Vellykket Selbucup.

På tross av elendige værmeldinger med store nedbørsmengder, var mange tilskuere til stede i Bellområdet i helga da 167 lag spilte sine kamper. Været ble heldigvis bedre enn det som var varslet, og relativt lave temperaturer og litt regn la da heller ingen demper på innsatsen til små og store håndballspillere.

Torsdag og fredag deltok rådmannen og jeg i KS-konferanse for Nord- og Sør-Trøndelag på Rica Hell. Det var ikke så mange deltakere da vi startet på torsdag, og fredag ble det enda færre. Noen kommuner var rammet av streik, men uavhengig av dette, var det heller dårlig oppmøte. Jeg prioriterer helst lokale konferanser i regi av fylkesmann og KS, på grunn av at jeg der møter mange andre ordførere, og at temaene er lagt opp ut ifra de utfordringer kommunesektoren generelt har. Det er også ofte ekstra fokus på spesielle tema som angår våre fylker.
Denne gangen sto ledelse, arbeidsgiveransvar og framtida for kommunesektoren på programmet.
En amanuensis fra HINT hadde første innledning under overskriften » Hvor går grensen for overføring av ledelsesoppskrifter fra privat næringsliv til offentlig sektor» ?
Han tok utgangspunkt i  den politiske ledelsesutviklingen gjennom historien, og sa at det før 1930 var «administrativ kontroll». Det var regelorientering, og forvaltningen skulle lyde ikke lede.
Fra 1930 fram til midten av 60-årene var det «effektiv rasjonalisering». Begrepet ledelse dukket da opp, en skulle rasjonalisere saksgang og bekjempe «mosegrodd byråkrati».
Fram til 1980 var ledelse preget av faglig planlegging, noe som krevde «spesialiserte generalister», og i dag er ledelse et nødvendig fenomen i en modernisert og omstillingsorientert offentlig sektor. Dette betegnet han som «profesjonell ledelse».
I dag er det viktigste å gi andre handlingsrom til å være kreative. Ledelse er ikke lenger å gjøre, men å muliggjøre og få alle med på laget.
Han sa også at det er umulig å si nei til nettverk, siden kommunene stadig får mer kompliserte oppgaver. Dette ser vi klart med alle de interkommunale samarbeidsløsninger som etableres.
På alle områder trengs det ikke hele stillinger i hver kommune, og det er vanskelig å få godt kvalifiserte søkere til deltidsstillinger. Det stilles stadig mer krav til spisset fagkompetanse, og skal en da få fagfolk og løse oppgavene til det beste for innbyggerne, må en samarbeide.  Målet for kommunen er å gi best mulig tjenester til våre innbyggere. Dette må ligge til grunn når en skal avgjøre om en skal samarbeide eller ikke.
Han stilte  spørsmål ved om vi ønsker at offentlig sektor tar over private organisasjonsmodeller. Skal formannskapet fungere som styre i et aksjeselskap?
I det offentlige må det være større vekt på åpenhet enn i en bedrift, siden det der ikke er bare en gruppe som en har ansvar for, men hele befolkningen. Offentlig forvaltning er noe annet enn en organisasjon. Den er innvevd i et annet hirarki enn en privat organisasjon. Både brukere, andre kommuner, stat og fylke er en del av dette på de fleste områder kommunen har ansvar for.
En nyvalgt ordfører og en rådmann hadde innlegg om ledelsesdilemmaer. De understreket begge viktigheten av samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse i kommunen, og sa at det var fullstendig skivebom å snakke om å spille på hver sin banehalvdel. I en kommune må alle «spille mot samme mål» om en skal lykkes. Vi har ulike roller, men i debatten etter innleggene tok mange opp utfordringer med at ikke alle er like gode omdømmebyggere for sin kommune.
En rådmann sa at det eneste han ønsket fra politikerne i sin kommune, var tillit. Uten det, kunne ikke han gjøre en god jobb. Flere hadde eksempler på politikere som svertet sin kommune utad, noe som bidrar til dårlig omdømme, og i verste fall gjør at færre vil bosette seg i kommunen.
Fra en annen kommune sa de at det viktigste i samarbeidet mellom rådmann og ordfører, er å gjøre hverandre gode. Det gagner ingen å «ta» adminstrasjonen fra kommunestyrets talerstol. Det gir ikke bedre tjenester, og fører heller ikke til mer positive holdninger til kommunen som bosted.
Når saker skal behandles, ble det også presisert hvor viktig det er at en ikke undergraver rådmannens utredinger med opplysninger en har «snappet» opp på bygda eller fått fra enkeltansatte. Mener en det er faktafeil i saksutrednignen, bør en gi tilbakemelding om dette på en saklig måte, og ikke forsøke å få mest mulig oppmerksomhet sjøl ved å «henge» ut rådmannen eller noen av hans saksbehandlere.
Det er vanskelig å komme inn som nyvalgt politiker og bli gjort oppmerksom på at en har arbeidsgiveransvar. Ingen går inn i politikken for å bli arbeidsgiver, men det er uansett en konsekvens av at en blir folkevalgt.
I oppsummeringen fra møtelederen ble viktigheten av full tillit nok en gang understreket. Han sa at folkevalgte må ha fokus over åskammen og ikke styre inn i fjellsida, og at ryddighet er viktig. Styringssignaler fra politikere gis selvsagt bare i kollegiale organer, og kan ikke gis av enkeltrepresentanter. Folkevalgte må  heller ikke trekke ut enkeltsaker på områder der rådmannen har fått delegert myndighet, være rakrygget og stå for sine vedtak. Rådmannen på sin side bør være en dyktig pedagog for å kunne legge et best mulig grunnlag for de beslutninger politikerene skal ta.
Møtelederen har sjøl vært ordfører i mange år, og han påpekte at verken ansatte eller politikere i formelle eller uformelle sammenhenger må latterliggjøre hverandre. Dette er noe jeg i mange sammenhenger har tatt opp. I TV-debatter ser en ofte et kropsspråk og en mimikk som har til hensikt å gjøre narr av de som kan ha en annen mening. Jeg har flere ganger både sett og opplevd dette i fora der jeg sjøl har deltatt. Det er ikke til å undres over at politikere ofte ikke blir tatt på alvor, når vi til og med som kollegaer prøver så godt vi kan å overbevise andre om hvor «dumme» våre meddebattanter er.
Det hevdes at rådmenn ofte skiftes ut. Det viser seg at de gjennomsnittlig har samme jobb i 7 år. Vi fikk referert en undersøkelse om hvorfor de slutter. I media er det oppslag om rådmenn som må gå, men de aller fleste slutter ved at de går av med pensjon, eller at de sjøl ønsker å gå over i en annen jobb.
Det er kommunestyret som er rådmannens arbeidsgiver, og alle forstår at det ikke er mulig å gjennomføre medarbeidersamatale med et helt kommunestyre. Vi fikk flere eksempler fra kommuner om oppfølgingssamtaler med rådmannen i formannskapet eller bare med ordfører. Det aller viktigste, slik jeg ser det, er at en finner gode og profesjonelle samarbeidsrutiner som fungerer godt både for politikere og rådmannen.

Fredag kom vi nok en gang inn på den enkelte politikers ansvar for å ikke sverte omdømmet til kommunen. Mange fortalte om innlegg både fra talerstolen og i media, og at det var vanskelig å få få alle til å forstå det ansvaret vi som folkevalgte har.
I siste del av konferansen fikk vi presentert ulike scenarier for framtidens kommune. Fra formannskapslovene ble vedtatt og fram til i dag, har det skjedd store endringer. I dag er vi blant annet opptatt av gode tjenester til alle, ta vare på de eldre, være attraktiv for unge og innflyttere, integrering, innovasjon, bærekraftig økonomi, kvalifisert arbeidsstokk, lokalt handlingsrom m.m.
Innlederen stilte spørsmål ved om kommunene står på trygg grunn i forhold til de forventninger som stilles, og hva som er viktig for innbyggerne i landet vårt fremover. Ønsker vi like og garanterte rettigheter, eller blir det viktigere å få frihet til å velge tjenester sjøl?
Vi fikk presentert hvordan kommunen må utvikle seg for at alle skal kunne velge fritt. Kommunen kan fortsatt ha ansvaret, men blir da en bestiller av tjenester på vegne av den enkelte. Dette forutsetter at ulikheter blir akseptert, og vil mest sannsynlig føre til at vi får større kommuner. Dersom tjenesteyting ikke lenger ligger til kommunen, blir det ikke fokus på kommunen som enhet. Vil vi akseptere at de som har best råd i en eldreinstitusjon får annen pleie og bedre mat enn den som bor på naborommet?
Med like og garanterte tjenester, vet vi at kommunene presses på økonomi og kvalitet. I en slik modell vil vi også få ulikheter kommunene i mellom, og staten vil muligens måtte gripe inn med sterkere styring. Et utfall av dette kan bli at kommunene blir overstyrt av fagprofesjoner og statlige direktorater.
Det siste scenariet vi fikk presentert, var «modulsamfunnet». Her er kvaliteten på tjenestene det viktigste, og det er likegyldig hvordan det organiseres. Kommuner kan i en slik modell samarbeide med andre og få dyrke sin egenart. Det som da kan skje, er at staten griper inn og vil formalisere et utstrakt interkommunalt samarbeid. Slik vil generalistkommunen være død, vi vil få mer statlig styring og den geografiske kommunen vil bare bli et «skall».
I debatten etterpå fikk vi mange interessante betraktinger på de tenkte framtidige kommunene.  Det var ulike meninger om framtidig kommunestørrelse, og selv om det også ble litt ideologisk tilnærming til temaet, var det bred enighet om at ikke alle kommuner kan løse sine oppgaver likt. I en stor kommune, kan det bli reell konkurranse på enkelte områder, mens det i en mindre kommune vil være vanskelig å erstatte en privat tjenesteyter, som må opphøre, dersom det kommunale tilbudet er borte.
Med de store endringer som så langt har skjedd i kommunesektoren, er det innlysende at vi ikke vil ha den samme kommunen om 20 – 30 år. Vi  bør i alle fall ta lærdom av det som skjer i mange andre land, når forskjellene mellom folk stadig øker. Store grupper faller med det utenfor utdanningssystemet, og har dermed også større sjanse til å bli arbeidsledige. Det vet vi er grobunn for kriminalitet og i verste fall større konflikter.
Begge kveldene heime gikk jeg igjennom epost, forberedt meg til generalforsamling i Selbu Energiverk, og så igjennom papirene til formannskapsmøtet på tirsdag.

Lørdag morgen møtte jeg tidlig opp som funksjonær på Selbucupen. Jeg satt i sekretariat på en bane der det ble spilt kamper for gutter og jenter i 12- og 13-årsklassen. Det legges ned en enormt stor dugnadsinnsats i løpet av helga, og det er trivelig å bidra sammen med mange foreldre, besteforeldre og andre støttespillere til handballen.
Søndag morgen tok jeg også min tørn i det samme banesekretariatet, og fikk som en avslutning på dagen, se at både jenter 12 og jenter 16 fra Selbu vant A-finalen i sine klasser. Disse kampene ble spilt inne i Selbuhallen, og fra en fullsatt tribune, lød det ivrige heiarop.
Både lørdag og søndag gikk jeg igjennom sakspapirer til møter i kommende uke, sendte epost med spørsmål og oppfølging på saker til rådmannen, leste og fulgte opp ubesvart post.

I kommende uke er det møter stort sett alle dager, men det er også litt tid til å jobbe på kontoret. På tirsdag skal mange viktige saker behandles i formannskapet før vårens siste kommunestyremøte, så  ledige stunder på mandag må nok brukes til ytterlige forberedelser til dette møtet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: