

Tirsdag var det arbeidsdag på kontoret. Jeg hadde flere besøk med drøfting av ulike saker. Det var alt fra forretningsdrift og kommunenes involvering /manglende involvering til tilgjengelighet på motorsportbane.
Protokoll fra mandagens møte ble gjennomgått i samarbeid med sekretær. Etter debatten om kommunestrukturreformen og spørsmål om KS sin rolle, tok jeg kontakt med KS Sør-Trøndelag som sammen med fylkesmannen har anledning til å delta i oktobermøtet i kommunestyret.
Jeg startet å forberede landsstyremøtet i LVK  på onsdag og se litt på noen uttalelser om Reiten-utvalgets innstilling før jeg dro heim på middag.
På kveldstid var rådmannen og jeg invitert til kontrollutvalgets møte for å informere om praksis i forhold til avvikling av møter og møteoffentlighet.
Etter dette møtet brukte jeg mer tid på forberedelser til LVK.
I blant er det greit med slike dager på kontoret, men lite blir gjort. Min ombudsrolle tilsier at jeg skal ha tid til å snakke med folk, og derfor er også dette nødvendig og veldig nyttig bruk av tid.

I dag, onsdag, er jeg i Oslo på landsstyremøte i LVK. Der fikk vi presentert interessante innlegg om kommunestruktur, som jeg vil forsøke å oppsummere og legge ut lenker til, neste gang jeg legger ut noe på bloggen min.
Håper å få tid til det i løpet av ukens siste dager.

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: