Vinteren er kommet

Hvert år når den første snøen kommer, er det uvant å kjøre på glatte, snølagte veger. Denne gangen la snøen for første gang på torsdag, og da hadde jeg planlagt å kjøre tur – retur Oppdal, en strekning på bortimot 30 mil. Turen gikk greit, med trivelig trivelig selskap av leder i det lokale bondelaget, men både sikt og føre var dårlig i perioder.

Det var fylkesmannen som hadde innkalt til dialogsamling på Oppdal. Dette er et prosjekt som ble startet allerede i 2006, og har som hensikt å dempe konfliktnivået i fjellområdene i innlandskommunene mellom de som har eiendomsrett og de som har bruksrett. Reineierne har bruksrett i alle de kommunene som deltar, og representanter både for reineierne og forvaltningen deltok på samlingen.
Dette er den første samlingen i dialogprosjektet som den nye fylkesmannen i Sør-Trøndelag deltar på. Han ønsket velkommen, før en ansatt hos fylkesmannen som har fulgt prosjektet helt siden starten, oppsumerte hva som er gjort så langt.
Direktør ved reindriftsforvaltningen i Alta,  Jan Yngvar Kiel, var til stede og hadde fått flere aktuelle stikkord for sitt innlegg. Han åpnet med å si noe om prosjektet, sett fra Landbruks- og matdepartementets (LMD) side, hadde ført oss nærmere gode løsninger. Han har fulgt prosessen, som han mente har vært nyttig, samtidig som han støttet vår intensjon om å ha en samling hvert år.
Vi fikk også informasjon om områdestyrenes/reindriftsforvaltningas framtid. Allerede i april 2011 ble det vedtatt at områdestyrene skal avvikles, noe som krever en endring i reindriftsloven. Reindriftsstyret skal videreføres, områdekontorene skal overføres fra LMD til Forbruker- og admnistrasjonsdepartementet (FAD) og dermed legges inn under fylkesmannen. Nå er dette forutsatt gjennomført i 2013.
Jeg tror det vil bli en god løsning. Da vil forhold rundt beiterett og disponering av utmarka bli ivaretatt av samme innstans som blant annet landbruk og miljø.
«Utnyttelse av utmarka er en del av landbrukspolitikken» var et av stikkordene Kiel hadde fått. Dette er nettopp det som ofte ligger til grunn for de konfliktene som oppstår mellom reindrifta og landbruksnæringa. Fra sentrale myndigheter blir næringsutøvrene i landbruket oppfordret til å utnytte de verdier som finnes i utmarka for å øke sine inntekter. Når utmarksarealene da er båndlagt av reineiernes bruksrett, oppstår det naturlig nok interessekonflikter.
Det spesielle med reindrifta er at de trenger beite hele året og på forskjellige områder alt etter årstider.
Bonde- og småbrukerlaget sa i sitt innlegg at beitenæringa har mange felles utfordringer med reindrifta. Det gjelder rovdyrproblematikk, annen utnyttelse av utmarka som hyttebygging, kraftutbygging og økt ferdsel.
Enkelte steder opplever nok beitenæringa det samme som reindrifta med stadig reduksjon av  beiteområdene, men med det antall beitedyr vi har i våre områder, har ikke mangel  på beite vært de store utfordringene så langt.
Bondelaget kom med noen eksempler på samarbeid og konflikter, og varslet at de har et sterkt ønske om en fortsatt god dialog med reindrifta.
En reineier fra distriktet representerte Norske reindriftsamers landsforbund. Han ga oss  innsyn i historien til de samene som bor i vårt distrikt, og sa at problemet er at de som det skal forhandles med, kjenner historien for dårlig. Han har sjøl fulgt dialogprosjektet helt siden det startet, og vi er nok alle enige om at vi gjennom å treffes, har fått langt bedre kunnskaper om hverandre også gjennom uformelle sosiale samlinger på konferansene. Derfor la både han og flere fram ønske om at framtidige samlinger må foregå over to dager, noe fylkesmannen lovte å etterkomme neste år.
Jeg hadde et forberedt innlegg om tidlig involvering i planprosessen. Ved å trekke frem eksempler stilte jeg spørsmål ved tilfeller der representanter for reindrifta er med i planporsessen uten å komme med alternative forslag, mens forvaltninga etterpå bruker innsigelsesretten på de samme sakene.
Uansett er det nok nyttig å få innspill så tidlig som mulig i en planprosess, men da er det viktig at noen fra forvaltninga er villige til å være med i prosessen. Vi har opplevd at de har sagt nei til å delta i forberedende møter med kommunen og reindrifta, og da har vi erfart at innsigelser på forhold vi ikke har forutsett, gjør at planprosessen tar alt for lang tid.
Fra reindrifta har de gjentatte ganger tatt opp problemene med lav bemanning i forvaltninga. Det har jeg forståelse for, siden de får enormt mange saker til uttalelse fra berørte kommuner. Håper at organisasjonsendringen med overføring til fylkesmannen kan bedre denne situasjonen.
Orførerne fra Meldal og Holtålen informerte om interkommunal plan for Trollheimen / Rørosregionen, mens ordføreren på Røros fortalte om opplæring i forhold rundt reindrifta.
En representant for reindrifta på Røros sa i et innlegg i debatten senere på dagen at de fremdeles savnet politikere som kunne komme å være med på ting som skjer i næringa. I Røros deltar skoler og barnehager, men politikerne hadde de sett lite til.
Konklusjonen på samlingen er at vi vil fortsette å ha årlige samlinger, men jeg erfarer at vi ikke har nådd målet om å løse utfordringer med disponering av utmarka gjennom dialog. Begge parter har utvilsomt mye å ta tak i før vi blir enige om bruken av områder der den ene parten har bruksrett mens den andre har eiendomsrett.
Fylkeskommunen presenterte sitt forslag til strategi for arealbruk i fylket. Dersom vi gjennom dette kan bli enige om en felles virkelighetsoppfatning av ferdsel og andre virkninger av naturinngrep, kan det være et bidrag til å finne løsninger gjennom dialog. Det er imidlertid kommunene som er planmyndighet, og med så stor ulikhet mellom by og land, mellom kyst og innland, kan det være utfordrende å komme fram til strategier som alle kommunene skal legge til grunn i sine arealplaner.

Torsdag kveld åpnet jeg noen eposter, men med mange dager i møter, måtte jeg også starte dagen med behandling av post på fredag.
En pårørende til brukere av våre omsorgstjenester hadde bedt om et møte med meg, og slike henvendelser rydder jeg alltid tid til. Fredag før lunsj fikk vi en fin samtale, der jeg lærte mye om forhold som det ikke oppleves at vi følger opp godt nok. Informasjon, kunnskap og brukeres syn på det som skjer, er nyttig når jeg skal delta i diskusjoner om organisering og fordeling av budsjettrammer.
Allerede samme dag videreformidlet jeg noe fra samtalen til rådmannen som for tiden fungerer som sektorsjef for helse. Han har ukentlige møter med tjenestelederne der, og vil ta dette opp i et møte. Det skal lyses ut stilling som ny sektorsjef for etaten, og organisering og bruk av ressurser vil selvsagt også da bli en viktig oppgave å ta fatt i.
I et møte med sektorsjef for oppvekst forberedte jeg meg til folkemøte i Draksten kommende tirsdag. Vi har fått oversendt noen spørsmål de ønsker å ta opp, og i den anledning fikk jeg en rask oppdatering på tilsendte spørsmål om elevenes skoletilbud og skyssordning.
I forbindelse med at det ble arrangert et åpent møte på Rica Hell om snøscooterløyper, ble jeg oppringt av NRK – Trøndelag som ønsket et intervju med meg.
Jeg tok i vår initiativ til en uttalelse om lokal forvaltning av snøscooter, noe alle ordførerne i Værnesregionen sluttet seg til. NRK kom med reporter og fotograf, men jeg vet ikke om når det blir sendt, eller om det i det hele tatt blir sendt.
Jeg haddde ikke anledning til å være til stede på møtet, men har sett på Nea Radio sine hjemmesider at ca. 400 personer deltok. Alle de politiske partiene som er på Stortinget var representert, og fra Sp og DnA ble det lovt fortgang på behandlingen av ny lov om motorferdsel. Frp og H ville ha full lokal forvaltning, mens regjeringspartiene sannsynligvis ønsker noen sentrale rammer. I dag er det også lokal forvaltning innenfor et sentralt regelverk, og jeg er helt klar på at vi lokalt må få større handlingsrom. Forsøk som er gjort, viser at lokal forvaltning ikke gir fri bruk av scooter. Ferdsel må selvsagt reguleres, og det er jeg trygg på at vi lokalt klarer å ta hånd om.
Annenhvert år er det gründercamp for Selbu og Tydal. Siste uken i januar 2013 skal dette avvikles i Tydal, og Selbu Næringsforum etterlyste «oppgaver» for deltakerne. Sammen med en person i administrasjon vurderte vi noen prosjekter og kom fram til ideer som de muligens kan bruke. Oppgavene bør være så konkrete at elevene som deltar, føler at det er aktuelt og nyttig for oppdragsgiver.
Etter helgen er  det møte i Blilyst  og formannskapsmøte. Jeg gikk igjennom sakspapirer til Blillyst der vi skal behandle handlingsprogram for 2013. Vi har sendt innspill til programmet. Noe ser jeg er hensyntatt, men fremdeles har jeg noen spørsmål om blant annet arenaer for erfaringsutveksling og det stadig tettere samarbeidet med fylkeskommunen.
Et slikt samarbeid kan selvsagt være nyttig, men bare halvparten av midlene er regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen, mens medlemskommuene går inn med den andre halvparten . Hensikten med en mer «fristilt» organisasjon som Blilyst, er å kunne tildele midler ut ifra eget handlingsprogram uten alt for mye byråkrati, og samtidig følge tettere opp om prosjekt som trenger bistand.
Til kommende kommunestyremøte i november, ser det ikke ut til å bli så mange politiske saker. Vi har allerede invitert Innherred Renovasjon i møtet for å informere om virksomheten, vi skal ha ekstraordinær generalforsamling i Selbu Energiverk i forkant av møtet, og samhandlingsleder i Værnesregionen vil informere om alle prosjekter innfor helseområdet som vi er deltakere i. Sammen med sekretæren gikk jeg igjennom program for møtet, og konkluderte med at vi uansett må ha en egen kveld for opplæring i bruk av Ipad.
Budsjett for 2013 og økonomiplan for 2013 – 2016 ble ferdigstilt fra rådmannens side på torsdag. Både i ledige stunder på fredag og i helga, gikk jeg igjennom dokumentet som var ryddig oppsatt, ga god informasjon og var godt lesbart. Her har det etter min mening skjedd en stor forbedring fra alle sektorer. Tirsdag skal vi i formannskapet ha budsjettet til første gangs behandling før hovedutvalgene skal behandle sine budsjetter.
Fredag kveld var jeg invitert til Vikvarvet for å delta på Vikvarvet Sembeitelag sitt 50- årsjubileum. Jeg har i flere år samarbeidet tett med dem om rovdyrproblematikken, og fikk gode og rosende ord fra lederen i laget for mitt engasjement. For matproduksjon, for opprettholdelse av kulturlandskapet og for å ha et aktivt lanbruksmiljø i bygda, er det uhyre viktig at forholdene legges best mulig til rette. Uten et aktivt landbruk i kommunen, vil flere servicetilbud stå i fare for å måtet legge ned, noe som på sikt kan ha betydning for bosettinga.
Det var trivelige timer sammen med folk i grenda som har eller har hatt tilknytning til beitenæringa, og jeg vil etter beste evne støtte opp om de som er aktive brukere. Håper at enda flere vil se mulighetene for å ta i bruk tomme driftsbygninger til sauer.

Søndag kveld var det innflyttertreff. Selbu bygdekvinnelag tok initiativ til treffet, og jeg har deltatt sammen med dem i planlegginga. Leder ved Selbu Frivilligsentral tok seg av alt det praktiske med arrangementet. Selv om det var mye som skjedde i Selbu denne kvelden, var det i alt ca. 30 personer til stede.
De oppmøtte ble ønsket velkommen av Selbu Bygdekvinnelag som også benyttet anledningen til å informere om egen organisasjon. Jeg informerte generelt om Selbu kommune, og idrettsråd og musikkråd fortalte om tilbud som finnes innenfor idrett, sang og musikk.
Leder i frivilligsentralen tok for seg annen organisert og uorganisert aktivitet og sa litt om egen virksomhet.
To som i de siste årene har bosatt seg i bygda, og som ikke har noen tilhørighet fra før, var bedt om å si noe om egne erafringer. Det var godt voksne folk, som følte at de var godt mottatt i nabolaget, selv om det for den ene hadde tatt litt tid før de var en del av grenda. Begge understreket viktigheten av å være aktive og ta kontakt eller engasjere seg i en eller annen organisasjon.
Det var også satt av tid til diskusjon. En ung person som har bodd her et par år, savnet uformelle møteplasser utenom det som skjer i lag og organisasjoner. Hun var for «gammel» til ungdomsklubb og for ung til å finne noen fra arbeidsplassen å være sammen med i fritida. Dette er noe vi må ta med oss og se på muligheter for «treffsteder»  i samarbeid med frivilligsentralen og lag og organisasjoner i bygda.
Bygdekvinnelaget har også tidligere tatt initiativ til slike treff, og selv om ikke så mange møtte opp, fikk vi en fin dialog med noen av dem som har bosatt seg i kommunen. Lokale media var til stede og lager reportasjer om treffet. På den måten håper jeg vi når enda flere som kan komme med sine innspill til noen av oss som allerede bor her, og som har som mål å tilrettelegge godt for nye innbyggere.

Kommende uke skal jeg ha ferie fra og med onsdag, men både på mandag og tirsdag er kalenderen fylt opp med møter og avtaler.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: