Vinteren slipper taket.

Etter å ha vært bortreist i en uke, er det godt å komme heim og se at isen på sjøen snart er borte, og at bjørka begynner å bli grønn. Det er sen vår i år, men nå kommer vårblomstene, og våronna er i full gang.

Onsdag var det vårkonferanse i Trondheim regi av Fylkesmann og KS i Sør-Trøndelag.
Første post på programmet var en presentasjon av en rapport med status for det interkommuanle samarbeidet i Sør-Trøndelag. Den er utarbeidet av NIVI-analyse, og ble lagt fram av Geir Vinsand. Han har vært med oss flere ganger både i Værnesregionsammenheng, og ellers i forbindelse med utviklingen av interkommunalt samarbeid.
Han er interessant å høre på, har en unik kunnskap om temaet og provoserer gjerne litt ekstra når han beskriver de enkelte kommunene og mengden av interkommunale samarbeidsskonstellasjoner.
Denne gangen stilte han også spørsmål ved om interkommunalt samarbeid og en videreutvikling av dette er riktig kurs for kommunene eller i det hele tatt for offentlig sektor.
I Sør-Trøndelag beskrev han et uryddig landskap med delvis faste regionsamarbeid, men også mange interkommunale samarbeider på tvers av disse. Det hevdet han førte til et stort byråkrati i forvaltningen. Dette blir større jo lengre opp i systemet en kommer, mens kommunene ofte ikke har et stort nok byråkrati til å ta seg av stadig nye oppgaver.
Han konkluderte også med at det er store uløste samarbeidsbehov på mange områder, siden nye lover stiller større og større krav til kompetanse og kapasitet på utredninger og planlegging.
Det gir seg også utslag i en voksende ulikhet i grunnleggende velferdstjenester, mens et nødvendig utstrakt kommunesamarbeid vil gi seg utslag i et demokratisk underskudd.
Han fastslo at dersom Stortinget ønsker at kommunestrukturen skal være slik den er i dag, kan de ikke pålegge kommunene flere komplekse oppgaver. Her nevnte han samhandlingsreformen som et eksempel på at kommunene er nødt til å samarbeide for å løse oppgavene.
I følge Vinsand er det godt kjent at vi har en strukturelt betinget sårbarhet, men han hevdet også at dagens kommunestruktur fører til en utarming av tjenesteproduksjonen spesielt mot sårbare grupper.
I debatten etter innlegget kom det fram ulike synspunkter på interkommunalt arbeid, på interkommunale selskaper (IKS) og på forholdet mellom kommuner, fylkeskommune og staten.
Flere av regionsamarbeidene i Trøndelag går over fylkesgrensene, og det ble tatt til orde for at det bør bli et Trøndelag før vi vurderer kommunestrukturen.
Utfordringene med at kommunene må ha et helhetssyn, mens tilsynsmyndighetene går på deler av virksomheten, ble også tatt opp i debatten. Dette er en stor utfordring for de minste kommunene med en administrasjon og en politisk ledelse som må forholde seg til, og ha kunnskaper om de samme forvaltningsområdene som store bykommuner. En støtte og hjelp til å utvikle best mulig tjenester hadde vært mer nyttig enn «fragmenterte» tilsyn.
Noen av politikerne som var til stede, viste til at kommunesammen- slåingen i Danmark hadde ført til et større byråkrati og generelt mindre tilfredshet med tjenestene som utføres av kommunene. Det er interessant å ta med seg i debatten om kommunestrukturen i Norge.
Etter at konferansen var over, ble fylkesmøte i KS satt. Der ble jeg valgt til leder i en redaksjonskomite, og med bakgrunn i inntilling fra KS-styret, vedtok vi å sette ned et utvalg som skal se nærmere på kommunesamarbeidet i Sør-TRøndelkag med bakgrunn i NIVI-rapporten vi fikk framlagt.
Det ble lagt noen overordnede føringer om at samarbeidsløsninger og eventuelle strukturendringer bør skje innenfor en helhetlig og politisk styrt ramme, og ikke ut fra tilfeldige «partnerskapsdannelser». Samarbeidsløsninger må også ta hensyn til geografi, teknologisk utvikling og ivaretakelse av «nærhetsfølelsen» til innbyggerne.
KS-styret med tillegg av en representant fra alle regionrådene, representant fra fylkesmann og fylkeskommune skal være faste representanter i utvalget, som kan knytte til seg andre regionale aktører alt etter hvilke tema som drøftes.
Neste post på programmet var bosetting av flyktninger. Ansvarlig for dette innlegget var en rådgiver fra KS-sentralt.
Mange flyktninger som har fått oppholdstillatelse, venter på å få en kommune å bosette seg i. Det fører til at de opptar plasser i mottak, og at det dermed må opprettes nye mottaksplasser. I Selbu har vi også fått henstilling om å bosette 10 flyktninger. Det jobbes med saken i administrasjonen, og hittil er den største utfordringen å finne boliger. Staten bidrar nå med økt tilskudd til nybygging, og i kommunestyret før sommeren vil vi få en redegjøring for hva som er gjort så langt.
I Norge er det frivillig om kommunene vil bosette flyktninger, mens Sverige har et system der flyktningene kan bosette seg der de vil. De har langt flere enn oss, og fri bosetting fører til at at de flytter inn hos kjente. Det fører til trangboddhet og sosiale problemer.
I Danmark bestemmer staten hvor mange flyktninger den enkelte kommune skal ta imot fordelt etter lik «rettferdig» andel. Her er det stor sekundærflytting.
Heldigvis velger Stortinget å gå videre med frivillighet for kommunene, men blir det alt for store utfordringer med å finne kommuner som vil ta imot flyktninger, kan vi også her måtte ta andre virkemidler i bruk.
I fylkesmøtet vedtok vi en oppfordring til kommunene om å øke bosettingstallene for 2013 og 2014, og understreket viktigheten av å ivareta frivillighet og forutsigbarhet for kommunene.
Vi ba også om at boligtilskuddet må økes, og la inn en forventning om at integreringskostnader dekkes fullt ut. Tilgang på nødvendig kompetanse i hjelpeapparatet kan også gjøre det problematisk å bli en god bokommune. Derfor la vi i uttalelsen til at dette må hensyntas.
Økta etter lunsj var viet økonomien i kommunesektoren. Statsekretær fra KRD holdt et innlegg om demografiske utfordringer, virkningene for kommunesektoren av revidert nasjonalbudsjett og kommuneopplegget for 2014.
Det viktigste for oss i revidert var så langt jeg så, en økning i tilsagnsrammen for utleieboliger. Dette kan være et godt tiltak for å få bygd flyktningeboliger, men også «startboliger» for ungdom.
For 2014 ble det varslet en økning i de samlede overføringene til kommunesektoren på mellom 6 og 6,5 milliarder kroner. Uten øremerking var noe lagt inn som en økning av fylkeskommunenes rammer til fylkesveger og noe til skolehelsetjenesten.
Endring i folketall og befolkningssammensetting vil ta en del av økningen, og en stor usikkerhet er knyttet til veksten i pensjonskonstnadene i offentlig sektor.
En fagsjef innen økonomi fra KS fulgte opp statssekretærens innlegg, og stilte spørsmål ved om det i realiteten vil bli en økning, når vi hensyntar de store økte utgiftene til barnevern, spesialundervisning, ressurskrevende brukere og pensjonskostnadene. Han trakk fram som positivt at det ikke er lagt opp til kommunal medfinansiering av rus og psykiatri fra 2014. Det er varslet at det også på disse områdne skal bli det samme systemet som for samhandlingreformen.
I et tidligere møte med psykisk helse i Sør-Trøndelag uttrykte de stor bekymring for et system med kommunal medfinansiering. Det er ikke like enkelt å definere utskrivingsklare pasienter med disse lidelsene. Ofte må de ha tryggheten med å «ha stående en seng» på sykehuset eller på distriktssenteret. Grunnen til at det ikke blir gjennomført som planlagt fra 2014, er nok en erkjennelse av at kompleksiteten på disse områdene. Erfaringer fra samhandlingsreformen bør også være nyttig å ha med seg før en går inn på nye områder.
Det var interessante tema som ble diskutert på konferansen, men noe av det har vi selvsagt god kjennskap til fra før. Analysene fra NIVI er relativt kjent stoff fra flere evalueringer, men med tema om kommunestruktur på den politiske agenda i flere partier, er det på sin plass at KS setter dette på dagsorden.

Torsdag er det kontordag, noe som jeg har behov for etter ei uke med ferie og en dag på konferanse. Over 80 eposter var uåpnet etter ferien, så det er nok å ta tak i. Fredag skal jeg delta på hjemmebane i feiringen av 17. mai. Håper på fint vær og ei trivelig markering av dagen for både store og små.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: