Trøndelagsmøtet.

De to siste dagene denne uken ble det årlige Trøndelagsmøtet arrangert på Rica Hell med over 400 deltakere.

Helt i fra starten i 2010 har Trøndelagsmøtet vært en nyttig møteplass for lokalpolitikere, fylkespolitikere, rikspolitikere, kommunal og fylkeskommunal administrasjon, sentrale beslutningstakere fra næringslivet, kunnskapsmiljøene, offentlige virksomheter i Trøndelag og andre samfunnsaktører.  Arrangør av møtet er Trøndelagsrådet, som er et politisk samarbeidsorgan mellom de trønderske fylkeskommunene, Trondheim og Steinkjer kommune.
Torsdag startet med en debatt om » Nye Trøndelag». Denne ble innledet med et intervju med nyvalgt fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag og fylkesordfører i Sør-Trøndelag. I siste fylkesting i Nord-Trøndelag før jul tok fylkesrådslederen til orde for å starte debatt om en sammenslåing av Trøndelagsfylkene.
Dette har vært oppe til debatt tidligere, og i min tid som politiker har jeg deltatt i utredningsgrupper to ganger. Hver gang har sammenslåingen strandet etter motstand fra nordfylket. Det er derfor positivt at det er nettopp de som nå ønsker å sette saken på agendaen.
Hensikten er å få et sterkere regionalt nivå som er stort nok til å ta makt og myndighet og få gjennomslag sentralt for Trøndelag sine saker. I den påfølgende debatten om «Nye Trøndelag» var det ingen som hadde innvendinger mot en slik regional debatt.
Men det var selvsagt ikke bare det regionale nivået som var tema i denne sekvensen. Med ny regjering er diskusjonene om framtidig kommune – struktur blitt mer aktuell enn tidligere.
Professor i statsvitenskap, Lawrence E. Rose, ble spurt om hvordan det står til med lokalt demokrati og sjølråderetten i grunnlovens jubileumsår.
Han sa at innbyggerne stort sett er fornøyde, og at de er vel så fornøyde med kommunene som med Staten. Lokalpolitikerne er ganske fornøyde, men mener at det er for mye statlig styring, noe det ikke er vanskelig å kjenne seg igjen i. Han sa også at det gjennomgående var mer fornøyde innbyggere i små kommuner.
Flere land i Europa har mange små kommuner. I Tyskland har 75 % av kommunene under 15.000 innbyggere, mens det samme tallet i Norge er 55%.
I enkelte land har ikke alle kommunene ansvar for de samme oppgavene, noe som er forskjellig fra Norge. Vi ser da også at et utstrakt interkommunalt samarbeid viser at en har tro på at noen oppgaver løses best av større enheter.
På spørsmål om hva han tror vil skje med en sammenslåing, viste han til kommunereformen i Danmark. Konsekvensen der var avtagende tillit til lokalpolitikerene. Det skyldtes ikke minst at det ble færre politikere, og hver enkelt må da representere flere og vil bli vanskeligere tilgjengelig.
I Danmark fikk de en liten besparelse på administrasjon, men både Rose og en senere innleder advarte mot å forvente store besparelser av en kommunereform.
Rose stilte til slutt spørsmål ved om hvor mye  demokratiske verdier skal ofres på økonomiens alter, og var klar på at geografi og avstand må vektlegges når vårt nye kommunekart skal tegnes.
En statssekretær fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet innledet så på samme tema. Han viste til bred politisk enighet om at noe må skje med kommuenstrukturen på grunn av at kommunene har store utfordringer. Det er blant annet stor ulikhet i befolkningsutviklingen, mangel på arbeidskraft og dermed mangel på å imøtekomme innbyggernes krav om gode tjenester.
For at disktriktene skal bestå, må vi ha sterke kommuner som vil redusere behovet for statlig styring, var hans budskap.
Han hevdet også at innbyggerne ikke får godt nok innsyn med interkommunalt samarbeid, noe jeg ikke tror vil bedres om vi får for store kommuner. Avstand til administrasjon og færre politikere vil føre til større avstand til beslutningstakerne og mindre mulighet til innsyn. I et interkommunalt samarbeid er det fortsatt det enkelte kommunestyret som har ansvar, og må stå til rette for det som skjer.
I løpet av første halvår i 2014 vil det komme en proposisjon som vil gi føringer for reformen, men han varslet allerede nå at de vil gi mer makt og myndighet til kommunene.
Så langt er det bare snakk om kommunegrenser. Jeg er ikke i tvil om at det er umulig å drøfte kommunestruktur uten å vite hva som skjer med det regionale nivået. Det er også uhørt å legge ansvaret for en debatt på den enkelte kommune, så lenge vi ikke har andre sentrale signaler enn at det skal bli færre kommuner.
Min primære oppgave som ordfører er å legge best mulig til rette for at alle skal finne seg til rette å trives i bygda. Med bakgrunn i dette kan vi likevel ikke late som om vi ikke kan bli berørt av sentrale vedtak om kommuenstruktur.
Under samme tema ble noen invitert til en paneldebatt. Det var ordførerne i Trondheim (Ap), Rissa (H) og Stenkjer (Sp) i tillegg til stortingsrepresentant Frank Jenssen (H) , direktør for Statoil drift Nord og en fra Kompetansesenteret for distriktsutvikling.
Etter min mening manglet det her en fra en «liten» distriktskommune. Rissa med sin beliggenhet og  tett samarbeid med Trondheimsregionen, er ikke representativ for  de mindre kommunene i Trøndelag. Ordføreren der ønsker større kommuner, ikke minst på grunn av de har enormt mange ulike interkommunale samarbeid.
Ordfører i Steinkjer etterlyste klarere signaler fra regjeringen. De vil desentralisere, men legger i samme reform opp til mer detaljstyring blant annet gjennom utvidet bruk av nasjonale prøver.
Fra Trondheim ble det uttalt et klart ønske om å ta over statlige oppgaver, blant annet et helhetlig ansvar for barnevernet. Flere av debattantene etterlyste hva som skal skje med regionalt nivå.
En som hadde ledet arbeidet med evaluering av kommunereformen i Danmark, sa at de gjennomgikk både regionalt nivå og kommunenivået. Motivasjonen for danske kommuner var flere oppgaver, og  nå er det stort sett bare helse som ivaretas av det regionale nivået der.
Han sa også at det er kvaliteter med nærhet, men at det ikke hjelper om en ikke har noe å bestemme over. I Danmark mente han at sjølstyret ble bevart og styrket med større kommuner.
Et råd til oss var å ikke ha fokus på økonomi, men kompetanse og robusthet. Erfaringer kan overføres fra Danmark, men geografi har stor betyding.
Det var flere innlegg og paneldebatter med ulike personer om ett Trøndelag og trøndersk identitet, og en time av denne ble sendt direkte på NRK/ TV-adressa og Trønderavisa.
Før middag benyttet jeg anledningen til å få «speeddater» med flere stortingsrepresentanter som var til stede. Jeg traff representanter som sitter i ulike komiteer og fikk blant annet stilt spørsmål om arbeidet med politianalysen, helseteknologi, scooterforsøk og  kommunereform. Scooterforsøket jobbes det videre med fra regjeringen, og det er fremdeles ikke avgjort om det blir en sak for Stortinget. I ettertid har jeg sett i media at Sivilombudsmannen også har stilt spørsmål ved lovligheten med å bruke forsøksloven på denne måten.
Behandling av politianalysen ser ikke ut til å komme før i 2015, men komiteen jobber med saken. Vi har behandlet og sendt innspill til høringen, og på nytt tok jeg opp viktigheten av å ha lensmann i lokalmiljøet.
Kommunerformen ligger hos regjeringen, og jeg fikk bekreftet at ikke alt som kommer ut i media, er i samsvar med partienes holdninger. Det er vi godt vant med, og derfor er det greit å få direkte oppdatering av de som kjenner sakene godt.
Etter at det ordinære programmet var over, traff jeg en fra Statens Vegvesen som kunne bekrefte at de nå jobber med planer for utbedring av Stigamelene etter at fylkestinget nå endelig har bevilget penger.

Fredag var første hovedoverskrift: » Tidenes trønderske utbyggingsprosjekt». Det er vindkraftutbyggingen på Fosen der Sarepta har fått konsesjon. Sarepta eies av Trønderenergi og Nord -Trøndelag Energiverk, og installert effekt der inklusive Frøya skal være 850 MW. Til sammenligning planlegges  Eggjafjellet og Stokkfjellet utbygd med 300 MW.
Energiministeren var først ute med å si litt om regjeringens energipolitikk. Han varslet økt satsing på leveringssikkerhet, noe han understreket ville øke kostnadene både til Staten og til forbrukerne.
Det er tildelt mange vindkraftkonsesjoner som det ikke er fattet beslutning om å igangsette utbygging av. Her oppfordret han utbyggerne til å ta ansvar og viste til at et lite energiselskap i Berlevåg hadde bygd ut vindkraft. Derfor mente han det var innlysende at større selskaper burde klare å få lønnsomhet i prosjektene. Han varslet også en gjennomgang av avskrivningregler og flere tiltak for å få fart på utbyggingen.
Det bekrefter det vi allerede vet at regjeringen har stort trykk på å få økt produksjon av fornybar energi i Norge.
Etter hans innlegg var det paneldebatter om Sarepta. Ordfører i Åfjord deltok. Hun var utålmodig, men entusiastisk og forventningsfull i forhold den aktiviteten utbyggingen vil gi der og i de andre berørte kommunene. Det er uten tvil et næringsprosjekt som vil gi store økte inntekter til lokalsamfunnet i tillegg til at det vil skapes kompetansearbeidsplasser. Hun roste Trønder-Avisa som også fokuserte på det positive med proesjektet og uttalte frustrasjon over Adresseavisen som stort sett bare beskrev det negative.
Marit Arnstad var med i panelet og sa at det fremdeles er utfordringer med nettløsninger, lønnsomhet og avsetningsmuligheter for kraft.
Konserndirektøren for Statnett bekreftet imidlertid at de skal bygge ut nettet når det fattes vedtak om utbygging.
I debatten ble det stilt spørsmål ved hvorfor det er en annen debatt når en skal eksportere strøm enn når en eksporterer andre varer fra regionen.
Atmosfæren er den samme over hele verden, og derfor er det viktig for klimaet at alle bidrar med eksport av sitt eget lands overskudd av fornybar energi.
For å skape nye arbeidsplasser og støtte opp under ønsket utvikling, trengs det kapital. Konsernsjefen i Sparebank 1 Midt Norge hadde et innlegg der han understreket viktigheten av at banken med tilgjengelig kapital har et «lidenskapelig» forhold til regionen. Dette er en bekreftelse på at sterke krefter i regionen må samarbeide for å lykkes, og at banken i dette tilfellet ønsket å være en viktig del av dette samarbeidet.
Utdanning og arbeidsmarked var neste hovedoverskrift. Her innledet rektor ved NTNU, og i panelet etterpå var det i tillegg representanter for grunnskole og videregårende skole.
Alle var enige om at det er viktig å bevare elevenes nysgjerrighet og lære dem å samarbeide.  NTNU varslet om nye prosjekter der studentene  skal våge å eksperimentere ut av «komfortsonen», og der det skal være lov til å mislykkes.
Noe av dette er «oppskriften» på hvordan samfunnet kan skape gründere som er nysgjerrige nok og tør å gå opp nye veger.
Arbeids- og sosialministeren hadde så en innledning om fremtidens arbeidsmarked. Han varslet økt satsing på utdanning og kompetanseinstitusjoner, og uttrykte bekymring for at så mange står utenfor arbeidslivet. Det er viktig at vi kan utnytte arbeidsevnen til den enkelte av disse, og ministeren hevdet at en oppmyking av arbeidsmiljøloven vil gjøre det enklere å ansette folk.
I påfølgende debatt sa Trond Giske at det vel aldri har vært vanskelig å ansette folk. Det som skjer med regjeringens varslede endring i arbeidsmiljøloven, er tvert i mot at det blir enklere å si opp folk.
Giske sa også at det ikke først og fremst behøver å være viktig med høy utdanning. Det er like viktig med lang utdanning og vilje til å livslang læring i et samfunn i rask endring.
Forskning og innovasjon var siste overskrift i konferansen. Her fortalte to gründere om sine bedrifter. Det var fra AudioPlus og Pharmaq. De har lykkes godt med å skape arbeidsplasser og bidra til forskning for å forbedre de produktene de allerede har utviklet.
Helt til slutt fikk vi presentert «Årets nykommer». Dette er et fast innslag på Trøndelagsmøtet, og denne gangen var det ekstra trivelig å være til stede fra Neadalen, siden det var daglig leder i Rosenborg, Tove Moe Dyrhaug, som velfortjent fikk denne oppmerksomheten.
Langt mer enn det jeg har gjengitt her, var nyttig og interessant. Ikke minst ble pausene benyttet til å ta opp saker med andre politikere, administrasjon og folk fra næringslivet.

Deler av helga måtte nok en gang brukes til forberedelser og gjennomgang av post, men med strålende fint vintervær, prioriterte jeg også litt  tid til å være ute.
Søndag kveld valgte jeg å delta på menighetens juletrefest der et barnebarn deltok med korsang. Både barn og voksne hadde noen trivelige timer med allsang, underholdning og gang rundt juletreet.

Kommende uke er timeplanen stort sett fyllt opp. Mandag har jeg ingen avtaler, men arbeidsdagen går nok med til kontakt med saksbehandlere, behandling og besvarelse av post og saksforberedelser.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: