Veibefaringer.

Som alle andre kommuner har vi mange fylkesveger med dårlig standard, og etter en invitasjon til fylkets vegmyndigheter, fikk vi beskjed om at de ville komme på besøk på fredag.

Torsdag var jeg innom kontoret for å se over post, ta noen telefoner og gjøre avtaler om nye møter, før jeg dro opp til Heggensetra ved Østrungen, der Selbu Teaterforum hadde invitert til pressekonferanse i forbindelse med Snømørkt. Denne teateroppsettingen er basert på historien om Morsetfamilien sin innsats i motstandsarbeidet under siste verdenskrig.
Pressekonferansen var lagt nøyaktig i det området der tyskerne, etter Morsetfamiliens flukt fra hjemgården Kleset til Heggensetra ved Østerungen, innhentet Peder og hans to sønner og drepte Oddmund.
I alt 100 personer var møtt opp for å høre historien om flukten, oppholdet på Heggensetra og tragedien da Oddmund falt etter å ha flyktet fra setra, men sannsynligvis var på veg tilbake for å se hvordan det gikk med de to andre.
Mange fra Morsetfamilien var møtt opp, og selv om alle sønnene etter Peder og Marit er døde, er familien fortsatt preget av det som skjedde under og etter krigen.
Fra Heggensetra dro vi til støtta som er reist på det stedet der Oddmund falt. Der fikk vi høre hva som skjedde med Oddmund, hvem som hadde reist minnesmerket, og deler av dagboka til en av sønnene til Peder ble lest opp. Jeg la ned krans før en av Peder sine oldebarn sang «Til ungdommen».
Det var en sterk opplevelse for de fleste. Jeg snakket med flere representanter i familien og spesielt lenge med en som hadde opplevd det som skjedde under krigen. Etter en åpenhjertig samtale om ulike forhold, ble det for meg en langt sterkere opplevelse å legge ned kransen, enn jeg hadde trodd på forhånd.
Jeg blir mer og mer overbevist om at det er riktig å sette opp dette teaterstykket slik at vi kan ta lærdom av hva krig og ufred kan føre til. Med våpen ødelegger vi fortsatt den kloden som vi alle bor på. Hadde vi vært i stand til å akseptere at vi er ulike og har forskjellige meninger og forutsetninger, kunne vi ha brukt alle krefter på å skape gode levekår i hele verden. Jeg innser at dette fortsatt bare er et fromt ønske, men forhåpentligvis er minnemarkeringer og vitnesbyrd om krigsopplevelser et viktig bidrag i kampen for fred.
Torsdag kveld var det styremøte i Selbu Arbeiderparti. Der har jeg møterett, og denne gangen sto blant annet nominasjon til stortingsvalget på agendaen. To av dagens representanter fra Sør-Trøndelag har varslet at de ikke stiller opp på nytt, og vi har  kandidat fra vår region som vi håper vil komme på «sikker» plass.

Fredag hadde jeg en samtale med rådmannen, åpnet post og startet forberedelser til neste ukes formannskapsmøte, før vi tok i mot fylkespolitikere, administrasjon og representant for Statens Vegvesen.
Vi hadde først et møte i rådhuset der vi gikk igjennom det vi ønsket å ta opp i løpet av dagen. Det var veg som var tema for møtet, men jeg nevnte også at vi ønsker oss et bedre kollektivtilbud. Etter innspill fra «selbusjåfører» om foreslåtte ruteendringer som gir et dårligere tilbud enn i dag, fikk vi for ei tid tilbake gjennomslag for små justeringer, men pendlere etterlyser flere bussavganger.
Befaringen startet i Stigamelene. Der er det fattet et vedtak i fylkestinget om at fylkeskommunen vil forskuttere utbedring, og få refusjon fra prosjektet » Fra fjord til fjell». Som vi vet, blir dette prosjektet nå skrinlagt siden flere kommuner sa nei til å gå videre.
Utfordringene på strekningen er uansett like store, og det utbedringsarbeidet som ble igangsatt for over 20 år siden, er ennå bare halvferdig. I alle disse årene har det ikke vært veglys, og vi fikk erfare at trafikken er stor, og at det langt i fra er plass til myke trafikkanter.
Derfra dro vi for å se på vegen til Flønes og en kurve vi ønsker å rette ut der samtidig med at det pågår generell opprustning. Så gikk turen videre innover FV 705 der vi fortalte om ulykkesstrekningen i Nykkelmobakkene, stoppet ved Meieriet der det kommer en ny gang- og sykkelveg og dro innover Innbygda både på FV 964 og 965. I det området er det kommet inn bekymringsmelding om settingsskader, noe representanten fra Vegvesenet lovte å se nærmere på.
Siste del av den felles befaringen gikk utover til Sjøbygda, der vi stoppet for å se på raset som gikk i vår og viste fram nok en fylkesveg med behov for utbedringer.
FV 963 over Selbustrand til Hommelvik skulle «gjestene» kjøre på tilbaketuren, og vi benyttet også anledningen til å si noe om behovet for opprustning av vegen langs Jonsvannet, der våre elever fra Draksten ferdes for å komme til skolen. Vegvesenet kjenner selvsagt til at det er behov for utbedringer både der og på vegen opp til Draksten, men etter innspill jeg har fått, er forbedringer langs Jonsvannet aller viktigst.
Vi fikk selvsagt ingen lovnader om vegmidler, men fikk gode råd om fakta vi må ha med når vi kommer med innspill til vegplaner. I høst kommer fylkesvegplanen ut på høring, og da må vi ha klare prioriteringer.
Slik jeg ser det i dag, er jeg ikke i tvil om at den strekningen på FV 705 som bør komme først på lista, er Stigamelene. Der er vi nå i samarbeid med Statens Vegvesen snart ferdig med reguleringsplanarbeidet, og etter så mange år med halvgjort arbeid, bør det være på tide å få det sluttført.

Denne helga har det bare vært private gjørmål, og lørdag kom en del av rødrussen 1972 fra Stjørdak gymnas sammen på Frosta. Det er alltid trivelig å friske opp minner, og høre litt om hva gamle venner driver med.
Kommende uke er det kontordag på mandag, men resten av uken er stort sett fullt opptatt med møter og avtaler.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: