Konferanser.

I inneværende uke har det vært konferanser i Trondheim og i Oslo og møter i Selbu, så kveldene er også nå brukt til å ta unna det mest nødvendige.

Mandag dro jeg sammen med rådmann og varaordfører til Trondheim der KS og fylkesmannen arrangerte vårkonferanse. Før lunsj hadde statssekretær Jardar Jensen fra KMD en redegjøring for kommuneproposisjonen for 2015, og utredningsdirektør Kjell Tore Skjetne fra KS la frem sine vurderinger og synspunkter.
Jensen viste til lavere skatteanslag, lavere lønnskostnader og lavere befolkningsvekst for 2014, noe som betyr uendret handlingsrom for kommunesektoren. Vi har satt skatteanslaget så lavt i budsjett 2014, at vi muligens vil få mer i skatt og rammetilskudd enn det vi har lagt til grunn. Så usikre som disse inntektene er, bør vi ikke justere budsjettet. For 2015, vil vi miste inntekter som en følge av omfordeling mellom kommunene.
Statssekretæren viste til en økning i frie inntekter på 4,2 – 4,5 mrd for 2015. KS har beregnet at en trenger 4,1 – 4,8 mrd for å videreføre dagens tjenestetilbud i kommunene. Regjeringen legger opp til nye satsinger innen rus og psykiske helsetjenester, og vil styrke dette med 200 millioner kroner.
I tillegg varsler de økt integreringstilskudd på 100 mill kroner og økt tilskudd til utleieboliger og flyktningeboliger.
De beskriver dette som «nye satsinger», men det er en del av den varslede økningen i frie inntekter som KS viser er for lavt til å opprettholde dagens nivå. Da blir det etter min mening noe tvilsomt å hevde at det er en ekstra satsing!
Tilskudd til barnehager ble redusert fra regjeringens side i budsjett for 2014. De regnet med at søkningen ville bli lavere på grunn av økt kontantstøtte. Dette har ikke slått til, og ekstraregningen blir da sendt til kommunene, som i tråd med sentrale vedtak tilbyr full barnehagedekning. Statssekretæren lovte at de ville se på beregningne som lå til grunn for overføringene til barnehagesektoren, men sa ikke noe om at de kunne vurdere å komme med tilleggsbevilgninger.
Tilskudd til barnehager gikk for noen år siden over fra å være øremerket til å bli lagt inn i rammetilskuddet. Gjennom denne omleggingen, kom også flere kommuner skjevt ut. Med de nye reduksjonene i barnehagebevilgninger, blir en større og større andel lagt over fra staten til kommunene uten at det blir kompensert.
Kommunereformen var også tema i konferansen. Jeg har hørt statsekretæren si det samme på minst to konferanser tidligere i år. Regjeringen har fremdeles ikke kommet med forslag til hvilke nye oppgaver som skal legges til kommunene. De har nå varslet ekstra inntekter til de kommunene som slår seg sammen og dermed blir over 10.000 innbyggere. Andre som slår seg sammen, får ikke noe ekstra.
Det blir fremdeles hevdet at dette er frivillig, men inntektssystemet skal også endres, og dersom økonomiske rammevilkår brukes for å gjøre det umulig for små kommuner å ha et godt tjenestetilbud, kan en vel ikke snakke om reell frivillighet.
En representant for det regjeringsoppnevnte «ekspertutvalget» redegjorde for deres arbeid. Bakgrunnen for at de har konkludert med et innbyggertall på 15.000 – 20.000, er at det bare skal være generalistkommuner som skal klare seg sjøl. Størrelsen er dermed en indikator for å kunne ha nødvendig faglig og administrativ kapasitet og kompetanse.
Jeg har hver gang etter innlegg av statssekretæren fremhevet vårt interkommuanle samarbeid som vellykket. I vårkonferansen fikk jeg til svar at vi selvsagt kan velge å videreføre det, men det blir sannsynligvis ikke et mulig valg dersom inntektssystemet blir vesentlig endret.
Jeg og to andre ordførere ble intervjuet om kommunereformen av en journalist fra Klassekampen. Det er heldigvis langt flere enn jeg som er skeptisk, og det er også tilfelle i kommuner med ordførere fra regjeringspartiene.
Nå har regjeringen varslet at fylkesmannen skal godkjenne alle låneopptak slik at en ikke kan foreta strategisk valg og bruke opp verdier før evt. sammenslåing. I tillegg er fylkesmannen pålagt å kjøre regionale prosesser i 2014 – 2016 sammen med KS i eget fylke i forhold til kommunereformen.
Det ble stilt mange spørsmål fra salen om strukturreformen, uten at det ble gitt gode svar fra innlederne.
Det ble spurt om konsekvenser av kommunereformen for innnbyggerne som helt sikkert får større avstand til de kommunale tjenestene de er brukere av. Et annet relevant spørsmål var hvorfor det ikke blir lagt mer vekt på at de som bor i de minste kommunene i følge undersøkelser er mest fornøyd.
Ekspertutvalgets representant ble spurt om han tror det blir enklere å få med folk i frivillig arbeid i en stor kommune? Han viste også til avstander mellom kommuner, noe han i ordskiftet bekreftet var fra sentrum til sentrum. Alle bor ikke i sentrum, så dette er ikke et godt parameter for avtand.
Fylkesmannen hadde en gjennomgang av kommuneøkonomien i fylket. Der kommer vi ikke godt ut de siste årene, men fremdeles er vi heldigvis ikke i ROBEC, noe fire andre kommuner i fylket er. Både Holtålen og Røros er der, og reglene for å bli en av dem, gjør at vi i alle fall ikke havner der i 2015, og målet er selvsagt å unngå å komme i den situasjonen

Tirsdag deltok jeg i styremøte og generalforsamling i Selbu Økonomi & Regnskap AS før lunsj.
På kontoret ventet post, møteforberedelser og attestering av fakturaer.
Jeg fikk henvendelse fra leder for Jøvraprosjektet om å delta på den første turen i år kommende mandag. Vannstanden har endret seg raskt, og det er nå mulig å sette båten på sjøen.
Vi er invitert til møte med AtB på torsdag. Da er både sektorsjef, varaordfører og jeg opptatt med andre møter. Derfor oppdaterte vi en politiker og en fra administrasjonen på opplysninger vi har fått fra lokale sjåfører og på innspill fra publikum.
Vi konkluderte med at det viktigste for oss er å få et møte med de to operatørene som kjører buss i Selbu og Tydal. Det er de som er ansvarlige for det konkrete rutetilbudet. Vi tror dette kunne vært langt bedre tilpasset dalførets behov innenfor de samme økonomiske rammene med mer samordning etter innspill fr sjåfører og andre som kjenner lokale forhold.
På slutten av dagen skrev jeg ned noen momenter til tale i pensjonistforeningens jubileum kommende torsdag, og selv om det som vanlig var hektisk, nådde jeg fly til Oslo tirsdag kveld.
På Værnes møtte jeg fire engasjerte bønder fra Selbu som hadde vært i Oslo for å demonstrere mot regjeringens tilbud i landbruksoppgjøret. Jeg støtter dem selvsagt, og det jeg nå er mest skeptisk til, er strukturendringene som vil følge av regjeringens forslag.
Vi risikerer at mange i kommunen legger ned sine bruk. Det argumenteres med at dette også skjedde under den forrige regjeringen, men det kom  også nyetableringer i beitenæringa, og etterspørselen etter leie eller kjøp av dyrka jord er stor. Selv om noen har sluttet med melkeproduksjon, er det fortsatt like stor melkekvote totalt i kommunen, og det er blitt flere vinterfora sau. Jeg tviler sterkt på om omleggingene, som kan komme som en følge av årets tilbud, vil føre til nyetableringer i distriktene der det er mange små enheter. Hva skjer da med bosetting, med matproduksjon og med kulturlandskapet?
Onsdag skrev jeg under et ordføreropprop som støtter landbruksnæringen. Dette vil bli levert til næringskomiteen og til stortingsrepresentanter.
På hotellet gikk jeg igjennom epost, leste dokumenter til møte i kommunekraft og til møte i nasjonalparkstyret på fredag, før arbeidsgen ble avsluttet like før midnatt.

Onsdag deltok jeg på konsesjonskraftkonferanse som LVK og Kommunekraft AS arrangerte. På grunn av at jeg er landsstyremedlem i LVK og styrerepresentant i Kommunekraft, dekkes konferanseavgifter, reise og opphold.
Kommuner som er berørt av vannkraftutbygging, har krav overfor konsesjonær på 10 % av gjennomsnittlig produsert kraftmengde. Dette er konsesjonskraften som vertskommunene disponerer.
Formålet var opprinnelig at vertskommunene skulle få tilgang på rimelig kraft. De skulle ikke bli «sittende i mørke». I dag bidrar denne ordningen til at distriktene, som stiller sine naturressurser til rådighet, får en del av verdiskapningen, noe som etter min mening bør være en selvfølge.
Konsesjonskraftpris fastsettes av departementet. Prisen bygger på selvkostprinsippet og beregnes etter gjennomsnittlig selvkost for et representativt utvalg av kraftverk.
Vi fikk blant annet  informasjon om omsetning og uttak av konsesjonskraft og om saker som ligger i OED, og som kan ha betydning for kraftkommunene.
Energirådet er et forum for rådmenn fra medlemskommunene. Fra Midt-Norge har tidligere rådmann i Tydal vært med i styret for energirådet. Siden han nå ikke er ansatt i en medlemskommune og dermed ikke er valgbar, satte jeg fram forslag på rådmannen i Klæbu, og han ble valgt.
(Foredrag fra konferansen.)
Etter at konferansen var avsluttet, deltok jeg på styremøte og generalforsamling i Kommunekraft AS. Dette er et selskap som  ble stiftet i 1993 for å formidle kraft , herunder konsesjonskraft for aksjonærene til best mulig pris i det åpne markedet. Selskapet eies av 129 kommuner, 5 fylkeskommuner og LVK.
Kommunekraft sin målsetting er ikke et høyest mulig økonomisk overskudd. Selskapet driver «non-profit», noe som betyr at tjenester prises slik at dette kun dekker kostnadene ved rådgivningen og ved å innhente tilbud fra kjøpere av kraft.

Nok en lang dag ble avsluttet med avslapping på hotellrommet og forberedelser til mandagens kommunestyremøte og behandling av epost.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: