Nasjonalparkkonferanse.

Denne uken deltok jeg på min første nasjonalparkkonferanse etter at jeg ble valgt til leder av styret for Skarvan og Roltdalen og Sylan. Det er nok et område å sette seg inn i, men uansett bratte læringskurver, synes  jeg alt som handler om  om samfunnsutvikling , er interessant.

Mandag var det i utgangspunktet ingen møter, men jeg fikk en avtale med administrerende direktør i Selbu Energiverk AS.
Selbu kommune er eneaksjonær i selskapet, og vi vedtok en eierskapsmelding for selskapet i 2011. De senere årene har vi brukt utbytte fra selskapet i drifta av kommunen, noe det også er budsjettert med de neste tre årene i økonomiplanperioden.
Vi hadde en interessant samtale om kraftbransjen generelt og om politisk vedtatte rammevilkår som har avgjørende betydning for drifta.
Prisene på strøm vil avhenge av produsert mengde, men også av mulighetene for å eksportere og importere kraft. CO2 avgifter, subsidier av produksjon og nye energikilder er andre faktorer som spiller en vesentlig rolle når en skal planlegge framtida.
For vårt selskap, som også er eier av nett og bredbånd, vil sentrale politiske føringer ha ekstra stor betydning for utviklinga lokalt. Vi bruker i dag Telenor sine kabler, og de har varslet at de ikke vil vedlikeholde sitt nett etter 2017. NVE legger opp til et regime for strømnettet som vil tvinge fram større nettselskaper.
Alle disse forholdene gjør at vi som eiere må sette oss inn i hva som kan bli konsekvensene for selskapet, og formannskapet, som er vårt eierutvalg, vil i nærmeste framtid invitere everkets styre til et eiermøte.
Som vanlig var det forberedelser til møte, gjennomgang av epost, samtaler med saksbehandlere og forespørsler om nye møteavtaler.
Jeg hadde i løpet av dagen mange telefoner fra NVE. De vil komme til kommunen for å informere om vindkraftsøknadene, og ønsket i utgangspunktet å arrangere et åpent møte den 18. november. Den kvelden er det kommunestyre, og jeg sa klart i fra at dette ikke var ønskelig. Skal det være et åpent møte om vindkraft, bør de kommunestyrerepresentantene som ønsker det, være til stede for å høre hva de andre møtedeltakerne uttaler om saken. Det blir ikke det samme med et eget møte for kommunestyret, noe som også ble foreslått. Konklusjonen ble til slutt at NVE kommer tilbake med nye datoer på et litt senere tidspunkt. Det vil også da bli et eget møte med politikere og administrasjon i kommunen, men det åpne møtet må avvikles en dag vi ikke har andre møter for kommunestyrets representanter.

Tidligere i år ble nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan etablert, og  tirsdag var det nasjonalparkkonferanse i Trondheim. De aller fleste medlemmene i vårt styre var til stede, og totalt deltok over 200 deltakere fra hele landet.
De fleste innleggene var interessante  og nyttige, men noen ble for meg litt for teoretisk i forhold til fag og forskning.
Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro hadde første innlegg. Hun informerte om det nye direktoratet som er en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
I plattformen til den nye regjeringen er det nedfelt at uttalelser fra kommunene skal ha avgjørende betydning i forvaltningen av verna områder. De sier også at det skal være levedyktige rovdyrstammer, og at det skal legges til rette for miljøvennlig reiselivsvirksomhet i verneområdene.
Det er internasjonale forpliktelser knyttet til vern, og den lokale forvaltninga må skje innenfor internasjonale og nasjonale rammer.
I budsjettet til den rød-grønne regjeringa var det en betydelig satsing på nasjonalparker med blant annet nye forvaltere og nasjonalparksentre.
Søknadfristen for ansettelse av forvalter for vårt område, går ut i disse dager, og jeg ser fram til å få på plass en fast person i jobben. Vedkommende skal også ha forvalteransvar for Skarsfjella og Hyllingsdalen, så det blir et stort område å gjøre seg kjent i. Jeg håper en forvalter kan bistå oss i å finne handlingsrommet for lokal utvikling innefor det rammeverket vi må forholde oss til.
En representant for riksrevisjonen informerte så om deres engasjement på miljøområdet. Deres oppgave er ikke bare knyttet til økonomi, men til å vurdere om de verna områdene forvaltes i tråd med vedtatte rammer i Stortinget.  De ser også på om det er effektiv utnyttelse av ressurser i forhold til oppnådde resultater, ikke bare på overordnet nivå, men helt ned på «grasrota».
En representant fra KS hadde fått i oppdrag å si noe om samhandlingen mellom miljøforvaltningen og de politisk oppnevnte lokale forvaltningsstyrene.
Her kjente jeg igjen flere av  mine betenkeligheter med om det nye systemet virkelig vil oppleves å gi mer lokal råderett. Han hadde fått innspill fra flere styrer på at de blir overprøvd, og at de dermed ikke har reell myndighet.
Det  er store forventninger til at styrene skal spille på lag med lokale aktører, og utfordringene blir da innenfor allerede stramme rammer å vurdere hva en skal legge mest vekt på av miljøhensyn og generelle samfunnsinteresser.
Fylkesmannen som arbeidsgiver for forvalteren sitter i praksis på flere virkemilder enn styret siden de også kan omgjøre vedtak som er fattet der. Departementet er klageinnstans, og i innlegget sitt viste KS til ulike avgjørelser derfra i saker som synes å være sammenlingbare.
En representant fra Miljødepartementet sa i en kommentar at det er klare føringer på at vernehensyn skal gå foran næringsinteresser.
Et innlegg fra et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg for verdier av økosystemer om økosystemtjenester og deres betydning for norske nasjonalparker konkluderte med at kunnskap, kartlegging og kontroll må styrkes siden økosystemene er under press.
Fra Vega verneområdestyre fikk vi høre om deres erfaringer og muligheter med den nye forvaltningsmodellen. Sammen med stiftelsen Vegaøyan hadde de oppnådd en seksdobling i antall besøkende fra 5.000 til 30.000.
I et spleiselag med SNO og Statens landbruksforvaltning vedlikeholdt de kulturlandskapet gjennom areal og beitetilskudd til de som i utgangspunktet ikke har rett på å få tilskudd etter ordinære retningslinjer. Ungdommer var med i skjøtselsprosjekter og fikk dermed et eierforhold til verneområdet og en god forankring i lokalsamfunnet.
Kulturmidler ble brukt som stimuleringstilskudd for å videreføre duntradisjoner. Dette hadde bidratt til en stor dugnadsinnsats med bygging av hus for egglegging og ruging.
De hadde også fått nye stillinger knyttet til verneområdet med midler fra Staten, fylkesmannen og fylkeskommunen.
Dette eksemplet viser at det finnes muligheter for finansiering, lokalt engasjement og verdiskapning dersom en finner interessanste prosjekter som kan gjennomføres i et verna område.
NINA tok for seg kunnskap om ferdsel og påvirkning i naturområder. Det er viktig å innhente vitenskapelig kunnskap, men erfaringsbasert og praktisk kunnskap må også legges til grunn. For å vurdere hvordan ferdsel vil påvirke naturverdiene, haster det derfor å innhente erfaringer fra de som gjennom årtier har brukt vår nasjonalpark. Det er nødvendig å redusere negativ effekt av ferdsel, og sette inn nødvendige tiltak der det er mulig.
En bør kunne se på økt ferdsel i verna områder som positivt. Det betyr at folk er fysisk aktive og setter pris på fin natur. Da kan det være nødvendig å  bruke kunnskapene til å kanalisere ferdselen til mindre sårbare områder.
En representant fra Miljødirektoratet informerte blant annet om besøksforvalting. Her ønsker de å etablere fire piloter i første kvartal i 2014. Styrene og forvalterne vil få ansvar for prosjektet som en del av sitt forvaltningsoppdrag. Porsjektet er et klart budskap om at nasjonalparkene skal brukes, samidig som en skal ta vare på naturverdier og hensynta sårbarheten.
Jeg har et ønske om at vi skal søke om å bli med på dette prosjektet, og vil ta det opp i vårt neste styremøte. Dersom vi i det hele tatt skal komme i betraktning, må styret ønske det og prioritere tilgjengelige midler til prosjektet. Det kan være en fare for at vi ikke får bli pilot, siden vi ble prioritert sist med oppnevning av styrer og fremdeles ikke har fått ansatt en forvalter. Håper at jeg alle fall får styret med på å sende en søknad når invitasjonen kommer.
Leder i styret for Varangerhalvøya nasjonalpark fortalte om hvordan de jobber for å få et godt grunnlag for forvaltning. De inviterer en gjest som kan gi økt kunnskap om verneområdet til hvert styremøte, har befaringer sammen med SNO og tett samarbeid med sauenæringa som bruker området til beite. Der er også lokalbefolkningen engasjert på dugnad for å finne spor etter ulike aktiviteter og kartlegge disse. Utfordringen, slik hun så det, er å bruke handlingsrommet, få nok kunnskap om tidligere bruk av området og kunne dokumentere denne.
Et av de siste innleggene var erfaringer fra MONA-prosjektet. Det ble presentert av et medlem i styret for Pasvik nasjonalpark. MONA står for kartlegging av kulturhistorie – Mennesket og Naturarven. Hun sa at dette er et godt virkemiddel for å skape lokalt engasjement rundt verneområdene og  en nyttig plattform for et samarbeid med kulturminnemyndighetene.
Det vil bli igangsatt et MONA-prosjekt i Skarvan og Roltdalen, mest sannsynlig i samarbeid med Selbu og Tydal histiorielag. Dette blir det første prosjektet vi som styre er delaktig i, og jeg ser fram til å få mer kunnskap om de områdene vi skal forvalte.
De fleste som hadde innlegg understreket viktigheten av å ha god kunnskap for å kunne forvalte de naturverdiene som førte til vernet. For å kunne forvalte og bruke områdene må kunnskap som helst kan dokumenteres legges til grunn.
Helt til slutt fikk vi innsyn i arbeidet med å gjeninnføre fjellreven som nesten var utryddet. Smågnagerår med mye lemen gir gode vilkår for arten, mens økning av rødrev fører til reduksjon av stammen.
Det ble en lang konferansedag som ikke ble avsluttet før klokken 18.00. Dagen ga meg mye ny og nyttig informasjon innenfor et område som vi har fått ansvaret for, men som vi ennå ikke har fått noen erfaring fra.

Torsdag startet med en samtale med rådmann, gjennomgang av post og oppfølging av saker.
Fra Selbu videregående skole fikk vi tilsendt fylkesrådmannens forslag til tilbudsstruktur for skolen. Det er viktig for kommunen å ha et bredt tilbud som imøtekommer næringslivets behov for arbeidskraft og elevenes ønsker. En skole med litt over 100 elever kan umulig å ha alle tilbud, men både skolen og kommunen ønsker minst å kunne tilby byggfag, teknisk og industriell produksjon, elektrofag, helsefag og studiespesialisering.
Dette er tilbud der næringslivet og kommunen tilbyr praksisplasser og lærlingeplasser, og som gir nyttig bidrag til rekruttering av etterspurt kompetanse.
Et tilbud i tråd med lokale ønsker, er et av de  viktigste bidragene til kommunen fra fylkeskommunen som regional utviklingsaktør.
Torsdag skal planutvalget samles til arbeidsmøte om kommuneplanens arealdel. Derfor tok jeg noen telefoner og hadde samtaler med sekretær for å forberede møtet.
Lederen i Riast Hylling reinbeitedistrikt er invitert til planutvalget for å fortelle om reindriftsnæringa. Sammen med Essand reinbeitedistrikt har de beiterettigheter i store deler av kommunen, men ingen reineiere bor i kommunen. Dermed har vi naturlig nok lite kunnskap om næringa.
Mange grunneiere  ønsker å utnytte utmarka si kommeriselt gjennom hyttebygging eller andre tiltak i reindriftas beiteområder. Dette fører til interessekonflikter som det er vanskelig å forene. Det er nok ikke utenkelig at vi også denne gangen vil gå til mekling om noen av de områdene reindrifta har innsigelser på.
Fredag er det møte i rådet for Peder Morset folkehøgskole, og sakspapirene ble gjennomgått.  På sakskartet står sak om oppsetting av ridehall. Tegninger, plassering og kostnader er lagt fram som grunnlag for vår beslutning i tillegg til anbefalingen fra styret.
På slutten av dagen hadde jeg et uformelt møte med ordfører i Stjørdal. På grunn av at han nettopp har tiltrådt , har han invitert alle de samarbeidende ordførerne i Værnesregionen til samtale.
Vi diskuterte samarbeidet i Værnesregionen, økonomiutfordringer i kommunene, sentrale føringer om endringer i kommunestruktur og nødvendige infrastrukturtiltak i regionen.
Denne dagen ble heller ikke avsluttet før langt over normal arbeidstid etter en interessant og trivelig samtale i Stjørdal rådhus.

Arealplanen vi skal jobbe med på torsdag,  kommer nå snart til andre gangs behandling i planutvalget. Adminsitrasjonen har  etter første gangs behandling gått igjennom alle innspill og innsigelser i tillegg til at de har hatt møter med fylkesmannen  og reindrifta. Dette er et viktig plandokument som legger føringer for hvordan vi skal bruke arealene i kommunen, og jeg ser fram til nok en interessant dag sammen med gode politikerkolleger i planutvalget.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: