Ferien er over og ei arbeidsuke er allerede gjennomført.

Selv om været ikke ble slik vi skulle ha ønsket det i påskeferien, ble det uansett noen fine fridager på hytta sammen med barn og barnebarn. Å få være bestemor i perioder, er den aller beste måten å koble av fra politiske saker og utfordringer på. I hverdagen ellers er det en tendens til at dette styrer det meste av tankevirksomheten.

Før påske hadde jeg sammen med rådmann avtalt å ha samtaler med Selbu Sparebank og Selbu Energiverk tirsdag morgen om prosjekter det kan være mulig å samarbeide om. Det har allerede vært avholdt mange møter for å forberede etablering er eiendomsselskap / tomteselskap i henhold til tiltak som er vedtatt i gjeldende næringsplan. Dette ble diskutert og ansvar for videre oppfølging ble avtalt.
Selbu Teaterforum skal sette opp «Snømørkt» i februar 2013. Kommunen er samarbeidspartner, og i den forbindelse inviterte jeg til en samtale om vårt engasjement. Vi vil i etterkant diskutere dette internt i kommunen før vi får en sak til politisk behandling.
Både rådmannen og jeg har vært så opptatt i en periode før påske, at vi ikke fikk tid til annet enn å gi beskjeder når vi «passerte hverandre» på gangen. På tirsdag satte vi av tid til en lengre samtale om saker jeg etterspurte framdriften på.
Både varaordfører og leder i hovedutvalg for Helse og Sosial kom innom kontoret for en prat, og jeg behandlet mye post som var kommet i påskeferien. Også den dagen ble ekstra lang på kontoret, men det er greit å komme ajour uten å sitte på kontoret heime store deler av kvelden.

Onsdag hadde KS i Nord – og Sør Trøndelag samling for ordførere og varaordførere i de to fylkeskommunene. De fleste kommunene var representert, og første innleder var en professor fra Universitetet i Tromsø.
Overskriften på hans innlegg var «Fremtidens kommuner». Han tok utgangspunkt i trender i kommunesektoren. En av dem var avbyråkratisering med overgang til tonivåmodell og flere avarter av denne. Dette hevdet han førte til en maktavståelse nedover til egen administrasjon og til virksomheter. Oppgavene må uansett utføres, og det blir dermed en administrativ vekst på førstenivået.
Den andre trenden han trakk frem, var rettsliggjøringen gjennom stadig flere rettighetslover. Dette utfordrer lokaldemokratiet siden kravet til standard på tjenester da er definert gjennom rettigheter til brukerne, og  lokalpolitikernes rolle vil da stort sett begrense seg til finansiering uten at staten følger opp med nok midler til nye oppgaver.
Rettsliggjøringen fører også til at vi lokalt får mange tilsyn i organisasjonen. Det kan være ubehagelig å få besjed om avvik og mangler, men det er uten tvil også nyttig å få del i den kunnskapen som tilsynsmyndighetene har, og få hjelp til å «justere» kursen.
På den andre siden fører rettighetslovgivningen til et stadig større krav om dokumentasjon. For ansatte oppleves dette som unødvendig arbeid i en travel hverdag, der de skulle ønske at de kunne bruke mer tid sammen med brukerne.
En slik rettsliggjøring hevdet professoren fører til at det blir en maktavståelse fra kommunene og utover til domstoler og rettsapparatet.
Den tredje trenden han trakk frem, var styringsbølgen. Det er klare pendelslag fra ledelse til styring – fra direkte dialogbasert påvirkning mellom leder og ansatt over til styring gjennom sentralisert påvirkning, utøvd direkte gjennom formelle strukturer.
I innlegget presenterte han et begrep jeg ikke har hørt tidligere. Det var «uttynningskommuner». Dette var betegnelsen på kommuner der det stadig ble færre i produktiv alder. Påstanden om at en varig svak befolkningsutvikling gir dårligere vilkår for faglig utvikling i kommunene, var så langt vanskelig å dokumentere, men han sa også at det på sikt vil bli vanskelig å håndtere alle oppgavene i «uttynningskommunene».
Med mange nye oppgaver som legges over fra stat til kommune, er det ingen tvil om at det er behov for interkommunalt samarbeid, og at en gjennom det blir i stand til å gi gode tjenester til sine innbyggere. Gode kommunale tjenester er viktig for tilflytting, og for brukerne spiller det liten rolle hvem som har det administrative ansvaret.
Etter lunsj fikk vi to eksempler fra kommuner som har vært igjennom ulike kriser. Ordfører i Namsos fortalte om kommunens håndtering av forhold rundt raset som gikk i 2009, og ordfører i Skaun delte sine erfaringer fra en drap som skjedde i kommunen.
Det er alltid nyttig å få del i hvordan det tenkes og handles når kriser oppstår selv om en sjøl håper en unngår å komme i lignende situasjoner. Alle kommuner har beredsskapsplaner og deltar også på øvelser, men virkeligheten kan uansett oppleves annerledes enn det en forutser.
Tre personer fra Mediehuset NRK Trøndelag var til stede under denne sekvensen, og de to ordførerne snakket mye om forholdet til media i de aktuelle situasjonene.
Regionredaktøren i NRK Trøndelag sa at det var viktig at vi definerte media som en del av det som skjer i en krisesituasjon og ikke noe som kommer ekstra. Vi har hatt øvelse i regi av fylkesmannen, og der var det profesjonelle mediefolk som sto for intervju og fulgte med under hele øvelsen.
Med dagens nye medier vet media «alt» nesten i det øyeblikket ting skjer. Ordfører i Namsos fortalte at VG visste om raset like etter at det skjedde, og faktisk samtidig med at ordfører ble informert. Da er det viktig at en er trenet på å svare og håndtere media. Han understreket at det viktigste av alt var å være åpen og ærlig. De hadde god erfaring med forholdet til media i forbindelse med raset.
Fra NRK fikk vi også høre hvordan de er organisert, hva som produseres på Thyholt, og litt om hva nye sosiale medier har ført til.
Etter at det formelle programmet første dag var over, ble det god tid til å dele erfaringer med kolleger fra flere kommuner. Det er mange små kommuner med bare en frikjøpt politiker, og da er det nyttig å kjenne flere som en kan ta kontakt med i andre sammenhenger.

Torsdag startet en professor fra Universitetet i Agder. Han tok for seg ordførerrollen og endringer som har skjedd over tid. Vi skal være ombud , konsensusskapere, partipolitikere og  beslutningstakere. Han tegnet også en modell der ordføreren er «mellom barken og veden» og skal forholde seg til rådmann, folket, kommunestyre og parti. Det forventes at vi styrer i tråd med sentrale partiføringer, tar tak i enkeltsaker vi får innspill på, er samlende og tar beslutninger.
Alle innser at dette kan være vanskelig å forene. Skal en beslutte, kan det gå på tvers av den enkeltes ønske om løsning på en sak. For å bidra til konsensus og fremstå som samlende, kan en bli nødt til å ha en litt for «vid tolkning» av partiporgram.
For egen del mener jeg at det viktigste i alle situasjoner er å være ærlig og ha og skape tillit til mine nærmeste medarbeidere både politisk og administrativt. Da kan de ulike rollene fylles på en best mulig måte uten at en sjøl opplever at det er konfliktfylt.
I sitt innlegg sa professoren noe om rollen i endring. Vi har erfart at det stadig blir lavere valgdeltakelse. Dette skyldes nødvendigvis ikke manglende engasjement, men valgkanalen blir mindre viktig. Påvirkning skjer oftere gjennom aksjoner og knyttet til enkeltsaker enn gjennom partiprogarammer. Vi beveger oss fra et valgdemokrati og til et aksjonsdemokrati. I samfunnet i dag er det profesjonelle aksjonister som bruker sosiale medier for å nå store grupper raskt.  Ved valg vet vi at det foregår aksjoner med planlagte kumuleringer som tar utgangspunkt i reprtesentanters holdninger i enkeltsaker. Dette er også et godt eksempel på aksjonsdemokratiet.
I tillegg delegeres det flere og flere komplekse oppgaver fra stat til kommune, noe som fører til et utvidet behov for påvirkning av sentrale og regionale myndigheter. Delegeringen fører også til at oppgaver må løses interkommunalt, noe som gir en demokratisk utfordring både for ordfører og øvrige politikere.
Han hevdet at sentraliseringen ikke vil stoppe, men at vi ser en tendens til at flytting ikke bare skjer til byer, men til regioner. Dette fører til langt mer pendling, noe som også vil være en utfordring både for de kommunene som «skaffer» arbeid og for bosettingskommunen.
Jeg har snart vært med i politisk arbeid i 30 år og kjenner meg godt igjen i hans beskrivelse av hvordan saksfeltet har endret seg. Som kommunestyrerepresentanter fikk vi tidligere mange detaljsaker, og da jeg startet som fylkespolitiker i 1991, satt jeg i ei tilsettingsnemnd som ansatte personale i de videregående skolene. Alle stillinger både pedagogisk og på renhold, ble behandlet av dette utvalget. I dag er slike saker delegert til rådmannen, noe jeg mener er riktig.
Samtidig som kommunens oppgaver har økt, er antall saker til kommunestyret redusert. Politisk bør vi ha diskusjoner på hva som skal delegeres, og hva som skal ha en politisk avgjørelse. Dette vet jeg det er ulike oppfatninger om, men endringen fra detaljstyring over til mer overordnet styring, mener jeg er en forutsetning for å få en effektiv organisasjon. Samtidig er det viktig at vi ikke gir fra oss så mye at vi ikke ivaretar det ansvaret vi som politikere har for å ta vare på demokratiet.
Ordførerjobben er også endret ved at de aller fleste kommuner har en ordfører i full stilling. I store kommuner er det ofte politiske sekretærer som møter folket, og dermed blir ordførerjobben mer en ordinær stilling enn et verv fra folket. Så komplisert som oppgavene til kommunene har blitt, er nok dette en nødvendig utvikling, men det er viktig å sette av tid til å møte kommunens innbyggere på ulike arenaer.
Siste post på programmet i konferansen, var et innlegg fra fylkesmannen i Nord- Trøndelag om habilitet og inhabilitet. Reglene er klare på nære relasjoner, men det er også «flytende» grenser der forumet sjøl må avgjøre habiliteten til de som skal utrede eller beslutte.
Vi fikk en ny bestemmelse i kommuneloven fra november i 2011 som gjør at kommunestyrerepresentanter som sitter i styret til offentlige selskaper, blir inhabile ved behandling av  saker som angår selskapet. I Selbu har vi tolket det slik at det også gjelder kommunale foretak. Dette fikk jeg bekreftet ikke er tilfelle, men det er tross alt bedre at vi har tolket bestemmelsen for strengt enn for liberalt.
Mellom innleggene fikk vi «oppgaver» som vi drøftet rundt bordet før møteleder utfordret noen på å oppsummere diskusjonene. Min konklusjon er at dette var en meget nyttig samling både når det gjelder det formelle programmet og for å knytte nye kontakter med andre ledende politikere i Trøndelag.
I løpet av konferansen treftes valgkomiteen i Innherred Renovasjon. Vi har nå fått gode kandidater som vi er enige om til alle posisjoner. Jeg sendte fredag over vår innstilling til selskapet og la ved CV ‘er og annen informasjon vi har fått, når vi har forespurt aktuelle styrerepresentanter og vararepresentanter.
NRK – Trøndelag tok kontakt onsdag og ønsket å ha noen fra kommunen med på en tur opp til Draksten. Vegen er ekstra dårlig i vårløsninga. Jeg var opptatt både onsdag og torsdag, men lovte å gi en kommentar, noe jeg allerede før påske gjorde på radio. Det endte med at de tok noe av uttalelsen min derfra og brukte i sendingen i Midt Nytt. Hadde jeg redigert sjøl, ville jeg nok ha brukt andre deler av mitt utsagn til radioen, men innslaget var forsåvidt greit. Vegen er dårlig slik mange veger dessverre er også i Sør-Trøndelag, og vi har jevnlig kontakt med Vegvesenen når vi får meldinger. Sjåføren som kjøre elevene fra Draksten , bekreftet da også at han har god dialog med Selbu Kommune.
På fredag ga jeg svar på en henvendelse jeg fikk fra en innbygger ved Jonsvannet om disse vegstrekningene. Vi har også tidligere tatt opp vedlikeholdet her siden vi har innbyggere i Draksten som er avhengige av vegen langs Jonsvannet. Flere ganger i år har vi videreformidlet klager, og jeg har både tidligere og på nytt på fredag vært i kontakt med fylkeskommunen som er vegeier. Håper det kan taes noen grep slik at framkommeligheten bedres.
Torsdag ettermiddag fikk jeg tilbakemelding om at Selbu I.L Handball nå har funnet en aktuell kandidat som MOT-informatør. Vi har vedtatt å bli MOT-kommune, og skal komme i gang ved skolestart til høsten. Fredag gjorde jeg avtaler med saksansvarlig for å forberede underskriving av avtale med MOT sammen med våre egne ansatte som skal ha en rolle i dette arbeidet.

Fredag startet dagen med et møte i styret i Selbu Næringsselskap. Her behandlet vi regnskap og årsmelding, og tok stilling til skifte av daglig leder, siden dagens leder går av med pensjon i løpet av sommeren.
Etter lunsj hadde jeg samtaler med rådmann og etatsjef på sektor BU om diverse  nærings- og kultursaker. Det er stor aktivitet, noe som er selvsagt er positivt, og vi er alle så opptatt at det blir for lite tid til uformelle samtaler.
Vi har et mål om økt folketall på 1 % hvert år. I 2012 fikk vi det, og skal vi lykkes videre, må vi få flere byggeklare tomter. Markedsføring av tomter er viktig, og det var et av temaene som vi drøftet, og som jeg fulgte opp med å få rådmannen til å innkalle til et oppfølgingsmøte med en grunneier.
Som vanlig var det mange eposter som måtte behandles, fakturaer som måtte attesteres og nye møteavtaler som ble inngått.
Medlemmene i RR i Værnesregionen har gitt tilbakemelding om at de støtter uttalelsen jeg har skrevet om lokal forvaltning av snøscooterkjøring. Derfor må jeg like over helga sørge for at den blir oversendt til Stortinget, til politiske partier og til media.

Mandag får planutvalget for første gang presentert rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel. Den skal så legges fram på åpne møter som jeg håper jeg får anledning til å delta i. Håper mange benytter anledningen til å møte opp og komme med innspill før det endelige vedtaket skal fattes.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: