Høstfesten er over.

Etter noen interssante og opplevelsesrike, men også slitsomme dager i Minot, ser jeg nå fram til å reise heim og få en «normal» hverdag.

Torsdag morgen før vi dro til messeområdet, behandlet jeg mange eposter og inngikk møteavtaler.
Dokumentene til formannskap og planutvalg kommende tirsdag var lagt ut på nettet, og noe tid både morgen og kveld ble brukt til forberedelser til disse møtene.
Vi skal blant annet behandle rapport for 2. tertial. Nå får vi rapportert på tjenestenivå slik at vi ser hvilke tjenester som har god budsjettdisiplin. Dette er en klar forbedring fra tidligere rapporter og følger delvis opp en henstilling i et politisk vedtak om å vurdere et system som får konsekvenser for det enkelte tjenesteområdet. Dessverre ser det ut til at det ikke var gjort et godt nok arbeid med budsjettering på Helse og Sosial, men de to andre store sektorene kommer ut i balanse eller med et underforbruk.
Torsdag var andre dag på høstfesten. Også denne dagen fikk vi mange henvendelser, knyttet kontakt med turoperatører og snakket med amerikanere som har slekt i Norge og spesielt i Trøndelag.
Reisende med «Amerikabussen kom innom oss. Det var Byneset historielag som arrangerte turen, og sammen med dem var det to par fra Neadalsføret.
Lederen i historielaget fortalte at de har planer om å være med å arrangere turer for norskamerikanere med røtter der. Det er samme målgruppe som Trøndelag Reiseliv ønsker å nå gjennom den turen vi promoterer. Med sammenfallende interesser bør vi ha et samarbeid videre.
Tidlig på dagen ringte en journalist fra Adresseavisen som ville ha mine kommentarer på at den påtroppende regjeringen vil gi kommunene mer sjølråderett over motorferdsel i utmark.
Dette har vi fra kommunen og Værnesregionen uttalt oss om tidligere, og er glad for utspillet. Vi har også sendt inn en søknad om å være forsøkskommune, noe som sannsynligvis nå ikke blir aktuelt med en permanent ordning.
Jeg understreket overfor avisen at jeg selvsagt ikke er for et «frislipp» av motorferdsel i utmarka. Generelt finner den som kjenner nærområdet og utfordringene der, de beste løsningene, og det er jeg sikker på også gjelder motorferdsel i utmark.
Fremdeles vet vi ikke hvordan de nasjonale rammene blir, men med så klare uttalelser som vi fikk i høstens valgkamp, er det en selvfølge at det lokale handlingsrommet må bli større enn det er i dag,
Nok en begivenhetsrik dag ble avsluttet med middag på hotellet og tidlig sengetid.

Fredag morgen var det igjen tid for å gå igjennom eposter og lese noen møtedokumenter til møtet kommende tirsdag før turen gikk til Høstfesten.
De første dagene var det stort sett et godt voksent publikum, men etter lunsj på fredag kom også en del yngre innom. Vi snakket med mange, fikk fortalt om Trøndelag og turen vi markedsfører fra Trondheim via Selbu til Røros.
Selbuvottene vi hadde liggende på bordet, var et viktig bidrag til å få folk i tale. Mange fortalte om foreldre og besteforeldre som hadde slike votter, og vi benyttet anledningen til å informere om websiden til Husfliden og fortelle historien om selbustrikkinga.
Også denne dagen traff vi flere med aner i Selbu, og jeg traff også egne slektninger. Noen informerte om planlagte norgesturer for å finne sine røtter, mens andre sa de hadde et sterkt ønske om å se hvor forfedrene kom fra, så det er utvilsomt et marked for turoperatører i dette markedet.
Messehallen var kjempestor. Jeg gikk en runde og så på stands og underholdning fra mange scener. Det var salgsboder med julepynt, smykker, klær, gotterier, trearbeid, duker, dokker og mye annet. Alle de nordiske landene var representert med matservering, informasjon og salgsboder. Statoil hadde sin egen stand, og det samme var tilfelle med et amerikansk energiselskap.
Da vi dro fra messehallen fredag, var det bare + 5 grader, og vi avsluttet dagen med  middag sammen med alle selbyggene som var med på Høstfesten.

Lørdag var vi på nytt i messehallen. Denne dagen var det også flere yngre besøkende enn de to første dagene.
Vi fikk kontakt med et par nye turoperatører, og benyttet anledningen til å overrekke selbuvotter til en i ledelsen for festen.
Hver dag har det vært relativt høy musikk fra en av scenene i nærheten av vår stand, noe som gjør det både vanskelig og anstrengende å snakke med folk.
En av deltakerne fra Telemark fylkeskommune stakk innom oss og fortalte at mange  hadde vært innom deres stand og skrytt av «The Andrew Sisters». De fikk mange vel fortjente positive tilbakemeldinger både fra andre aktører og fra publikum.
Lørdag kveld gikk jeg igjennom saker til formannskap og planutvalg kommende tirsdag og  skummet raskt igjennom forslag til samferdelsprogram for Sør-Trøndelag fylkeskommune for kommende periode, før jeg tok kveld før klokken 22.00 lokal tid i Minot.

Jeg er ikke heime før mandag kveld om alle fly er i rute. Vi har knapp tid i Amsterdam, men jeg håper vi rekker flyet til Værnes slik at jeg ikke blir helt «døgnvill» når møtet i formannskapet settes tirsdag morgen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: