Fylkesmannskonferanse.

Hvert år arrangerer fylkesmannen dialogkonferanse. Deltakere der var i år fra kommuner, Statens Vegvesen, Husbanken, NAV Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, IMDI,UDI og ledere i regionråd. I tillegg stilte mange fra ulike avdelinger hos fylkesmannen og eksterne innledere.

Mandag morgen var det styremøte i Selbu Økonomi & Regnskap AS. Der behandlet vi blant annet regnskapsrapport for de åtte første månedene.
Etter at jeg kom til rådhuset, gikk jeg sammen med sekretær igjennom saklista til kommunestyret kommende mandag, og besvarte post.
Før helga ble jeg bedt om å si litt  om revisjon av konsesjonsvilkår på LVK- konferansen torsdag med bakgrunn i erfaringer fra egen sak om Selbusjøen. Den startet i 1999 og ble avsluttet i vår. Med så lang historie er det vanskelig å sett seg inn i detaljene i prosessen, men jeg noterte noen viktige fakta som jeg skal jobbe videre med til møtet. Mange purringer på ferdigsstillelse har bidratt til at jeg brukt mye tid på å skaffe kunnskaper om vår sak og revisjoner generelt, og noe av lærdommen kan sikkert være til nytte for andre som har aktuelle saker til behandling.
Styret i Selbu Energiverk hadde engasjert en jurist til å snakke om Reitenutvalgets innstilling og kommuenestrukturreform. Formannskapet var invitert til å delta på samlingen mandag etter felles lunsj.
Oppdraget til Reitenutvalget var å se på hvordan en kan få et bedre organisert strømnett. Deres rapport er ute på høring, og fristen for innspill er den 1. oktober. Deretter skal departementet lage sin innstilling før endelig behandling i Stortinget.
De har også lagt frem forslag til virkemiddelbruk og strategi for gjennomføring av tiltak de mener er nødvendig.
Det som vil få størst betydning for vårt nettselskap, er kravet om et funksjonelt og selskapsmessig skille. Det betyr at det kan være et eget nettselskap enten som datterselskap til energiverket, en paralellorganisering med direkte eierskap fra kommunen, fusjon med andre nettselskaper eller salg.
Det foreslås også fra utvalget at det bare skal være to nivå på nettet. I dag er det sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Forslaget går ut på at det ikke lenger skal være et regionalnett. Derimot skal det utpekes DSO, distribusjonssystemoperatør, som skal rangere ulike alternative tiltak på tvers av områdekonsesjoner. Det medfører at noen selskaper som har god kjennskap til sitt område, vil få en sterkere rolle  for å ivareta regionale koordineringer.
Fremdeles er det vanskelig å slå fast hva som blir det endelige resultatet av nettgjennomgangen, men vi fikk innsyn i hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene kan få for vårt selskap.
Kommunereformen vil utvilsomt også påvirke eierstrukturer, og det er viktig at dette blir grundig vurdert i prosessen vi er pålagt å gjennomføre i forbindelse med reformen.
På slutten av dagen var jeg, som leder i kommunekomiteen for årets TV-aksjon, til stede da bedriftsstafetten ble igangsatt. Sifa startet stafetten, og tre nye bedrifter ble utfordret. Både Nea Radio og Selbyggen var til stede. De bidrar gjennom sine oppslag til at  folk blir informert om formålet med årets aksjon. Det er Kirkens Nødhjelp som får innsamlede midler som  skal sikre varig tilgang på rent vann til 1 million mennesker.
Med mange møter på dagtid, blir  det alltid postbehandling på kveldstid. Noen eposter som haster,  besvares, mens andre må vente til jeg får litt tid på kontoret.

Tirsdag dro jeg sammen med varaordfører og rådmann til dialogkonferanse på Frøya . Vi valgte å reise med båt og buss, men programmet hadde ikke tatt hensyn til kolletivreisende. Derfor fikk vi ikke høre fylkesmannens velkomstord og deler av første innlegg om ledelse i samfunnsendringer. Det samme var tilfelle fredag da vi måtte forlate før endelig avslutning.
En førsteamanuensis fra HINT hadde «Ledelse i vår tid – trender, ideer og praktiske eksempler» som overskrift på sitt innlegg.
Han trakk fram flere eksempler på styring, endringer og utvikling med ulike organisasjonsmodeller i offentlig sektor.
Med utgangspunkt i kommunereformen sa han noe om reformers «vesen», og viste med eksempler at  det stadig er trykk på reformer. Enhver regjering skal ha sine reformer. Noen reformer har et verktøyperspektiv. Det vil si at de iverksettes  for å løse konkrete utfordringer. Andre reformer kan oppleves bare  å ha et symbolperspektiv.
Utviklingen i offentlig sektor har gått fra forvaltning  til å bli  organisasjon. I den forbindelse refererte han Gramham Allison som har sagt at  offentlige og private organisasjoner er ulike på alle andre områder enn de uvesentlige.
I offentlig forvaltning er det klare grenser der en forholder seg til sentrale vedtak og forvalter tilgjengelige ressursere innenfor disse rammene til det beste for innbyggerne. I en organisasjon er en en aktør som har en friere rolle i samfunnet. Vi ser dette klart gjennom identitetsbygging og fremheving av egenart med egne logoer, slagord og bygging av merkevare.
Med en slik overgang fra forvaltning til organisasjon utformer vi våre egne systemer. Dette medfører at vi trenger mange tilsyn fra overordnede myndigheter.
Han beskrev i sitt innlegg påstått behov for endringer på følgende måte: «Først kommer ideen til løsning på et problem som jeg ikke vet fantes, men som jeg får kjennskap til gjennom løsningen.»
For meg oppleves mange reformer å være slike problemer. Vi blir pålagt å sette i gang reformer på områder vi ikke opplever som problematiske. Sentrale myndigheter gir oss svaret på hva som er «fornuftig»,  og dermed må vi lokalt være ambassadører for en sentralt gitt løsning.
Innlederen oppfordret oss til å jobbe ekstremt aktivt for ikke å bli brikker i regjeringas pålegg i forbindelse med kommunereformen, men ta eget grep om prosessen. Det føler jeg er en stor utfordring når jeg sjøl ikke helt forstår hvorfor dette igangsettes. Vi har et velfungerende interkommunalt samarbeid som også ble initiert av sentrale myndigheter i perioden 2001 – 2005,  da dagens statsminister var kommunalminister.
Men kommunereformen «går ikke over».  Vi må rette oss etter et stortingsvedtak om igangsetting. Slik er demokratiet, men for å bidra med begeistring,  som er forventet,  føler jeg i dag at jeg trenger mer tid og flere gode argumenter for å klare å forankre behovet for en strukturreform i egen kommune.
I ordskiftet etter innledningen, kom det innlegg fra salen der noen allerede uttrykte  begeistring, mens andre ba om «hjelp» for å  få i gang en positiv prosess. Jeg tok ordet og tilsto at jeg tilhører den siste gruppen.
Hvert år fordeler fylkesmannen skjønnsmidler. De får en pott fra departementet som det ligger noen sentrale føringer for. Kommunene får utsendt et høringsnotat der vi på forhånd kan gi innspill til hva vi mener skal prioriteres. Vi sendte inn forslag på  forebyggende arbeid for barn og unge, folkehelse, samhandlingsreform, omsorgsplan 2020 og kompetanseutfordringer i kommunene. Dette er en videreføring av satsingsområder fra 2014.
KMD (kommunal og moderniseringsdepartementet) har revidert retningslinjene for tildeling av skjønnsmidler. Dermed endrer også fylkesmannen retningslinjene. Nå skal midlene gå til omstilling og fornying innenfor alt kommunene har ansvar for. Hittil har interkommualt samarbeid vært et satsingsområde. KMD anbefaler ikke videreføring av tilskudd til interkommunalt samarbeid. Dette er en følge av vedtatt kommunereform, og på samme måte som vi tilpasset oss pålegg fra sentrale myndigheter og fikk støtte til Værnesregionsamarbeidet, må vi nå ha et annet fokus. Det «krever sin mann» å henge med i svingene!
I tillegg til sentrale satsingsområder, settes det av midler til «fylkesgrep». Her  ser vi at «våre» områder prioriteres. Når det gjelder folkehelse, foreslås det en  fordeling av et fast beløp til hver kommune uten søknad, men med krav om rapportering.
Et annet «fylkesgrep» er samhandlingsreform og omsorgsplan 2020,  barn og unge og IKT-strategi og digital samhandling. Fylkesmannen foreslo at prosess og faglig tilrettelegging med kommunereformen støttes av skjønnsmidler, mens utredninger i denne  sammenheng ikke er søknadsberettiget.
Flere i salen var uenige i at vi skulle bruke disse midlene til kommunereformen. Denne kommer i tillegg til alle andre utfordringer i kommunesektoren, og bør støttes med friske midler fra staten. Fylkesmannens forslag ble stående siden det ble fastslått at det ikke var aktuelt for regjeringen å bidra med friske midler til arbeidet med reformen.
Kompetanseutfordringer og samfunnssikkerhet er  to andre områder for fordeling av skjønnsmidler til «fylkesgrep»
Etter middag tirsdag kveld ble vi invitert til Frøya sitt nye kulturhus. Dette er finansiert gjennom et samarbeid med fylkeskommune, private og kommunen. Private investorer deltar med ca. 1/3  av investeringskostnadene. Videregående skole er bygd sammen med kulturhuset og dermed er også fylkeskommunen delaktig i prosjektet. Forskningsmiljøer innen fiske og havbruk skal flytte inn i et nytt bygg tett inntil kulturhuset.
Vi fikk være med på en fin forestilling med 10 ulike  sceneinnslag med lokale aktører.
Det var et flott bygg med kinosal, kultursal og tilhørende fasiliteter.

Onsdag morgen startet vi med «helseutfordringer til kommunereformen». Fylkeslegen hadde ansvar for dette temaet.
Han informerte om endringer fra 1964 da siste kommunestrukturreform ble gjennomført. Det er kommet mange nye helselover  og reformer som samhandlingsreformen og HVPU-reformen er gjennomført i tillegg til mange flere. Det varsles også at det kommer nye lover med pålagt ansvar til kommunene.
Han refererte noen tall for å illustrere hva som har skjedd, og hvilke utfordringer vi står overfor.  Det var 10.000 ansatte i kommunal pleie- og omsorgsektor i 1964. I dag  er det 130.000 årsverk, noe som er beregnet å øke med 50.000  – 100.000 fram til 2020.
Dette tilsier at kommunale utgifter vil øke formidabelt om vi gir tjenester til en lik andel av befolkningen som i dag.
Utfordringer framover er forebyggende helsearbeid,rehabilitering, legetjenester, rusbehandling, PU-omsorg, akuttplasser og kommunale øyeblikkelighjelpsenger som skal være et alternativ til sykehusinnleggelser. Det stilles også økt krav til spesialistkompetanse blant annet  innen indremedisin, kirurgi, almennmedisin i legevakttjenesten, så det sier seg selv at Selbu alene ikke har mulighet til å oppfylle disse kravene.
Flere av de nye oppagvene kommunene har fått både gjennom samahandlingsreformen og nye lover, «løses» for oss i dag gjennom Værnesregionsamarbeidet.
Fylkeslegen avsluttet med å si at interkommunalt samarbeid er et alternativ til kommunesammenslåinger, men at det er krevende.
Neste post på programmet var informasjon om igangsatt evaluering av interkommunal barnevernstjeneste. Grunnlagsdokumentet er utarbeidet og sendt ut på anbud. Det planlegges å ha evalueringen ferdig innen 1/1 2017.
Vi har nok uansett nytte av en slik evaluering, men jeg stiller spørsmål ved at dette store arbeidet skal utføres parallelt med kommunereformen som sentrale myndigheter forventer skal ende opp med færre kommuner. Da vil organiseringen av barnevernstjenesten bli endret på nytt.
I regionrådet i Værnesregionen ga vi innspill til fylkesmannen om at vi ønsket en total gjennomgang av hvorfor det er økt behov for barnevernstjenester i samfunnet, og hva som bør gjøres for å hjelpe barn og foreldre før det f.eks. blir omsorgsovertakelser. Det ser dessverre ikke ut til å være ivaretatt slik vi ønsket i fylkesmannens evaluering.
Vi er tidligere informert om at fylkesmannen i Sør-Trøndelag er en statlig oppnevnte pilot på samordning av innsigelser på kommunale planer. En representant fra fylkesmannen sa litt om hensikten med dette og foreløpige erfaringer.
Målet er en enklere dialog med sektormyndigheter med tidlig dialog for å avklare uklarheter og dermed styrke kvaliteten og gjennomførbarheten av kommunale planer. Dette skal bidra til at kommunenes planarbeid  blir mer effektivt.
Forsøket gjelder for alle  alle planer  fra 1/3 2014. Arbeidet med vår arealplan var kommet for langt før dette forsøket ble igangsatt, og derfor har vi innsigelser fra mange instanser, og disse er ikke samordnet.
Det stilles spørsmål ved om den nye ordningen vil gi mer makt til en samordnet stat, og fylkesmannen sa også at  lovpålagt tidsbruk oppleves å være knapp.
En professor fra Universitetet i Bergen hadde et innlegg med overskriften: «Klima i endring både globalt og lokalt».  Den største andelen av de totale utslippene kommer fra Nord-Amerika, Europa og Japan. Co2 i atmosfæren bidrar til et teppe i atmosfæren, som gir temperaturstigninger.
Han viste bilder fra flommer og stormer  i Norge som det er bevist kommer som en følge av endret klima.
Fremdeles er det lite CO2 i atmosfæren, men innholdet øker raskt. Han viste med fargekart hvordan temperaturen har utviklet seg gjennom de siste 100 år. I de siste årene er det ganske «store» økninger fra år til år.
Det er også endringer i varmeinnholdet i havet. Noe av dette vil komme tilbake til atmosfæren. Forskningen er helt klar. Jordens klima er i endring, og hovedårsaken er  menneskeskapte klimautslipp.
Han viste atmosfæriske «elver» fra Caribien. Når disse treffer våre  fjell, blir de en nedbørsfelle som gir ekstreme nedbørsmengder.
Rundt 20 % av det som slippes ut i dag, blir værende i atmosfæren i 1000 år, så våre handlinger vil få konsekvenser for mange generasjoner.
Dette er alvorlig, og utviklingen viser at endringer i utslipp fra 2006 til 2013 har fulgt «verstesenariet» som ble lagt frem i 2006.
Som en oppfølging av klimainnlegget, ble det stilt spørsmål ved om kommunen klarer klimatilpasningen.
Ansvarlig for denne  bolken var en seniorrådgiver fra DSB  (Direktoratet  for Safunnnsikkerhet og Beredskap).
Hun presenterte eksempler på ulike tiltak som kommuner har gjennomført, og viste til at statsminister Erna Solberg hadde sagt at det vurderes å legge mer av ansvaret på kommunene for å sikre seg mot effektene av klimaendringene.
Som en følge av klimaendringene er kommunene nå pålagt å hensynta naturkatastrofer  i samfunnsplanleggingen og i beredskapsplanene.
Gjennom behandling av ROS-analyser, skal vi skape bevissthet og oversikt over farer, riskiko og sårbarhet i kommunen. I Selbu har vi nylig vedtatt en ROS-analyse som innbefatter noe av det  vi ser for oss kan skje, og som vil få konsekvenser for vår kommune.
Flere kommuner har imidlertid erfart at uventet sterke stormer og flom, gir ubehagelige overraskelser som de ikke har tatt høyde for i planarbeid. Dette har vi heller ingen garanti for i Selbu, men det er gjort et grundig arbeid før endelig vedtatt analyse i kommunestyret.
Etter innledningene oppsummerte ordfører i Holtålen med å beskrive hva som skjedde under den ekstreme flommen i august 2011.  Han sa at sentrale politikere kom og lovte «gull og grønne skoger», mens det i ettertid viste seg at de ikke hadde dekning i sine departementer for lovnadene. Ennå tre år etter flommen, er ikke alt på plass selv om kommunen har forskuttert investeringer for å få bøte på de verste ødeleggelsene.
Rådmannen i Åfjord var også bedt om å oppsummere ut ifra deres ståsted. De har mye kvikkleiere og to elver som går igjennom sentrum. I tillegg rammes de av stormflo. Alt dette gir store utfordringer på vannforsyning, avløp, veier, ras  og erosjon.
På veg heim med hurtigbåt, benyttet jeg anledningen til å behandle post, og på kveldstid forsatte jeg å forberede innlegg til torsdagens revisjonsseminar og se igjennom sakene til kommunestyret på mandag.

Torsdag drar jeg til Oslo der LVK avvikler revisjonsseminar på Gardermoen, og direkte fra Værnes går turen til rådhuset der vi skal ha gruppemøte på kveldstid. Fredag er det bare en avtale, så da håper jeg å få tid til å bli ajour med post og saker som ligger «på vent». I helga ser jeg fram til å ha to barnebarn på besøk og sammen med dem dra  til Aursunden for å feire 2- årsdag og 13 -årsdag.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: