Fylkesmannens dialogkonferanse.

Hver høst inviterer fylkesmannen til dialogkonferanse om bruk av skjønnsmidler i tillegg til at andre aktuelle tema settes på dagsorden. Denne uken ble konferansen avviklet på Skifer Hotel på Oppdal.

Mandag før lunsj var jeg med på opplæring i nytt budsjettsystem. Det ser ut til å være et brukervennlig system som jeg håper vil gi tjenestelederne våre et bedre redskap for økonomistyring enn det vi har hatt hittil.
Mitt ansvarsområde er relativt oversiktlig, selv om det også der er vanskelig å budsjettere enkelte kostnader. Tapt arbeidsfortjeneste for politikere vil for eksempel variere ut i fra hvem som er til stede i møtene, og det kan også være helt påkrevet å ha ekstra møter som i utgangspunktet ikke er satt på møteplanen.
Søndag fikk jeg en henvendelse fra Draksten om at Telenor skal sette opp en mobilmast midt i boligfeltet der ute. Innbyggerne er uenige i plasseringen og ba kommunen følge opp saken. Jeg tok kontakt med ansvarlig tjenesteleder som kunne bekrefte at vi ennå ikke har fått byggesøknad. Når den foreligger, vil uttalelsene fra naboer i Draksten følge saken. Vi vil selvsagt vurdere alle innspill før vi gir byggetillatelse.
Sammen med rådmannen og Selbu Næringsforum var jeg invitert til et møte på Selbusjøen Hotell og Gjestegård med en næringsaktør. Vi spiste lunsj sammen og fikk informasjon om produkter og framtidsplaner, før jeg avsluttet arbeidsdagen.

Tirsdag morgen gikk turen til Oppdal. På disse konferansene møter som regel alle ordførere og rådmenn i fylket, og det er derfor en interessant arena for erfaringsutveksling også utenom det orinære programmet.
Fylkesmannen ønsket velkommen før generalsekretæren i Nasjonalforeningen for folkehelsen informerte om sin organisasjon. De har fått tildelt årets TV-aksjon, og midlene skal gå til deres arbeid med demens.
I alt 70.000 har demens i Norge, og det betyr at det er 300.000 pårørende som er direkte berørt. Hun sa at det er en myte at ingen ting kan gjøres. Vi kan gjøre noe med livskvaliteten, dempe progresjon for noen typer og ikke minst gjøre det lettere for pårørende å leve med familiemedlemmer som er rammet av demens.
En stor del av de innsamlede midlene skal gå til forskning, men også til andre tiltak innen demensomsorgen.
Fylkesmannen har en pott med skjønnsmidler som fordeles til kommunene. Departementet legger føringer for bruken, og fylkesmannen foreslo å prioritere folkehelse, samhandlingsreformen, barn- og unge, IKT og kompetanseutfordringer. Alle temaene har underpunkter som er kommet fram etter innspill fra kommunene. For barn og unge gjelder det blant annet styrking av PPT og evaluering og styrking av det interkommunale barnevernet.
I Værnesregionen har regionrådet varslet at vi ønsker å få med oss fylkesmannen på et prosjekt med fokus på utviklingen i behovet for barnevernstjenester som vi mener ikke kan fortsette. Vi tok dette opp i konferansen, og fikk positiv tilbakemelding på vår henvendelse.
Hovedtemaet etter lunsj var risiko og frykt i samfunnet. En professor fra Universitetet i Bergen hadde hovedinnlegget, og hans hovedbudskap var at vi i Vesten bor i det tryggeste samfunnet som eksisterer.
Kommunene er pålagt å utarbeide risikoanalyser, og risiko handler om å ta valg. Vi ønsker å ta minst mulig risiko, og det fører muligens til at vi  blir «overforsiktige» i mange sammenhenger.
Rådmannen i Trondheim var bedt om å komme med noen refleksjoner rundt temaet fra kommunenes ståsted. Han stilte spørsmål ved om vi sjøl skaper risiko ved at vi tror noe kan hende. Vi bør i hverdagen ha langt større fokus på læring, mestring og utvikling og mindre på frykt.
Det ble også fra hans side og fra salen diskutert hvilken rolle media har i denne sammenheng, og selv om vi bor et land som har de beste levekår i verden, gir ikke media uttrykk for det. Der blir det stort sett fokusert på det negative. Han siterte Sigrid Seppola som er ansattes styremedlem i stiftelsen «Livsglede for eldre». Hun hadde sagt at media i dag er de største samfunnsnedbyggerne.
Reidar Almås, som er professor ved NTNU, sa i debatten at mye av frykten vi føler, er menneskeskapt, selv om samfunnet aldri har vært så trygt som det er i dag. Han hevdet at media skaper frykt og at konkurransen mellom ulike medier har bidratt til dette.
Den pågående valgkampen preges også av elendighetsbeskrivelse , og i debattene er det viktig å «slå  hverandre i hodet». Alt dette nører opp under frykt for hva som kan skje med oss selv og våre nærmeste.
En rådmann fortalte om reaksjoner fra sine ansatte på negative oppslag om all «elendighet» innenfor de kommunale tjenestene. De kjente seg ikke igjen, og følte at deres innsats ikke ble verdsatt av samfunnet.
Vi kjenner også til at kommunale ledere har vært sykmeldt i lengre tid på grunn av medieoppslag som det er helt nyttesløst å dementere. I blant kan det finnes saksopplysninger som en ikke kan gå ut med på grunn av personvernet, og da oppleves belastningen ekstra stor.
Konklusjonen på debatten ble at fylkesmannen ble oppfordret til å sette medieskapt frykt på agendaen i en senere konferanse.
Siste innlegg på tirsdag hadde rektor ved NTNU. Han informerte om Univsersitetet, og det de kan bidra med i samfunnsutviklingen. De aller fleste kommunene er alt for lite flinke til å dra nytte av den kompetansen som finnes både der og på HIST. Vi trenger å bli minnet på at vi har et unikt kompetansemiljø i fylket vårt.

Onsdag startet vi med informasjon fra lokal redningssentral om samhandlingen mellom kommunene og politiet i krisesituasjoner. Alle kommuner har en kriseledelse, og samhandlingen mellom denne og politiet må fungere. Han kom med flere konkrete eksempler fra kommuner, og sa også at det meste har fungert godt.
Fra fylkesmannen fikk vi opplysninger om LMD sin satsing på fjellandbruket. Det vil komme et ekstra tilskudd på 6 millioner kroner i 2014, og i vårt fylke vil det være Tydal, Holtålen, Røros, Renenbu og Oppdal som kan nyte godt av disse midlene.
Utdanningsdirektøren hos fylkesmannen tok for seg spesialundervisning, og viste til at det er stor variasjon mellom kommunene på bruk av milder på dette området. Vi er ikke av de kommunene som bruker mest, men også i Selbu brukes det store ressurser innenfor dette området. Det går også fram at det i fylket er en gradvis økning utover i skoleløpet, og at 70% av de som får spesialundervisning, er gutter.
Resultater fra fylkesmannens tilsyn med barnevernet viser at det bare er to kommuner som ikke ar fått påvist avvik.  Noen faktorer som er viktig for en god barnevernstjeneste, er nok tid til ledelse, kompetent ledelse og samarbeidsfora der dialog og forståelse for hverandres roller blir løftet fram.
Siste post på programmet var «Utvikling i distriktene». Stortingsrepresentant Heidi Greni, som var saksordfører for Stortingsmeldingen for distrikts- og regionalpolitikken, «Ta heile Noreg i bruk», holdt en interessant innledning.
Målet er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. For å nå dette må en utnytte de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for en størst mulig nasjonal verdiskapning, sikre likeverdige levekår blant annet gjennom skreddersøm av prioriteringen av de regionale utviklingsmidlene.
Hun nevnte spesselt innlandskommunene i Trøndelag, og understreket viktigheten av distriktspolitiske virkemidler for å få ønsket utvikling.
Etter innledningen, sto et innlegg fra Redar Almås på agendaen. Han hadde fått i oppdrag å si noe om hvordan vi kan bryte en trend med økt sentralisering.  Jeg har flere ganger hørt hans foredrag om utfordringer i distriktene med bakgrunn i forskning og kunnskap om samfunnet, og det er alltid like interessant. Han var med på å etablere «Norsk senter for bygdeforskning» som fortsatt tar på seg oppdrag innen samfunnsforskning.
I sitt innlegg tok han for seg landbruket og dets betydning for levedyktige distrikter, og sa gjentatte ganger at landbrukspolitikken virkelig står i spill ved årets valg. Resultatet av de siste landbruksforhandlingene med et rød-grønn stortingsflertall, mente han var godt.
Det er mange faktorer som påvirker landbruket.  Politiske reguleringer, strukturelle forhold, tilgang på kapital, internasjonale forhold og motivert landbruksmiljø er noen av disse.
Noe understreket han også at næringsutøverne sjøl kan gjøre. De må ha tro på det de holder på med, være nyskapende og stolte over sine nyskapinger, samhandle og bygge politiske allianser.
Han trakk fram noen egenskaper som fremtidens bønder bør ha. De må være smarte, være interessert i jord og maskiner, søke spennende utfordringer, være idealister og realister.
For de aller fleste distriktskommunene er det viktig å ha et levedyktig landbruk. Almås var ikke  i tvil om at det vil bli store endringer med et «blå-blått» flertall etter mandagens valg, noe hver og en bør forstå med den store reduksjonen i overføringer som høyresiden legger opp til. Det er umulig å få et markedsbasert landbruk i Norge som samtidig  bidrar til at vi opprettholder dagens bosettingsmønster, noe vi kan få bekreftet ved å ta oss en tur over grensa til Sverige, og se hva deres politikk har ført til med nedlagte gårdsbruk og landbruksjord som ligger brakk.
Ordfører i Rissa og jeg hadde på forhånd fått i oppdrag å komme med kommentarer fra vårt ståsted om utviklingen i distriktene. Vi hadde vinklet våre innlegg ulikt. Fra Rissa fikk vi innsyn i deres utfordringer og hvilke tiltak de vil sette i verk.
Jeg valgte å ta for meg utfordringene med lokale, regionale og statlige myndigheters rolle i planarbeid, infrastruktur, andrehåndsverdi på boliger og nye byggforskrifter som fordyrer mer enn vi mener er nødvendig.
Fylkesmannen avsluttet konferansen med å informere om at Sør-Trøndelag skal være pilot-fylke i et statlig initiert prosjekt på samordning av innsigelser. Det er i alt 22 innstanser som har innsigelsesmyndighet, og fylkesmannen har i dag ansvar for 7 av disse. Fylkesmannen får i prosjektet et koordineringsansvar og avskjæringsmulighet.
Forhåpentligvis vil dette føre til at planprosesser skjer langt raskere, at det blir færre meklinger og at det vil bli fokus på de vesentligste konflikter med nasjonal politikk.
Samhandling er også viktig for å finne løsninger, og fylkesmannen sa at en må ha forståelse for at utfordringsbildet er ulikt fra kommune til kommune. Han avsluttet med å si at «der lite skjer, må en i alle fall sørge for at noe skjer».
Jeg har stor tro på at dette skal gi oss bedre mulighet til å få gjennomslag for planløsninger vi ønsker lokalt. Det betinger selvsagt at vi i våre vedtak også tar hensyn til sentral politikk. Vi må ha nasjonale rammer for utviklingen av landet vårt, men da er det viktig at vi lokalt får et handligsrom som gjør det nyttig og interssant å drive lokalt planleggingsarbeid. Det er tross alt slik at vi som kjenner utfordringene best, har de beste forutsetningene for å finne hensiktsmessige løsninger.

Fram mot helga blir det mye fokus på valg. Vi skal dele ut valgmateriell til stemmestyrene, ha opptelling av forhåndsstemmer og valgstand på lørdag. Søndag håper jeg på en fridag som kan brukes ute i fiunt høstvær.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: