Energikonferanse.

De tre siste årene har jeg vært med på Energi Norge sin vinterkonferanse sammen med styret i Trønderenergi. I år gikk turen til Warszawa der ca. 300 personer var samlet . Tittelen på årets vinterkonferanse var «Energi, klima og verdiskapning fra visjon til realiteter mot 2020».

Hele styret i Trønderenergi reiste sammen med ny og «gammel» konsernsjef til Warszawa tidlig onsdag morgen. Før konferansestart hadde vi styremøte med mange informasjonssaker fra ledelsen.
Et regjeringsoppnevnt energiutvalg har levert sin innstilling , og leder i dette utvalget, Olav Akselsen, hadde første innlegg på konferanse. Han er nå sjøfartsdirektør, men har vært Olje- og energiminister i tillegg til at han har vært Stortingsrepresentant.
Han sa noe om utvikling i forbruket, og  at vi i Norge i tørrår fortsatt er avhengig av å importere strøm. Dette var aktuelt i 2006 og 2010. Ellers kan vi eksportere. Siden vi i Norge i motsetning til mange andre land produserer bare «grønn kraft», er det en fordel for klimaet som helhet at vi kan bidra til at forbruket av fossil energi kan reduseres. Klimautfordringene kan ikke isoleres bare til vårt lille hjørne av verden.
For på kunne dekke framtidig behov sa han at vi både måtte konvertere, produsere og utveksle.
Han understreket også at tidsbruken ved behandling av konsesjonssøknader må ned, og at utbygging av nettet må prioriteres for å kunne dra nytte av alle de prosjekter som ligger til behandling i NVE. Mange innlegg i konferansen trakk gjentatte ganger fram disse to utfordringene.
Nye energikilder som for eksepel vindkraft, er avhengig av vind og vær på en helt annen måte enn vannkraft som kan magasineres. I Norge med mye vannkraft kan muligens våre vannmagasiner bli brukt som er «batteri»  i denne sammenheng.
Mange viste også med eksempler til uvært «Dagmar» sine herjinger i jula. Da fikk vi erfare hvor sårbare vi er. Flere lokalsamfunn var uten strøm i flere dager på grunn av skader på nettet. Statssekretær Eli Blakstad var en av mange som nevnte dette, og satte det i sammenheng med klimaendringer og mer ekstremvær også i vårt land.
Hun informerte også om regjeringens satsinger gjennom ENOVA med tilskudd til energiøkonomisering, investeringer og omlegginger. Statistikk viser at strømforbruket pr. boenhet i Norge er redusert, noe ENOVA nok har bidratt til.
Gjennom EU sitt fornybardirektiv har Norge forpliktet seg til å øke vår fornybarproduksjon av strøm med 67,5 % innen 2020, og gjennom elsertifikatordningen skal vi sammen med Sverige produsere 26, 4 TWH.  Dersom vi tar halvparten av dette ( 13,2 GWh), tilsvarer det ca. 2100 vindturbiner, 1300 småkraftverk (10 GwH) eller 130 store vannkraftanlegg (100 GWh) i tillegg til all infrastuktur som trengs.
Regjeringen skal legge fram en klimamelding, og en Stortingsmedling om utbygging av strømnettet er nettopp lagt frem. Begge disse vil bidra til å gi svar på mye som må ligge til grunn for vedtak om utbygging både av vann- og vindkraft.
Konsernsjefen i Statnett brukte også erfaringer fra ekstremværet for å vise at det er store behov for nettinvesteringer fram mot 2020. Nettutbygging bør ligge i forkant slik at en ikke hemmer utbygging av fornybar energi. Skal en dra nytte av de konsejoner som blir gitt, er det en forutsetning at det finnes tilgjengelig nettkapasitet.
Konsernsjefen i Statkraft startet med å si at befolkningsøkningen i verden ville føre til mer etterspørsel etter energi, og at vi da må unngå fossil energi som gir store CO2 utslipp. Havet har allerede steget raskere enn ventet, og da er det viktig å forsere utbyggingen av «grønn» kraft. Det er selvsagt ikke bare energiproduksjon som bidrar til utslipp, men alle sektorer må bidra for å nå Europa sine ambisiøse klimamål.
Mange stater i Europa sliter økonomisk, og dermed har de redusert mulighet til å bidra. Derfor ligger et enda tyngre ansvar på blant annet Norge.
Etter lunsj første dag, var temaet «Energibransjen i samfunnet 2020. Der var det innlegg fra Agder Energi og Norsk Hydro. De så for seg store endringer i bransjen i årene framover, og med så store forventninger til utbygging av fornybar energi, vil det bli et stort kapitalbehov. De etterlyste også nettutbygging, og sa at både eiere, selskaper og myndigheter måtte ta svar for en restrukturering for  å få en mer rasjonall drift.
Vi ser vel allerede i dag en tendens til at selskaper fusjonerer eller i alle fall samarbeider tettere. Store investeringsoppgaver krever kapital og ikke minst kompetanse som en kan utnytte bedre om en samarbeider. Når det gjelder nettselskaper, er det i dag flere fusjoner på gang. Dersom nettregimet blir endret, kan de minste bli «tvunget» til å finne seg partnere for å klare å holde prisen nede og samtidig være i stand til å vedlikeholde nettet.
TNS Gallup fortalte i et innlegg om undersøkelser de hadde gjort for kraftbransjen. Omdømme styres i hovedsak av pris, noe ingen kan være forundret over. Som forbruker er det bruken av energi vi er mest opptatt av, og da selvsagt til en lavest mulig pris. Dette er imidlertid noe kraftbransjen vanskelig kan styre, siden det i Norge avhenger av vann og vind.
I alt 79 % mener at vi satser for lite på fornybar energi, og 89 % er positive til vindkraft på land. Av de som har vindmøller i nærheten som de kan se, er 69 % positive til mer utbygging.
Undersøkelser bekreftet også at nettselskapene har lavt omdømme, men at pris også var viktig her i tillegg til leveringssikkerhet . Når det er strømbrudd, er det nettselskapene som har ansvaret. Så avhengige som vi er av elektrisitet i dag, er det ikke til å undres over at omdømme svekkes selv med relativt korte utfall.
Før vi dro til felles middag i en festning, gikk vi igjennom deler av «gamlebyen» og fikk høre litt om historien. «Gamlebyen» ble bombet under 2. verdenskrig, men rekonstruert og bygd opp slik den var før krigen.

Fredag var NVE først ute med et innlegg under temaet «virkemidler for utvikling av fremtidens nett». Også han viste til «Dagmar» sine herjinger og understreket viktigheten av mer robuste nett. Det ligger i dag konsesjonssøknader til 1500 km sentralnett og 800 km regionalnett. Dette vil berøre 130 kommuner. I neste innlegg fra Thema Consulting Group, ble det fortalt at de samfunnsøkonomiske beregningene viste at utsettelsen med linjeutbyggingen i Sima – Samnanger, kostet 5,5 milliarder kroner.
De var begge klare på at inntektsrammemodellen for nettdrift må legge til rette for strukturendringer, og at nettutviklingen i langt større grad enn i dag, må legge premissene for nye produksjonskonsesjoner.
Begge de neste innleggene som BKK og Pareto hadde ansvar for, handlet om nettregime, og at det er alt for mange små selskaper. Det ble også stilt spørsmål ved om det offentlige er gode nok som eiere siden det her er skifte av folk hvert 4. år. Så avhengige som vi er av energi, mener jeg det er riktig at det offentlige har minst ei «hånd» på rattet. Det er langsiktig kapital som kreves i selskapene, og samfunnsrollen bør her være den aller viktigste.
Fra Sintef fikk vi litt insyn i framtidas muligheter med «smarte nett». Det virker for meg nesten som om det bare er fantasien som kan begrense utviklingen. Også han konkluderte med at vi ikke helt vet hvor vi skal, men at vi er på vei. Spennende er det i alle fall å følge utviklingen på dette området.
DN hadde et av innleggene under temaet «Miljø eller klima? Ja takk, begge deler!» Janne Sollie, som er direktør der, sa at de hadde et godt samarbeid med NVE ved vurdering av utbyggingsprosjekter. Hun sa at konsekvensutredningen er viktig for å avklare virkninger for vannforvaltning, klima og naturpåvirkning, noe vi i det åpne møtet med NVE om vindkraftplaner i Selbu, ble minnet på.
Sollie viste også til at det er flere EU direktiv vi har forpliktet oss til å følge. Det er ikke bare fornybardirektivet, men blant annet vanndirektivet som omfatter miljøet i alle vassdrag, og mange andre som har betydning for kraft – og nettutbygging.
Siste innlegg hadde administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth . Han sa blant annet at hensynet til naturmiljø må balanseres opp mot andre viktige samfunnshensyn ved nye utbygginger. Bedre klima, sikker forsyning og grønn vekst var stikkord han avsluttet med.
Det var som vanlig et interessant program som både politisk og på andre måter ga noe å ta med seg i videre styrearbeid og i samfunnsdebatten.

Underveis i konferansen fikk jeg noen telefoner og svarte på mailer som det hastet med. Uansett ble det mye arbeid igjen til lørdag. Slik vil det som regel være, når jeg har vært borte fra kontoret noen dager.
I siste formannskapsmøte sendte vi en henvendelse til departementet om sammensetting av styrer for lokal forvaltning av verna områder. Vi mener at alle bruksberretigede bør være representert på samme måte som samene. På konferansen traff jeg en som jobber for Arbeiderpartiet i Energi- og Miljøkomiteen, og fikk snakket med henne om problemstillingen.
Fredag fikk jeg telefon fra en politiker i fylkeskommunen om utbedringen av FV 967 til Flønes. Lørdag sendte jeg henvendelse til ansvarlig i kommunen, slik at de kan følge opp saken mot vegvesen og fylkets trafikksikkerhetsutvalg slik  jeg ble anbefalt.
I samtale med varaordfører fikk jeg referat fra gruppemøtet, og fra et åpent møte om fremtidens omsorgstjenester på torsdag. Det hadde vært bra oppmøte der, og innlederen fikk god omtale. Hovedutvalg for Helse – og sosial omsorg, som nå skal se på nye omsorgsboliger, fikk med seg mange nye innspill til sin behandling.
Vi skal ha møte i regionrådet i Værnesregionen kommende onsdag. I den anledning sendte jeg over en sak jeg ønsker å ta opp under eventuelt. Det gjelder lokal forvaltning av snøscooter. Dette ble sendt til regionrådets leder med kopi til de andre ordførerne i rådet. Lederen ga tilbakemelding om at han vil ta det opp, og fra en av ordførerne fikk jeg umiddelbart positiv respons.
Mange eposter måtte besvares på lørdag, flere møteavtaler ble inngått og andre fikk jeg beskjed om var avlyst. Møtet i revisjonsgruppen i LVK ble avlyst for andre gang på grunn av at få kan delta. Det beklager jeg sterkt, siden saken om Selbusjøen ligger «for tur» i departementet. Dette er en viktig sak både for oss og de som får lignende saker i framtida. Derfor er det viktig å komme i gang med arbeidet. Heldigvis fikk vi avtalt ny dato, og jeg forutsetter da at de fleste som sjøl har sagt ja til å være med, vil prioritere dette møtet.

Arbeidet i valgkomiteen for Innherred Renovasjon, må være avsluttet før påske. Mandag skal vi ha nytt møte i valgkomiteen, og jeg håper da at alle som er forespurt om å foreslå kandidater, har gjort jobben sin.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: