KS – høstkonferanse.

Hver høst arrangerer KS Sør-Trøndelag en konferanse med aktuelle tema for kommunene, og i år som ellers deltok både politisk og administrativ ledelse fra de fleste kommunene i fylket.

Mandag og tirsdag denne uken ble KS sin årlige høstkonferanse avviklet på Rica Hell. Tema første dag dreide seg om oppvekst og utdanning, i tillegg til et innlegg om idrettsmeldingen sett med Sør-Trøndelag idrettskrets  sine øyne.
Etter et kulturelt innslag og velkomsthilsen sto et innlegg om «Oppvekst i kunnskapssamfunnet» på programmet.  Ivar Frønes, som er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, hadde fått ansvaret for dette.
Han slo fast at lang utdanning ikke betyr det samme som høy kompetanse. Om en har all verdens utdanning, har en nødvendigvis ikke den kompetansen som trengs i arbeidslivet.
Samfunnet har utviklet seg slik at det i dag er nødvendig å ha gode basiskunnskaper. Mange får imidlertid diagonoser som ikke «fantes» tidligere. ADHD utløses i kunnskapssamfunnet når en må sitte stille og lære teori. Om en var litt urolig når en deltok i hverdagens arbeid, ble ikke dette diagnostisert, og det var alltids en jobb å få i industri- samfunnet. Det er ikke like enkelt i dagens kunnskapssamfunn.
Han sa også litt om barnehage og skole sine viktigste oppgaver. I barnehagene skal barns behov identifiseres og følges opp. Skolene skal utvikle god skolekultur, og det er ikke nødvendigvis suksess å dra alle igjennom videregående skole. Få blir motiverte av å gå i mange år på skolen og få dårlige karakterer og negative tilbakemeldinger. Det fremmer ikke trygghet når en aldri får følelsen av mestring. Derfor er det viktig å finne andre måter å komme inn i arbeidslivet på. En må «bygge andre veier».
Tittelen for andre post på programmet var: «Et  kunnskapsløft med utfordringer for kommunesektoren og implementering av nasjonal utdanningspolitikk» ved avdelingsdirektør for utdanning i KS.
I starten slo han fast at kvalitetsvariasjonene ikke først og fremst eksisterer mellom skoler men i skoler. Det viktigste virkemiddel for å bedre kvaliteten er å endre lærernes undervisningspraksis, mens det nest viktigste er skoleledere som er tett på lærernes arbeid og profesjonelle utvikling.
Skoleeier må «vite» og  ikke «tro», ha ambisjoner om å ivareta elevene, lærerne, lederne og skolene, og det er viktig å tenke langsiktig.
Kunnskapsløftet skal øke desentraliseringen og gi lærere, skole og skoleiere større lokalt handlingsrom, men system for å implementere  mangler. Det er viktig at det er et  tett samarbeid med innbyggere, næringsliv , skole og foresatte, og han kalte skjæringspunktet mellom disse gruppene for det skapende spenningsfeltet.
Skolen bør gå fra en definisjon av god undervisning som et privat anliggende, over til profesjonsnormer som utvikles innenfor rammen av fagfellesskapet. Det må ikke lenger være snakk om gode og dårlige lærere, men om god og dårlig undervisning. Klarer en det, blir skolen profesjonell og mindre sårbar i forhold til kjemi mellom elev og lærer. Han understreket også at det er viktig med god skolekultur.
Etter disse innleggene ble det en liten diskusjon i salen om det lokale handlingsrommet. Finnes det lokale handlingsrommet, og er vi i tilfelle flinke nok til å bruke det? Det var ulike oppfatninger i salen om dette spørsmålet.
Dersom vi skal kunne gi klare politiske føringer for skolene våre, må vi ha faktakunnskap å bygge vedtak på. Vi må «vite» og ikke «tro». Slik kunnskap kan vi  blant annet  tilegne oss gjennom nasjonale prøver, diverse undersøkelser og kontakt med skolene.
Først ute etter lunsj var opplæringsdirektør i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Inger Christensen. Overskriften for hennes innlegg var status og utfordringer i videregående opplæring i fylket. Det er politisk enighet om den desentraliserte skolestrukturen som finnes i Sør-Trøndelag, men det er ingen tvil om at mange enheter gir høye kostnader.
Demografiske endringer gjør at det er behov for enda flere skoler i Trondheim, selv om det totalt sett ikke er økning i elevtallet.
For distriktskommunene er nærhet til en videregående skole et av de viktigste tiltak fylkeskommunen som regional utviklingsaktør kan bidra med. Det ser vi godt i egen kommune. Ungdommene blir her noen år ekstra før de drar ut og får med seg ny kunnskap og erfaring. Lokalt næringsliv har direkte kontakt med skolen gjennom skoleutvalg, og har dermed god mulighet til å påvirke tilbudet i tråd med behov for arbeidskraft.
Hun la fram statistikk som viste at det er mangel på læreplasser, og at mange dermed må få et tilbud i skolen. For de som ønsker seg lærlingeplass, er ikke dette et godt alternativ. Forventninger til kommunene er at de skal ha en ny lærling hvert år pr. 1000 innbyggere. I Selbu har vi nå ni lærlinger på kontrakt, og målet er ti. Jeg tror en økning av lærlingetilskuddet ville ha motivert både kommuner og næringsliv til å skaffe enda flere læreplasser. Det ble tatt med ie n høringsuttalelse fra fylkesmøtet og jeg vil følge det opp i eget parti.
Frafallet i videregående skole er fremdeles for stort, og fylkeskommunen har satt seg mål for å bedre gjennomføringen. De skal blant annet styrke oppfølgingstjenesten og ha et tett samarbeid med NAV.
Daglig leder i HUNT (helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) forskningssenter, Steinar Krokstad, ga oss innsyn i forskningsresultater de hadde funnet om endringer i folkehelsen over 10 år og forhold som påvirker oppvekstvilkårene.
Vi har gjennom flere år erfart at behovet for tiltak fra barnevernet er økende. Hovedårsaken til dette sa han var at flere oppdages når barnevernet får økte ressurser, noe som er bra for de som trenger det. Den mest utbredte årsaken til at barn trenger tiltak, er manglende omsorgsevne. Utfordringen er å fange opp barn som opplever omsorgssvikt så tidlig som mulig, og her har vi i Selbu i den senere tid fått utdannet ansatte i barnehage, PPT og helsestasjon i foreldreveiledningsprogrammer. Håper vi kan hjelpe flest mulig av barn og foreldre som trenger hjelp til å takle hverdagen, slik at vi kan unngå
omsorgsovertakelser.
Vi fikk se at det har skjedd endringer i folkehelsen over 10 år. Antall personer som røyker, er redusert, mens antallet som bruker snus, har økt. Flere trener regelmessig, men fedmeproblemene øker. Dette forklarte han med at vi beveger oss mindre i hverdagslivet ved å kjøre til trening og generelt velge mer lettvinte måter å forflytte oss på.
En av de største helseutfordringene sa han er ungdom som mislykkes i ungdomstida. Kan økt krav til utdanning føre til at flere ungdommer opplever å ikke lykkes?
Det er viktig at alle ungdommer lærer noe og mestrer noe. Jeg har tidligere av en ungdom fått beskrivelser av et godt lokalsamfunn. Han sa at det er et sted der en opplever spenning, mestring og tilhørighet. Oppvekst på et slikt sted gir trygghet og lyst til å flytte tilbake med egen familie i voksen alder.
Leder i Sør-Trøndelag idrettskrets, Terje Roel hadde siste hovedinnlegg på mandag om idrettsmeldingen.
Han sa litt om viktigheten av at det finnes idrettsanlegg, og viste til at det i meldingen var foreslått å øke tilskuddet til interkommunale anlegg. Her trakk han fram Selbuskogen skisenter som det eneste interkommunale anlegget i fylket.
Det er også foreslått å innlemme tilskuddet til nærmiljøanlegg i ordningene til ordinære idrettsanlegg. Dette var ikke kretsen enige i, noe jeg støtter fullt ut. Det er laget mange fine nærmiljøanlegg som bidrar til økt trivsel, og blir dette slått sammen med tilskuddsordninger til idrettsanlegg, tror jeg langt mindre blir bevilget til slike trivselstiltak.
Helt til slutt fikk Øyvind Håbrekke, Stortingsrepresentant for Krf., ordet for å oppsummere dagen. Han understreket heimens ansvar for barnas oppvekst. Et tett samarbeid mellom alle som har kontakt med barna, er den beste garantien for gode oppvekstvilkår.

Store deler av programmet på tirsdag var viet statsbudsjettet, og finansministeren hadde tatt turen til Trøndelag for å informere om den økonomiske situasjonen i Norge.
Nestleder i KS startet dagen med å si litt om  kommuneøkonomien som er presset fra flere sider med blant annet befolkningsvekst, økte pensjonskostnader, høy gjeld, vedlikeholdsetterslep, frafall i videregående skole og utgiftsøkning innen spesialundervisning, barnevern, ressurskrevende brukere.
Deretter fikk finansministeren ordet. Han kom med betraktninger om norsk økonomi sett i forhold til mange andre land i Europa, og anbefalte kommunene å ta høyde for høyere rente og nedgang også i norsk økonomi. Selv om forhold ute i Europa fører til lavere etterspørsel for eksportindustrien, og vi har høy kronekurs, er det en betydelig økning i fastlandsøkonomien. Det er kamp om arbeidskraften, og vi er derfor avhengig av innvandring for å holde hjulene i gang.
Vi har fem ganger så høy reallønnsvekst som gjennomsnittet i EU, og inntektene til kommunesektoren har økt med 61 milliarder fra 2005 – 2013, mens det fra 2012 til 2013 er økningen på 6,8 milliarder.
I samme periode er det også blitt 340 000 flere ansatte i arbeidslivet, og bare en liten del av dette har kommet i offentlig forvaltning. Det meste er kommet i skole, barnehage, helse og omsorg og i privat næringsliv.
Etter hans innlegg fikk nestlederen i KS ordet for å ta opp igjen de utfordringer kommuensektoren har, og flere i salen benyttet anledningen til å komme med innspill til ministeren.
To rådgivere fra fylkesmannen gikk igjennom virknignene av statsbudsjettet for kommuene i Sør-Trøndelag. De forklarte litt om inntektssystemet, og hvorfor kommunene får ulike økninger i overføringene. Det er endringer i folketall og alderssammensetting som gir de største utslagene. Fortsatt er det øremerkede midler til stillinger i barnevernet som fylkesmannen tildeler etter søknad.
Fylkesmann og fylkesrådmann snakket om muligheter og utviklingstrekk i kommunene i vårt fylke. Fylkesmannen har nå fungert i stillingen et år, og slo fast at kommunal forvaltning i fylket er god og til dels svært god. Han sa også litt om utfordringene, og refererte til en uttalelse fra den kjente pedagogen Thomas Nordahl. I en konferanse på Røros hadde han sagt at vi har nok ressurser i skolen, men at de brukes feil. Dette er et interessant utspill når det som regel hevdes at alt som ikke fungerer, skyldes mangel på penger.
Fylkesrådmannen viste til at mange  kommuner har fødselsunderskudd selv om folketallet øker, og stilte spørsmål ved om vi kan motvirke dette. Om denne utviklingen fortsetter, vil vi få en stadig skjevere aldersfordeling mellom kommunene.
Han tok også opp utfordringen med at det finnes mange interkommunale samarbeidskonstellasjoner, og hvordan dette påvirker demokratiet og bruk av  tid for sentrale personer i kommunene. For egen del må vi vurdere en av arenaene vi deltar på i dag etter at Blilyst-programmet avsluttes i 2014.
Boligbygging i distriktene med samme boligpriser som i mer sentrale strøk kom han også inn på, og viste til mitt utsagn om at en som flytter inn i et nytt hus i distriktet, vet at han taper penger ved et evt. boligsalg, mens en som har investert like mye i sentrale strøk, kan tjene store penger på et salg.
Helt til slutt fikk regiondirektør i IMDI ordet for å informere om behov for bosetting av flyktninger. I Selbu har vi også fått forespørsel, og vil ta saken opp i kommunestyret når vi har fått et godt nok grunnlag for behandling. Mangel på egnede boliger ser ut til å være den største utfordringen for oss.
Etter et raskt avviklet fylkesmøte der vi vedtok flere uttalelser, dro jeg heim og gikk gjennom diverse post.
Onsdag skal det være formannskap- og  kommunestyremøte. Siden det var høstferie i forrige uke, hadde vi gruppemøte tirsdag kveld. Selv om vi brukte i alt fire timer, var det et konstruktivt og greit møte. Mange store saker sto på dagsorden, og de nye forslagene som kom fram, var mest tilføyelser og presiseringer.
En av de største sakene er nye forskrifter for vann- og avløpsgebyr. Denne saken har varaordfører jobbet godt med, og både i hovedutvalg og formannskap er det fattet vedtak som med et unntak er enstemmig. I felles gruppemøte med våre samarbeidspartnere ble det skissert forslag som ingen tok forbehold om.

Onsdag er det møter både på dagtid og kveldstid, og i mellomtiden bør jeg få tid til samtaler med rådmann om bl.a. saker til RR i Værnesregionen. I travle tider blir det alt for lite tid til interne møter, noe som er spesielt viktig for å kunne ivareta ombudsrollen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: