Kommunereform.

Kommunestyret i Selbu har hatt sak om kommunereform på kartet og vedtatt at vi ikke skal foreta oss noe før vi kjenner de nye oppgavene som regjeringen vil overføre. Denne uken har fått klar beskjed om å starte prosessen uten å vite mer enn det vi gjorde da vårt vedtak ble fattet og uten å få tilført ekstra ressurser.

Mandag morgen gikk turen til Trondheim der jeg deltok i mitt første styremøte i Trønderenergi som leder av bedriftsforsamlingen. Den største vedtakssaken der, var halvårsrapporten. I hvert møte presenteres et forretningsområde, og denne gangen var det nettselskapets tur til å informere om dagens situasjon og framtidsplaner.
På veg heim ble jeg oppringt av NRK-Trøndelag som ville intervjue meg om kommunereformen i forkant av tirsdagens møte med samme tema.

Tirsdag morgen gikk turen til Quality hotell på Tiller der fylkesmannen hadde invitert ordførere, rådmenn og opposisjonsledere fra alle kommuner i Sør-Trøndelag til dialogkonferanse. Dette er oppstartsamling for prosessen som vi er pålagt fra Stortinget i tilknytning til kommunereformen.
Etter at fylkesmannen hadde ønsket velkommen, fikk kommunal- og fornyingsminister Jan Tore Sanner ordet.
Han sa innledningsvis at dette er noe han har gledet seg til å komme i gang med, og at hensikten med en ny struktur er å få gode velferdstjenester der folk bor og gjøre lokalsamfunn attraktive.
I Stortingets behandling av reformen sa han at det var et stort flertall som støttet den. Det er riktig at Ap sto sammen med regjeringspartiene og Krf og V om behovet for en reform, men statsråden unnlot å si at Ap ikke stemte for den gjennomføringen det nå legges opp til, og de økonomiske virkemidler som er planlagt brukt.
Han snakket om kommuner med muskler til å påta seg flere oppgaver fra Staten, men hadde byttet ut «robuste kommuner» med attraktive lokalsamfunn. Fremdeles fikk vi ikke høre noe om hvilke nye oppgaver, og jeg kan ikke forstå at større kommuner med mindre nærhet til sentrale offentlige servicefunksjoner, vil øke attraktiviteten .
Regjeringen har tidligere helt klart holdt fast ved generalistkommuneprinsippet. Det vil si at alle kommuner skal kunne ivareta de samme oppgavene. I sitt innlegg  i møtet antydet han en mulig løsning med kommunedelsutvalg. Dersom det skal være direktevalg til disse, får vi fire nivå i Norge, og dersom det ikke skal være direktevalg, ivaretas demokratiet bedre med organiseringen av det interkommunale samarbeidet vi har i dag.
Det kom ikke fram nye argumenter som gjør meg overbevist om at vi skal bruke enormt mye tid og penger på å utrede nye kommunegrenser. Det virker i blant  som om ny struktur er målet og ikke en best mulig tjenesteproduksjon.
To ordførere hadde forberedte innlegg om sitt ståsted i reformprosessen Fra Hemne var ordfører klar på at vi trenger større enheter, og at de nå vil henvende seg mot Halsa og Aure.
Ordfører i Midtre – Gauldal kom med noen hjertesukk i forhold til varslet reduksjon i rammer og skattesvikt i tillegg til å si at de og resten av kommunene i Trondheimsregionen selvsagt vil ta ansvar for prosessen, og at de vil involvere innbyggerne.
Jeg stilte spørsmål til statsråden om vi kan ivareta vårt pålegg om utredning gjennom et samarbeid i Værnesregionen. Han svarte at det ikke spiller noen rolle for dem hvordan vi organiserer et utredningsarbeid. I ettertid fikk jeg også bekreftet at noen Mørekommuner har lagt dette inn i regionsamarbeidet.
Sanner dro fra samlingen umiddelbart etter at vi hadde fått stilt noen få spørsmål, og neste post på programmet var Steinar Bryn fra Nansen fredssenter som hadde.
Overskriften på hans innlegg var » Kan dialog skape samfunnsutvikling?»  Han advarte mot at vi ble så skråsikre på resultatet av endringer at de som tviler. blir oppfattet som bakstreverske. Min oppfatning er at troen på resultatene av en kommunereform i blant fremstår som fasit for dette arbeidet.
Bryn beskrev  forskjellen på dialog og debatt. Dialog er en mer ydmyk holdning. der vi er åpne for ny kunnskap og lytter for å forstå den andres virkelighetsoppfatning.
Målet med debatt er å få fram egne synspunkter for å få andre til å endre mening ved å lete etter svakheter i meddebattantenes argumentasjon.
Han fortalte at nyere forskning viser at dialog bygger relasjoner og øker effektiviteten i lederteam.
Jeg må innrømme at det er vanskelig å holde fast ved dialogformen når en blir pålagt å utrede kommunestruktur uten å ha troen på at dette er den eneste riktige løsningen for hele kommunenorge. Når vi i tillegg ikke får friske midler til å gjennomføre et helt nødvendig og enormt omfattende utredningsarbeid, så faller i alle fall jeg inn i debattrollen for å overbevise sentrale myndigheter om at dette ikke er mulig i en allerede alt for travel hverdag.
Etter lunsj hadde vi gruppearbeid. De politiske gruppene var sammensatt av representanter fra kommuner som lite trolig blir sammenslått, og med tilhørighet i ulike politiske partier. Vi hadde med en trondheimspolitiker som i det meste hadde andre holdninger enn flertallet til spørsmålet om det er sammenheng mellom måten offentlig forvaltning er organisert på og Trøndelags evne til å nyttiggjøre seg regionens potensiale.
Flertallet i gruppa var enige om at det må bli større regioner, og alle sluttet seg til at det er behov for endringer i fylkesmannsembetet. Det oppleves frustrerende med alle innsigelser fra overordnede instanser, selv om jeg mener at vi må ha noen sentrale retningslinjer for blant annet arealbruk.
Representanten fra Trondheim hevdet at små kommuner er ineffektive. Kostratall viser at det koster mer pr. innbygger å administrere og drive en liten kommunene enn en stor, men det blir helt feil for meg å kalle det ineffektivitet. Skal vi ta hele landet i bruk, må vi finne oss i at det koster noe. Vil vi ikke bruke penger på det, må vi heller si at vi går inn for en sterkere sentralisering. og ikke gi inntrykk av at mindre penger til distriktene vil gjøre det mer attraktivt å bo der.
Gruppa ble også bedt om å si noe om hva som vil være en god løsning for organisering av kommunestrukturen i Trøndelag. Her kom vi selvsagt ikke fram til noe omforent svar, og det var også ulik oppfatning av om vi bør etterkomme alle krav til prosesser om kommunestruktur som Stortinget har pålagt oss.
I gruppa var vi utvilsomt ikke dyktige nok på å bruke dialogen. Gruppearbeidet var nok langt mer preget av debatt og til tider litt «opphetet» diskusjon.
Siste post på programmet var innlegg fra fylkesmannen, KS og distriktssenteret på Steinkjer.
Alle innlegg tok for seg hva som nå forventes av kommunene, med en forventet beslutning våren 2016. Alle disse enhetene er tilført midler i forbindelse med reformen, og de følger opp bestillingen fra departementet.
Jeg og flere med meg, ble mer og mer betenkt etter som framdriftsplan og forventninger til et prosjekt i alle kommuner ble beskrevet. Det er en stor sak med forventninger om endringer fra sentralt hold, og da må det lokalt gjøres et omfattende arbeid slik at innbyggerne våre kan ha et godt grunnlag for å mene noe om en evt. endring av kommunegrensene. Vi får ikke tilført friske midler, så oppgaven synes helt umulig å gjennomføre på en forsvarlig måte i en allerede alt for travel hverdag. Skal vi frigjøre ressurser til dette arbeidet, blir det nok i ettertid ikke vanskelig for pådriverne av strukturendringene å bevise at vi ikke kan tilby gode nok tjenester.
Etter dialogkonferansen ble det satt møte i KS – Sør-Trøndelag. Valgte representanter fra kommuner og fylkeskommune deltar der. En sak med prosjektplan for gjennomføring av reformen var lagt fram med en anbefaling om å slutte oss til den. Jeg ba om å få med en kommentar om skepsis til framdriftsplan og at det er behov for økte ressurser. Dette fikk enstemmig tilslutning. I tillegg ble et punkt om at kravet om  godkjenning av låneopptak for alle  kommuner, setter oss i en vanskelig situasjon.
Fra en fylkespolitiker ble det lagt fram forslag til en uttalelse om pågående konflikt mellom lærerorganisasjonene og KS lagt fram. Alle er bekymret for at konflikten ser ut til å være fastlåst. noe som rammer mange elever. Med noen endringer i uttalelsen og en diskusjon om det er riktig å blande seg inn i forhandlingene, ble det enighet om en uttalelse som beskriver de uheldige konsekvenser av streiken. Uttalelsen avsluttes med en oppfordring til partene om å gjenoppta forhandlingene. slik at elevene kan få den undervisningen de har krav på.
Etter en lang og intens konferansedag i Trondheim, valgte jeg på kveldstid å delta på møtet som Selbusjøen Grunneierlag hadde invitert til. Det foregikk på Granby Gård, og innledere var NVE, Statkraft og representant for grunneierlaget. Alle redegjorde for de nye konsesjonsvilkårene og hvilken betydning de har. Manøvreringsreglementet med en sommervannstand på 160 moh har vi sett positive virkninger av i år. Sjøen har vært stabilt høy, noe som muliggjør bruk av Jøvra og bidrar til at bygda med sjøen som midtpunkt. blir ekstra vakker,
I de nye vilkårene får regulanten pålegg om miljøforbedringer. NVE vil nå ta initiativ til at det utarbeides en plan for hva som må gjøres i strandsonen og ute i sjøen. Utfordringene er gjengroing, erosjon og utvasking av fine sandstrender.

Onsdag var det ingen møter, og i løpet av dagen hadde jeg flere samtaler med rådmannen. Vi snakket om interne utfordringer og ikke minst hvordan vi nå skal sette kommunereformen på kartet. Jeg har valgt å drøfte saken med utgangspunkt i en referatsak i formannskapet, og vil der forslå videreføre diskusjonen i kommunestyret for å få noen synspunkter på hvordan vi skal legge opp det pålagte utredningsarbeidet.
Nea Radio ringte for å intervjue meg om dialogkonferansen på mandag. Det var en reporter i Holtålen som tok kontakt etter at han ikke nådde noen av de andre ordførerne i radioens nedslagsfelt. Som vanlig var ikke jeg et vanskelig intervjuobjekt når det er noe jeg brenner for eller er opprørt over. Denne gangen var jeg mildt sagt frustrert over prosess og forventninger, så jeg snakket nok helt uten komma og punktum:-)
I løpet av dagen fikk jeg besøk av flere medpolitikere. Det er alltid nyttig å dele utfordringer og tanker med folk en har et god kjemi med og et godt tillitsforhold til.
Etter lunsj hadde rådmannen invitert til sammenkomst i forbindelse med at to sektorsjefer slutter i nærmeste framtid. Noen av de nærmeste medarbeiderne deltok i tillegg til personalavdelingen, leder i et politisk hovedutvalg, rådmannen og jeg.
Begge har gjort en god jobb for kommunen, og de bekreftet sjøl at de har trivdes i kommunen og helt sikkert blir gode ambassadører når vi skal rekruttere arbeidstakere.
Sektorsjef for Oppvekst er allerede utlyst, og vi har i alt mottatt 11 søknader på stillingen. Erstatning for den andre sektorsjefen velger rådmannen å avvente, blant annet med bakgrunn i at det er gjennomført en organisasjonsendring i sektoren som han sjøl velger å følge tett en periode.

Torsdag var det heller ingen møter på agendaen, og etter at sakliste for formannskapet ble klar på onsdag, brukte jeg tid på å forberede saker til tirsdagens møte.
I løpet av dagen hadde jeg samtaler med ansatte om diverse saker. Blant annet avventer vi nå et svar fra AtB på møte om rutetilbudet i Neadalen. Vi har tatt kontakt med Tydal, og de vil delta sammen med oss. Før møtet vil vi be de lokale sjåførene om bistand til å sette opp en oversikt over «ønskede» bussruter. I dag ser det ut til at manglende samarbeid mellom to aktører i dalføret langt i fra gir rasjonell drift.
På slutten av arbeidsdagen skrev jeg ned noen ord til åpningen av sansehagen ved sykehjemmet, som jeg er bedt om å åpne på mandag.

I helga drar jeg sammen med barnebarn til Oslo for å være til stede i Oslo Spektrum der jeg vil være ivrig supporter for «Dråkmat».
Det gleder jeg meg til. Jeg er stolt over at elever fra kulturskolen har nådd finalen i MGP-junior!