«Blilyst».

Vi har nå vært med i Blilyst sammen med andre kommuner i innlandet i Sør-Trøndelag siden starten i 2003. Os i Hedemark og Rindal i Møre og Romsdal var også med i flere år. De som er med i dag, vedtok å videreføre programmet ut 2014.

Da programmet ble etablert, var jeg fylkespolitiker og ledet en gruppe som skulle se på  desentralisert utdanning. Ulike grupper tok for seg områder som hadde stor betydning for en positiv utvikling i innlandet.
I 2009 gjennomførte Bygdeforskning en evaluering som ble lagt til grunn ved vurdering av om vi skulle fortsette. Seks kommuner valgte å gå inn for en ny periode til og med 2014, men Røros, som er en av dem, har vedtatt å gå ut fra 2013.
Torsdag og fredag var det møte i Samarbeidslyst som er det øverste styringsorganet i Blilyst. Dette er sammensatt av ordførere i medlemskommunene og politikere fra fylkeskommunen. I tillegg møter det noen fra hver administrasjon og en Blilystkontakt fra hver deltakerkommune.
Ordførerne i medlemskommunene ble utfordret på å si noe om våre erfaringer med programmet, og torsdag før lunsj fikk jeg noen tanker om dette ned på papiret.
Tirsdag fikk vi en henvendelse fra NAF Mk- Selbu som skal arrangere en runde i Midt-Norsk mesterskap i snøscootercross. På grunn av snømangel ba de om å få flyttet arrangementet. Etter å ha fått positiv tilbakemelding fra fylkesmann, kalte jeg sammen planutvalget til et telefonmøte på torsdag. Der ble en positiv innstilling enstemmig vedtatt.
Jeg fikk også besøk på kontoret av en innbygger som hadde fått avslått en anke til departementet på en fradelingssak vi politisk sa ja til. Det er forståelig nok vanskelig å forstå at lover og forskrifter synes å legge hindringer i veien, når en sjøl er overbevist om at saken gagner både egen eiendom og samfunnsinteresser.
Pilegrimsrittet skal i år avvikles den 17. august. I fjor deltok bortimot 1500 syklister, og antall deltakere har økt hvert år. Torsdag hadde arrangøren bedt om et møte med kommunen, og sammen med meg stilte sektorsjef for Bygdautvikling.
De ønsket å informere om årets sykkelritt og finne ut om vi kan bidra med noe i forhold til søknader om ekstern støtte, praktisk bistand til arrangementet eller direkte pengestøtte. Vi ba dem sende en søknad til kommunen, og lovte  at denne vil bli vurdert sammen med mange andre. Samtidig vil vi se på muligheter for felles markedsføring og bidra med informasjon om eksterne støtteordninger.
Dette er et flott prosjekt både i et folkehelseperspektiv og som en markedsføring av dalføret. Hvert år er det stor stemningen og «folkefest» i sentrum av Selbu når syklistene kommer i mål. Håper at vi sammen kan finne løsninger som gjør at dagens ildsjeler bak arrangementet vil videreføre det.
På ettermiddagen torsdag treftes politikere og administrasjon fra medlemskommunene og fra fylkeskommunen til møte i «Blilyst».
Bygdeforskning har tidligere evaluert programmet to ganger i løpet av den perioden det har eksistert, og de fikk ordet først i torsdagens møte.
Fremdeles har distriktene de samme utfordringene som innlandet i Sør-Trøndelag hadde da «Blilyst»-programmet ble startet opp. Flyttebølgen vedvarer fra nord til sør,  fra land til by og fra grender til sentrum. Arbeidsinnvandringen representerer muligens en motstrøm.
Bo- og flyttemotiver endres. En undersøkelse i 2008 viser at sted/miljø og nærhet til familie er viktigere enn det var i 1972. Det ser vi i flere bygdesamfunn. Flere som har vokst opp i Selbu, ønsker å bosette seg her når de får familie, og da vil de helst bo i det samme nabolaget som de sjøl bodde i som barn.
Fra Bygdeforskning fikk vi på nytt beskrevet noe av det som ble resultatet av evalueringen i 2009. Det positive var blant annet lite byråkrati,  fokuset på felles løft og nettverket mellom kommuner med felles utfordringer.
Det negative mente han hadde vært skiftende konstellasjoner når flere har gått ut av programmet og noe manglende lokal forankring. Med stor geografisk spredning mellom medlemskommunen, er det også flere områder vi ikke har felles interesser på. Dette gjelder særlig infrastruktur med vei og jernbane, noe som har enorm stor betydning for utviklingen av distriktskommunene.
Konklusjonen må etter min mening bli at «Blilyst» var riktig da det ble etablert, men alle ekstraordinære tiltak får slittasje over tid, og vedtaket om å avrunde senest i 2014, var ingen uenige om.
Vi har hatt god hjelp av ansatte i ulike lokale og interkommunale tiltak, og også i Selbu har vi fått midler og drahjelp til flere prosjekter.
I oppsummeringen fredag viste vår Blilystkontakt til bredbåndutbyggingen, oppgradering av førstelinjetjenesten i kommunen, Snømørkt, Belle Gunnes, Pilegrimsrittet, Sjøbygda kunstnarhus, infrastruktur på Årsøya og mange mindre prosjekter som har inspirert initiativtakere.
Han understreket også viktigheten av nettverket vi ble en del av og ansatte sin ekstra gode kunnskap om medlemskommunene.
Fra fylkeskommunen fikk vi også noen betraktninger om veien videre. I dag samarbeider «Blilyst» med «Kysten er klar» om arbeidskraftmoblisering og boligutfordringer. Disse er det viktig at vi viderefører uavhengig av samarbeidskonstellasjoner.
Fylkeskommunen har ansvar for regional utvikling og får statlige virkemidler som skal brukes på en «forsvarlig» måte. Det vil si at vi sammen må finne hensiktsmessige måter å fordele midlene på og gode tilbakemeldingsrutiner for oppnådde resultater.
Det ble fra fylkeskommunen stilt spørsmål ved om «Blilyst» i enkelte tilfeller er blitt et «filter» mellom kommunene og fylkeskommunen. Endringer over tid og en stadig sterkere tilknytning til fylkeskommunen, bidrar nok til at det kan oppleves slik.
De signaliserer også mer temabasert samarbeid uavhenig av geografi. Dette ble støttet av flere som var til stede på samlingen.
Det viser seg at Blilystkommunene har bedre utvikling i folketallet enn sammenlignbare kommuner, men det er selvsagt vanskelig å si hvordan utviklingen hadde vært uten denne programsatsingen.
Tematiske satsinger og lokalt utviklingsarbeid kan støttes på andre måter enn gjennom et spesielt program. De fleste kommunene har samarbeid i regioner, og for egen del har vi utarbeidet en strategisk næringsplan sammen med våre samarbeidspartnere i Værnesregionen. Dette ser jeg i dag som en langt mer naturlig arena å drive utviklingsarbeid på enn i «Blilystland».
Selvsagt kan det være samarbeid om tema uten at vi har geografisk nærhet, og statlige satsinger behøver ikke å være avhengig av geografi. Det er uansett viktig at fylkeskommunen støtter opp om sentralt initierte prosjekter og bidrar med sin utviklingskompetanse til kommunene.
Det er i kommunene den regionale utviklingen skjer, og det er vi som best vet hvor skoen trykker. En ansatt i fylkeskommunen gjentar stadig at det er i kommunene folket bor, og derfor er deres oppgave å være støttespillere.
Bygdeforskning oppsummerte fra gruppearbeid, og konkluderte med at samlingen kanskje var litt resignert. Ingen nye tema hadde dukket opp utenom evigvarende tema som samferdsel, arbeid, utdanning, næringsliv og bolig. Alt dette kan ivaretas gjennom regionrådsmodellen.
Han var opptatt av at vi må ta vare på arven etter «Blilyst». Lærdom og erfaringer bør dokumenteres og tas med videre.
Selv om regionrådene blir de sentrale arenaene for store, tunge satsinger, må vi også ha et system for den smalere delen av samfunnsutviklingen. Små tiltak i lokalsamfunnet  kan gi oss store utellinger på omdømme og bolyst, og derfor er det viktig at et system fyller dette tomrommet etter «Blilyst».
Fra Selbu var både jeg og rådmannen klare på utfordringene med en videreføring av programmet ut 2014 når Røros går ut. Nettverket blir stadig mindre, og de resterende fem kommunene må da ha ansvar for ansatte og administrering av programmet. Jeg sa klart ifra om at vi vil vurdere om vi i det hele tatt går videre ut over 2013 med endrede forutsetninger. Da må fylkeskommunen i tilfelle bidra med ekstra midler for å erstatte Røros sin andel. Et stadig tynnere netteverk, kan heller ikke de bøte på.
Konklusjonen ble at fylkeskommunen i tett samarbeid med Blilyst skal lage utkast til en sak som fremmes i medlemskommunene. Satsing på bolig og arbeidskraft må uansett videreføres på en aller annen måte, og det er også prosjekter i medlemskommunene som er planlagt videreført med «Blilyst»- midler ut 2014.

Torsdag kveld dro jeg til Granby Gård for å være til stede på nok et fredsseminar i tilknytning til «Snømørkt». Denne gangen var det Theo Koritzinsky som snakket under tittelen fra 9. april til 22. juli.
Tidligere på dagen hadde han vært på ungdomsskolene i dalføret i tillegg til Selbu Videregådende skole, og det var ikke så mange som hadde møtt opp på Granby. Han hadde en interssant innledning med eksempler på hvordan synet på medmennesker og våre holdninger til dem påvirkes på ulike måter.
Etter en kaffepause med prat rundt mindre bord om samme tema, ble det i plenum stilt ulike spørsmål om samfunnsutvikling og følgene for krig og terrorhandlinger.

Kommende uke er det vinterferie i skolen, og da er det som vanlig nesten ingen møter på min timeplan. Derfor tar jeg fri fra kontoret et par dager, men er selvsagt å treffe på telefon.
Håper på fint vær med gode muligheter til uteaktiviteter for alle.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: