Landsmøte i LVK.

Annethvert år er det landsmøte i LVK. I år var  møtet lagt til Bergen fra onsdag til fredag i inneværende uke. I alt ca. 350 deltakere fra medlemskommunene var til stede.

På onsdag tok jeg unna epost og leste igjennom protokoller for godkjenning før avreise fra Værnes. Det var innkalt til landsstyremøte i forkant av landsmøtet, og derfor reiste jeg tidligere enn de tre andre fra Selbu.
I styremøtet gikk vi igjennom agendaen for landsmøtet, ble informert om aktuelle saker og spesielt om utviklingen i saken om revisjoner og vannforvaltningsplaner som ligger i ESA. ESA har gjort sin vurdering, der de mener at norske myndigheter ikke overholder vanndirektivet med det arbeidet som er igangsatt.
I kongelig resolusjon fra 2010 fastslås det  at miljømål i vannforvaltningsplanene frem til 2015 skal fastlegges i eksisterende konsesjonsvilkår. Nå står det i svaret til ESA fra departementet at miljømål skal settes uavhengig av eksisterende vilkår. Det siste er etter LVK sin oppfatning en praksis som langt på veg imøtekommer klagen som ble sendt til ESA fra LVK m.fl. Blir det slik , kan vi i få revidert miljøaspektet i revisjonsvilkårene hvert 6. år når vannforvaltningsplanene skal rulleres.
Tolkingen av dette er det fremdeles ikke enighet om, men mange konsesjonssaker kan nå tas opp til revidering, og derfor må dette avklares. Før vi tok kvelden på onsdag, var det velkomsttreff sammen med  resten av deltakerne på landsmøtet.

Før lunsj på torsdag sto organisasjonssaker på agendaen. Det var vedtektsendringer, årsmeldinger fra de to siste årene, valg til nytt landsstyre og budsjett for de kommende to år. I tillegg var en sak om kontingentøkning på saklista. Jeg hadde sendt dette forslaget ut til medlemskommunene i Sør-Trøndelag på forhånd, men i vårt fylkesmøte, som ble avviklet før valg og vedtak på budsjett, ble det stilt noen kritiske spørsmål til ressursbruken i organisasjonen.
Kontingenten har praktisk talt stått stille i mange år, og det er bygd opp en egenkapital. De to siste årene har et negativt resultat gjort at denne er redusert, noe som skyldes store saker som har krevd mye tid. Dette gjelder ikke minst eiendomsskattesaken og revisjonssakene.
Økningen ble enstemmig vedtatt av landsmøtet.
Fra vårt fylke ble vi enige om å innkalle til et fylkesmøte over jul, og landsstyrerepresentanten fra Nord- Trøndelag signaliserte at de vil være sammen med oss.
Jeg ble gjenvalgt for to nye år som landstyrerepresentant fra Sør-Trøndelag, mens det ble noen skifter fra andre fylker.
I de nye vedtektene står det at maks funksjonstid i styret er 10 år, og det er også noen kriterier om sentrale politiske verv eller administrative stillinger i medlemskommunene. I år ble det også valgt ny leder, etter som nåværende leder har hatt vervet i 10 år.
Etter lunsj var det tur med skipet «Statsråd Lemkuhl» i skjærgården utenfor Bergen. Det var fint vær med stille sjø og klar sol. På slike sosiale sammenkomster knyttes det alltid nyttige kontakter og ofte er felles utfordringer i kommunene tema i samtalene.
Under kveldens middag ble de «gamle» styremedlemmene takket av, og det er ingen tvil om at flere enn jeg vil savne gode venner fra styrearbeidet gjennom fire år.

På fredag redegjorde sekretariatet for aktuelle saker som eiendomsskatt, herunder makstak for skatt på kraftanlegg, revisjonssaker og diverse rettsaker som meldemskommunene har vært part i.
Like før et valg er det alltid interessant å høre hvordan partiene stiller seg til saker som har stor betydning for oss som vertskommuner til vasskraftutbygging. Det er langt i fra slik at alle kraftkommuner er veldig rike. Blant vertskommunene er det flere minsteinntektskommuner, og det skulle bare mangle om en ikke får noe igjen for å stille sine naturressurser til rådighet. Her blir det ofte interessekonflikter mellom energibransjen med sine eiere og vertskommunene. Begge partene har imidlertid nytte av å spille på lag med tanke på videre utbygginger og tillit fra innbyggerne der ressursene finnes. Tillit bygges gjennom forståelse, og har en ikke noe igjen for å bistå «storsamfunnet», er det ingen tvil om at positive vedtak om nye utbygginger sitter langt inne.
Denne gangen var det Liv Signe Navarsete, Sp og Ketil Solvik-Olsen , Frp som stilte til debatt. De hadde fått noen spørsmål på forhånd, og skillelinjene kom klart fram når det gjelder eierskapet til vasskraftressursene. Frp vurderer i motsetning til de «rød-grønne» å oppheve hjemfallsretten og selge ut deler av Statkraft. Med en «blåblå» regjering kan derfor norsk vannkraft havne på private hender.
Sp vil beholde eiendomsskatten og fjerne makstaket, mens Frp vil fjerne eiendomsskatten helt. Solvik-Olsen lovte imidlertid at denne skulle erstattes med «noe» slik at vertskommunene ikke ville tape ved omleggingen, men han kunne ikke svare på hvordan de ville gjøre det.
Det ble en litt hektisk debatt, som selvsagt også var preget av pågående valgkamp.
Vel hjemme igjen på fredag, gikk jeg igjennom eposter og leste Selbyggen og Nea Radio sine nettsider.
Rådmannen hadde i tråd med henstilling fra formannskapet hatt pressekonferanse om utviklingen i prosjektet ved Granby Gård. Eierne har trukket sitt tilbud et halvt år før fristen vi fikk i tilbudet fra dem.
Jeg ser i lokale media at dagens eier har uttalt seg om at kommunen har brukt alt for lang tid etter deres første henvendelse i 2010. Etter et vedtak i formannskapet sluttet vi oss da til utviklingsgruppen med en politiker og en fra administrasjon..
Tilbudet om at alle verdier skulle legges inn i en stiftelse som skulle stille eiendommen til fri disposisjon for en helårsaktivitet, ble på et senere tidspunkt fulgt av en tidsfrist for tilbakemelding til eierne innen den 1/7 2012.
Kommunen ble invitert til å lede et prosjekt for å forsøke å utvikle drifta med bakgrunn i utvandring og andre områder som utviklingskomiteen hadde jobbet med. Kommunestyret vedtok at vi skulle sette i gang prosjektet, og det ble gitt positivt svar innen fristen. Resultatet av prosjektet skulle så legges fram for ny politisk behandling innen 31/12 2013, noe vi selvsagt hadde planer om, selv om eierne på et tidspunkt muntlig gikk med på en forlengelse til våren 2014.
Kanskje kunne ansettelsen av prosjektmedarbeideren ha gått litt raskere, men vedkommende var på plass fra nyttår i 2013. Det er vanskelig å finne noen som kan starte i en slik jobb før de har avsluttet annen virksomhet, og da går det ofte noen måneder. Vi var heldige og fant etter en lengre prosess en person som kunne starte like etter at han fikk tilbud om stillingen.
Det  er tydelig at eierne og jeg ikke har helt samme virkelighetsforstålse av når selve porsjektet startet. Arbeidet i utviklingskomiteen la grunnlaget for tilbudet til kommunen, som vi fikk frist til den 1/7  2012 å gi svar på. Før den tid eksisterte ikke det konkrete prosjektet.
I brevet fra eierne til kommunen ser jeg at Værnesregionen nå vil få det samme tilbudet som ble gitt til kommunen. Med en tydelig framsatt mistillit til Selbu kommune fra eierne i flere møter, i samtaler med meg og flere politikere og ansatte i kommunen og i brev, kan det i alle fall ikke være aktuelt at vi tar prosjektledelsen på nytt.  Manglende tillit understrekes også gjennom uttalelsen om at det arbeidet som har vært utført av en engasjert prosjektleder, er misbruk av offentlige midler.
Tar noen av de andre kommunene i Værnesregionen på seg dette arbeidet, vil jeg anbefale for mine medpolitikere at vi stiller oss positve til prosjektet som jeg har tro på, spesielt etter at det ble «spisset» til et migrasjonssenter. Etter min mening er forutsetningen for å lykkes at de som tar ansvaret for prosjektet, virkelig får frihet til å utviklie konseptet.

Lørdag var det festival i Sjøbygda kunstnarhus. Fredag hadde alle 5. klassingene i Selbu vært der i regi av den kulturelle skolesekken. Dette ble behørig omtalt i adresseavisen på lørdag, og i følge innehaver og festivalleder, Eldbjørg Raknes, hadde alle lærere og elever stortrivdes.
Jeg deltok på åpningen av festivalen og på en konsert med en indisk sanger. Det var spesielt og fantastisk flott, og som sitt siste innslag hadde hun øvd inn «Du skal ikkje sova bort sumarnatta» på norsk.
Med fint vær og ei utescene som vender mot Selbusjøen som denne dagen var helt blank og blå, ble timene i Sjøbygda også denne gangen ei fin opplevelse.
Lørdag hadde også «Nei til vindkraft i Selbu» invitert til tur til Eggjafjellet. Jeg sendte dem et ønske om god tur, og valgte på grunn av festivalen og et kne som ikke fungerer helt godt, å stå over denne turen. Været var fint, og jeg har fått tilbakemelding om at det var 60 – 70 personer som hadde deltatt.
Lørdag kveld forberedte jeg styremøtet i Trønderenergi  som skal avvikles på mandag slik at jeg kunne ta helt fri på søndag.

Kommende uke er det ikke så mange møter, men kontortid på rådhuset vil komme godt med siden jeg nesten ikke har vært der etter ferien.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: