KS-konferanse.

Det har allerede vært flere konferanser i det nye året. Når fylkesmann, fylkeskommune eller KS er arrangør, prøver jeg å delta, ikke minst på grunn av at jeg treffer mange andre ordførere og kan utveklse erfaringer.

Onsdag dro jeg til Trondheim sammen med varaordfører, rådmann og personalsjef. Der arrangerte KS-Sør-Trøndelag den årlige dialogkonferansen.
Etter at styreleder hadde ønsket velkommen, fikk en forsker ordet for å snakke om kommunene i et historisk lys.
Han viste til eksempler på at det har blitt lengre og mer kompliserte veger til makta, og at kommunene riktignok er et lokalt politisk fellesskap, men også en del av en nasjonal styringsstruktur.
Etter at formannskapslovene kom i 1837, har det vært et stort folkelig engasjement gjennom seks generasjoner i forhold til kommunestruktur.
Fra 1839 til 1927 var det i alt 29 oppsplittinger av kommuner mest på grunn av store geografiske avstander og kommunikasjoner, men det kunne også være universalløsning på bygdekrangler.
Først på sekstiltallet var det en større sammenslåing. Da var også kommunikasjoner viktig for strukturen. Etter dette har det kun vært frivillig sammenslåing som har ført til en reduksjon i antall kommuner på ca. 5%.
Forskeren mente at det fortsatt er mange usikre premisser i dagens kommunestrukturdebatt. Hva skjer med mellomnivået? Blir det en reform i nasjonal målestokk? Skal det være generalistkommuner eller kan en bryte med det prinsippet? Skal kommunene gå til handling uten å vente på Staten?
Dette siste spørsmålet må også vi ta stilling til i nær framtid.
Da dagens statsminister var kommunalmisnister, vurderte hun mulighetene for å bryte med prinsippet om  generalistkommuner, men i en konferanse tidligere i år, sa en statssekretær at dette ikke var aktuelt.
Vi ble oppfordret til å tenke på hvilke behov og rammevilkår vi har om to generasjoner, og ta hensyn til at selv om innbyggeren bor i en kommune, så er han også statsborger.
Alle har en tendens til å ville bruke de forskningsresultater som bekrefter eget syn, men forskeren sa at vi heller bør søke den kunnskapen som utfordrer egen oppfatning.
Diskusjonen om kommunestruktur bør ikke gjøres til en kamp mellom demokrati og effektivitet. Vi må ha begge deler, og vi ble advart mot å ikke ta følelser på alvor. Følelser uttrykker positivt engasjement for noe som fungerer. Uten legitimitet vil «det nye» slite. Noe av dette ser vi fremdeles i enkelte av de kommunene som ble sammenslått på sekstitallet.
Kommunene må aktivt forsvare plassen i det nasjonale styringssystemet ved å vise at de er best egnet til å løse de oppgavene som skal utføres, gjennom lokale tilpasninger som sikrer effektivitet og kvalitet.
Utfordringer med deltidsstillinger er en av de faste programpostene på KS sine møter. Ansvarlig for dette innlegget var en førsteamanuensis fra HiOA.
Hun startet med  en historisk gjennomgang av hvordan deltidskulturen har oppstått. De som utdannet seg som sykepleiere langt opp i 50-tallet, kunne ikke gifte seg med mindre de ble gift med en lege. Derfor var de aller fleste sykepleiere utgifte. Neste generasjon kvinner  som ville ut i jobb, hadde 50, 75 eller 100 % stillinger.
I 1987 kom arbeidstidsforkortelsen fra 38 t/uke til 35,5 t/uke. Mange kvinner ønsket å jobbe litt, og små stillinger ble dermed oppfylt. Denne endringen skjedde ikke i Sverige og i Danmark, men vår «oljesmurte økonomi» gjorde dette mulig.
Mindre enheter, som små sykehjem, gjorde også at det ble vanskeligere å få turnusen til å gå opp. I dag er deltid vanlig. Hun hadde en hypotese om at vi har en arbeidskultur som sliter folk ut, og at det ikke skyldes arbeidet i seg sjøl.
I Finland har de lykkes med at både kvinner og menn jobber heltid. Der har det aldri vært mulig, verken økonomisk, kulturelt eller sosialt å tenke seg at kvinnen ikke  skulle gå ut i arbeidet på linje med menn. Kriger og hungersnød gjorde dette nødvendig. Samfunnet der er tilrettelagt for å gjøre de mulig. Det har vært gratis skolemåltid etter 2. verdenskrig, barnehagene har åpent hele døgnet alle dager, det er dobbel betaling for å jobbe på søndager, hver 7. dag er fridag og sykefraværet er faktisk under 5 %.
For å få turnuser til å gå opp og gjøre det mer attraktivt å jobbe heltid, må vi forskyve andelen timer mellom hverdag og helg til en større andel timer pr. helg. Da må helgearbeidet gjøres mer attraktivt med ekstra lønn.
Hun ba oss se på «helgeknutene» med å gjøre alle lørdager og søndager til røde dager. Da vil vi få en ny dynamikk inn i arbeidet. Ved å lage lange vakter, får en også lange pauser. Det er allerede etablert slik vaktordninger i  samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene flere steder, og jeg har inntrykk av at de fleste synes dette fungerer godt.
Neste programpost var arbeidsgiverpolitikk. De understreket viktigheten av å ha en arbeidsgiverstrategi. Det har ikke Selbu kommune hatt før den endelig ble vedtatt i kommunestyret i fjor. Utfordringene i kommunesektoren er høyt sykefravær, mange deltidsstillinger, manglende evne til nyskaping og innovasjon og rekruttering av ledere.
Selv om sykefraværet er høyt, er det generelt stor arbeidsglede. De fleste kommuner kjenner seg igjen i beskrivelsen av utfordringer, og noe merkelig er det at Oslo faktisk er en av kommunene som sliter mest med å få faglærte ansatt i f.eks. barnehage.
Tre framtidsdiskusjoner som blir viktige for kommunene er kompetanse og rekruttering, organisering av arbeidet og arbeidstiden og oppgaveløsning sammen med næringsliv, frivillig sektor og utdanningsinstitusjoner.
Vi må stille spørsmål ved hvordan vi kan bruke den kompetansen vi har på nye måter, og hvordan vi kan rekruttere. I tillegg må vi til enhver tid se på hvordan vi på best mulig måte organiserer arbeidet. Da må både arbeidstaker, arbeidsgiver og de som skal ha tjenestene, hensyntas. Dette er kompliserte diskusjoner siden det ofte vil bli ulike syn på hva som er best mellom de tre gruppene.
Det ble også slått fast at god ledelse er nøkkelen til suksess. Ledelse handler om å lede og ta vare på mennesker og takle motstand. Mange gir tilbakemeldinger om at det er for mange ledere i offentlig sektor. På enkelte områder kan nok dette være tilfelle, men om en ikke har ledere som når ut til den enkelte arbeidstaker og støtter opp det daglige arbeidet, vet vi også at sykefraværet øker og negative holdninger kan slå rot.
Forestående tariffoppgjør var et av temaene. Her har vi som flere andre kommuner sendt inn uttalelse som blir lagt til grunn for KS-Sør Trøndelag sitt innspill til de sentrale forhandlingene.
Vi har blant annet pekt på de enormt store økningene i pensjonskostnader som ikke kan fortsette uten økte overføringer til kommunene. Pensjon kan bli trekt inn i vårens tariffoppgjør.
Det er brudd i forhandlingene om arbeidstidsordning mellom KS og undervisningspersonalet. Derfor vil det bli en del av hovedforhandlingene. Staten forhandlet for lærerne fram til 2004, mens kommunene betalte lønn og var arbeidsgiver. Nå er det KS som har forhandlingsansvaret.
Lærerne har sine egne arbeidstidsavtaler, og i kjølvannet av et Stortingsvedtak ble det igangsatt forsøksordninger for alternative arbeidstidsordninger. Disse ble evaluert i 2002, og etter det ble det mer fastlagt samarbeidstid på skolen.
I 2006 ble det enighet om at det er mulig å inngå lokale avtaler, men det viser seg at det finnes få slike avtaler.
KS har i år lagt fram et forslag som innebærer at samlet antall arbeidstimer pr. år er som i dag, og at undervisningstida skal være den samme. De ønsker imidlertid at arbeidsåret kan strekkes over flere uker enn i dag etter lokale avtaler innenfor en ramme på 45 uker.
I følge KS sentralt er det fortsatt godt forhandlingsklima mellom de sentrale partene, og arbeidstidsordningen vil bli et av temaene i tarifforhandlingene.
Det er stort engasjement blant undervisningspersonalet i denne saken, og underveis i forhandlinger er det helt uvanlig å blande seg inn fra lokalt hold. Slik er vi enige om at forhandlinger skal skje i Norge. Vi sender våre innspill på samme måte som andre arbeidsgivere, så blir disse sammenfattet, og det sentrale organet er forhandlingsansvarlig, noe som selvsagt også gjelder alle andre yrkesgrupper.
På tross av dette ble det i fylkesmøtet i KS på fredag lagt fram en uttalelse om forhandlingene med undervisningspersonalet. Redaksjonskomiteen la fram et forslag der viktigheten for arbeidsgiver av å  ha mer flesible avtaler enn i dag, var et vesentlig punkt.
Det kom et motforslag som er vedtatt i Trondheim Arbeiderparti. Etter at dette var redigert med innspill fra flere, støttet jeg denne. Der advares KS mot å skape fronter i forhandlingene, men det understrekes også at nødvendig planlegging  av skoleår og etterutdanning bør legges til elevenes fridager.
Vi ga også ros til lærerne som engasjerte og kunnskapsrike arbeidstakere som bidrar til en positiv utvikling av skolen, og sa at arbeidsgiver må sørge for gode rammer for en best mulig undervisning og et positivt omdømme for yrket.
Viktigheten av å ha god dialog og finne gode samarbeidsløsninger ble tatt med i uttalelsen.
Siste post på programmet på torsdag var «Menneskeorientert lederskap i 2014». Det var Psykolog og forfatter, Trond Haukedal, som hadde over en times forelesning for oss.
Han bruker humor i alt han sier og gjør. «Glimtet i øyet er lyset i vinduet som forteller at hjertet er hjemme».
Det var et meget interessant og givende foredrag, der han kom inn på mange sider av hvordan dagens samfunn påvirker oss. Hvordan kan vi møte kombinasjonen med teknologiske oppgangstider og følelsesmessige nedgangstider. Hvordan må alt være på plass rundt oss og inni oss for at vi skal gjøre det godt i arbeidslivet og privat? Vi må være flinke til å like oss sjøl og gi positive tilbakemeldinger.
Haukedal har gitt ut en bok som han har kalt «Solstråleboken». Den kjøpte jeg og gleder meg til å lese.

Først ute på fredag var programlederen for KommIT. KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren) ble vedtatt av hovedstyret i KS før sommeren. Bakgrunnen er at hver enkelt kommune ikke klarer å løse IKT-utfordringene alene i årene framover. Planen er å samordne kommunesektoren, stat/kommune og høyne den kommunale IKT-kompetansen.
Hun sa i sitt innlegg at Værnesregionen IT er et av de beste IT-samarbeidene som finnes. Det fikk vi da også bekreftet da lederen der ble kåret til årets kommuneprofil av Kommunal Rapport.
Direktør for interessepolitikk i KS hadde neste programpost. Han så på hvilke utfordringer kommunesektoren står overfor. Først og fremst er det nå hovedoppgjøret for 2014 og derunder pensjonskostnadene.
Fra regjeringen er det varslet et endret inntektssystem med mer vekt på skattlegging. Det vil si at skattesterke kommuner kommer bedre ut. For Selbu vil det mest trolig bety en redusksjon i disponible rammer.
Det varsles også en reduksjon i formuesskatten og en tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene. Dette vil bli langt mindre forutsigbart siden selskapsskatten naturlig varierer mye fra år til år. De største arbeidsplassintensive kommunene vil komme godt ut av en slik omlegging, mens de minste vil tape.
Han viet også forestående kommunereform litt tid. De riktige spørsmålene å stille i den sammenheng må være om innbyggerne i dag får de beste tjenestene med dagens ansvarsfordeling. Det ble advart mot å overføre oppgaver til kommunene som en belønning for å slå seg sammen.
Kommunene roper stort sett ikke på nye oppgaver, men på handlingsrom for å løse de oppgavene vi har i dag.
Før vi satte fylkesmøtet, hadde Stortingsrepresentant Frank Jensen (H) fra Trondheim ordet for å informere om status for regjeringens arbeid med kommunereformen. Dette har jeg alelrede hørt på to konferanser i  2014 av en statssekretær.
Jensen sa at det er viktig for regjeringen å gi innbyggerne reell innflytelse over egen hverdag, og at kommunene må ha slagkraft og god kompetanse. I Sundvollenerklæringen står det at større og mer robuste kommuner kan få nye oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner.
Han ble spurt fra salen om hva «mer robuste kommuner» betyr. Svaret som ble gitt, var at det i hans hode er kommuner som er i stand til å levere tjenester og bidra til positiv befolkningsutvikling.
I de fleste levekårsundersøkelser kommer de minste kommunene godt ut, så jeg lurer da på hvorfor en trenger større enheter for å levere gode tjenester? Det er også et faktum at den største kommunen har flest ufaglærte, så kvalitet på tjenester trenger absolutt ikke å ha noe med kommunestørrelse å gjøre
Vi har bevist at det er mulig å ha små kommuner og samarbeide der det er behov for økt kompetanse og mulighet for å ta ut stordriftsfordeler, men i alle innlegg fra sentralt hold om kommunesektoren, sies det at interkommunalt samarbeid ikke er løsningen.
Regjeringen har fremdeles ikke sagt noe om hvilke nye oppgaver som skal legges til kommunene, men det vil komme en foreløpig rapport fra en «ekspertgruppe» i forkant av kommuneproposisjonen i mai i år. Sluttrapport fra denne gruppen planlegges lagt fram før jul i 2014.
Jeg er enig i at kommunestrukturen ikke kan være statisk, og Jensen sa da også at regjeringen ikke har noen fasit på geografi eller på hvilke tjenester som skal legges på de nye kommunene. De ønsker innspill, og jeg har allerede bedt formannskapet tenke over om vi skal starte en debatt og i tilfelle hvordan denne kan legges opp. Mange kommuner har startet prosessen, men jeg synes det er vanskelig siden vi ikke kjenner hvilke nye oppgaver vi kan få.
Enda mer undres jeg over de signalene vi nå får om at Staten skal finansiere eldreomsorgen og at medfinansieringen som ble innført med samhandlignsreformen, skal reverses. Dette betyr mindre ansvar til kommunene, mens vi pålegges å planlegge ut ifra det motsatte.
KS har laget en veileder som vi kan bruke i diskusjonen. Den er utarbeidet av fylkesmannen, fylkeskommunen og KS. Denne tar jeg med som referatsak i kommende formannskap som et grunnlag for en evt. videre prosess.
I fylkesmøtet behandlet vi årsmelding, plan for 2014, uttalelse til debattheftet om forestående tariffoppgjør, uttalelse om kommunereformen og en tidligere omtalt uttalelse om forhandlingene med utdanningsforbundet.

Fredag fikk jeg besøk på kontoret av nytilsatt leder i Selbu Næringsforum. Han kom sammen med styrelder til et avtalt møte med rådmannen og meg. Det er alltid spennende med nye ansatte som vi vil få tett samarbeid med. Jeg ser fram til nye ideer om utviklinga av næringslivet og dermed også i markedsføringa av Selbu som bokommune.
Fra lederen i landsstyret i LVK fikk jeg telefon om dårlig oppslutning om regionmøtet i februar. Jeg har sendt ut påminning til medlemmene tidligere og tok en ny runde på fredag. Det har vært mange konferanser etter jul, noe som kanskje kan være årsak til lite oppslutning. Vi må i alle fall evaluere innhold og hensikt med regionmøtene i etterkant, dersom det viser seg at det ikke er interessant nok for medlemskommunene.
Over helga skal vi ha møte i valgkomiteen i Innherred Renovasjon. Jeg hadde en lengre samtale med dagens styreleder, og forberedte møtet med å sende ut en påminning om tilbakemelding fra styremedlemmer som er på valg.
Før lunsj stakk jeg innom Selbu Husflid for å se på en selbujakke som jeg kan bruke under innkjøringen til Rørosmartnan sammen med lasskjørerne fra Selbu. Resultatet ble at jeg bruker en jakke jeg kjøpte i fjor, og som jeg liker godt.
Det er snart årsmøte i Selbu Arbeiderparti. Mandag er det innkalt til styremøte, og i den forbindelse sendte jeg over til styreleder noen tanker om forslag vi bør fremme i årsmøtet.
Hver fredag er det felles kaffe for noen avdelinger på rådhuset. Denne gangen var det min tur til å koke kaffe og sørge for noe «attåt». Etter jul har jeg ikke deltatt på så mange fredagssamlinger på grunn av andre oppdrag, men det er en trivelig halvtime sammen med gode kolleger.

Kommende uke er det høstferie i på skolen i flere kommuner. Det betyr mange dager med møtefri. Mandag og tirsdag har jeg avtaler, men resten av uken er timeplanen blank. Da er det mulig jeg tar fri fra kontoret.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: