Travle, men trivelige dager.

Som ordfører er jeg så heldig at jeg ofte blir invitert på jubileer og andre arrangementer. Det setter jeg stor pris på, og jeg har i løpet av perioden hatt mange trivelige oppdrag. Denne uken var jeg invitert til jubileum både fredag og lørdag

Onsdag dro jeg sammen med ordfører og rådmann i Tydal til Trondheim for å delta i fylkesmannens dialogkonferanse.
Dette var fylkesmann Kåre Gjønnes sin siste arbeidsdag før han går av med pensjon, og han var førstemann på talerstolen. I sitt innlegg tok han for seg kommunestørrelse sett opp imot de oppgaver som blir pålagt fra staten, og understreket også denne gangen at det er viktig og nødvendig og samarbeide med andre kommuner på flere viktige områder. Han avsluttet sin velkomsttale med å si at han er glad i oss, og for egen del vil jeg si at han har vært en støttespiller som jeg har satt stor pris på.
Første hovedbolk på konferansen var kalt:» Hva er det gode lokalsamfunn, og hvordan blir det til?» To forskere fra NIBR og Norsk senter for bygdaforskning hadde fått i oppgave å si noe om myter og virkelighet om by og land, og hvilke trusler og muligheter som preger bygdalivet.
Fra NIBR fikk vi betraktninger rundt sentralisering dokumentert med statistikker.  Ettersom det nå fødes langt flere i byen eller på landet, blir det forholdsvis færre som blir knyttet til distriktet gjennom oppveksten, og derfor vil utflyttingen til byene som skjedde for 20 – 30 år siden få selvforsterkende virkning.
Siden våre storbyer ikke er storbyer i verdensmålestokk, virker kanskje ikke «ut av trengselen-kampanjer» godt for å få folk til å flytte ut fra byen. Dette virker først og fremst på utlendinger, som for eksempel nederlendere, som vi vet flere kommuner markedsfører seg overfor. Det ble hevdet at folk får både i «pose og sekk» i våre byer. Det er grønne lunger, avstanden til «marka» er ikke lang, og en har alle kulturtilbud som distriktene ikke kan tilby. Mange har hytter, noe som også bidrar til at en kan ta med seg  det gode liv både fra by og land.  Det ble fra forskningshold stilt spørsmål ved om legitimiteten til distriktspolitiken var i ferd med å forvitre, siden færre og færre har et forhold til en distriktskommune.
Etter disse innledningen hadde tre ordførere forberedt innlegg om hva og hvor det gode liv er. Jeg var en av dem som presenterte mine betraktnigner om dette temaet, før Kompetansesenteret for distriktsutvikling hadde fått i oppgave å svare på hvorfor noen kommuner lykkes med lokal samfunnsutvikling. Han la til grunn erfarings- og forskningsbasert kunnskap om temaet, og fortalte en «historie» som var satt sammen av mange eksempler på hvordan en kan lykkes  knyttet til en «tenkt» kommune. I hans innlegg var det mange gode ideer vi kan dra nytte av. Det er ingen tvil om at vi bør bruke den kompetansen som finnes på kompetansesenteret mer aktivt enn det som er tilfelle i dag.
Etter disse innleggene var det lagt opp til en paneldebatt med sjefsredaktør i Adresseavisen som ordstyrer. I panelet var administrativ og politisk ledelse i en kommune representert i tillegg til en forsker, fylkesmannen og ländshøvdingen i Jämtland. Der var også temaet levende og attraktive lokalsamfunn, og hvilke aktører som bør samarbeide for at vi skal lykkes. Fylkesmannen startet med å utfordre Trondheim kommune og fylkeskommunen, og mente de burde ta et sterkere ansvar for utviklingen.
Mange i salen hadde ordet, og flere var skeptiske til forskernes måte å framstille utfordringen på. Blant annet kom det flere kritiske kommentarer til måten distriktene ble omtalt på i presentasjonen. Innleggene viste etter min mening i alt for stor grad til utfordringene og problemene, og sa lite om mulighetene ved å bo i en distriktskommune.
Føste dag ble avslutte med fotografering av ordførere og rådmenn sammen med avtroppende fylkesmann, før vi dro til Erkebispegården for å delta i avskjedsmiddag. Der var det dekket bord til ca. 150 gjester, og det ble holdt over 20 taler. Alle fikk begrenset taletid og mange gaver ble overlevert til en fylkesmann som har hatt et godt forhold til mange samarbeidspartnere. Det er ingen tvil om at alle tilstedeværende stilte seg bak alle de rosende ord som ble fremført.

Torsdag morgen startet konferansen med informasjon fra fylkesmannen om vergemålsreformen, forsøk med helseteknologi, skolestruktur og kretsgrenser og samordning av beredskap.
Fylkesmannen får i statsbudsjettet overført midler som skal fordeles etter skjønn. Flere kommuner hadde sendt inn ønsker om hva som skal vektlegges for skjønnsmidlene for 2012, og fra en av dem fikk vi presentert deres innspill og begrunnelsen for dette. Det var Hitra kommune som viste til hvor mye ekstra det kostet kommunen å ha friltidsboliger der folk oppholder seg i stadig lengre deler av året. De har også store utfordringer med mange fremmedspråklige elever noe som er en følge av stor arbeidsinnvandring til kystkommunene. Skjønnsmidler til kommmuner med mange fritidsboliger vil bli lagt inn i skjønnsmiddeltildelingen.
Ellers settes det av midler til barnevern som tidligere og en pott til krisetiltak avsettes hvert år. Det kommer godt med når det skjer ekstraordinære hendelser som for eksempel flommen som rammet vårt distrikt den 16. august.
Siste hovedbolk på konferansen hadde overskriften: » Stukturene». Første innleder her var departemenstråd i FAD, Ingelin Killengren. Hun tok utgangspunkt i oppbyggingen av statlig sektor etter krigen og fram til 1980. Etter dette har det oppstått direktorater, kontrollorganer og tilsyn, og alle er nok ikke oppstått som et resultat av en villet utvikling. Ofte skjer organisajonsendringer som en følge av presonalproblemer som en tror en kan organisere seg bort i fra. Hun sa også at vi fremdeles har en gammel organisering i forhold til de muligheter ny teknologi gir oss. Det var ingen tvil ut ifra hennes innlegg om at vi bruker for store ressurser på kontroll og for lite på utvikling, men at stadig nye rettighetslover følges opp av delvis tiltrengte kontrollorganer. Det er betryggende at det jobbes med dette i departementet, og at vi kan ha forhåpninger om forenkling og frigjøring av midler på dette området.
En professor fra NTNU presenterte deretter forskning som viste hvilke kommuner som er effektive, og om det er noen sammenheng mellom størrelsen på kommunene og resultater i skolen. Siden det er umulig å ha med alle parametre i slike framstillinger, ser ikke jeg helt verdien av tallmaterialet som ble presentert.
Direktør i Helse Midt-Norge RHF innledet så om det er slik at vi må velge mellom nærhet og kvalitet i tjenestetilbudet. Samhandlingsreformen tilsier at vi må sentralisere det vi må og desentralisere det vi kan. Han understreket også at nærhet er vikitg når tiden er knapp, når det er vanskelig med transport og når det kreves langvarig oppfølging. Alle undersøkelser viser at dersom vi må velge når vi er syke, velger vi kvalitet fremfor nærhet.
Deretter tok han for seg utfordringene med fagutvikling, nye behandlingsmetoder og ny kunnskap sett i lys av organiseringen i sykehussektoren. Det er vanskelig for små fagmljøer å bli gode på for eksempel kikkhullskirurgi som krever mye trening. Robotteknologi har vi heller ikke råd til å ha overalt. Dette erstatter ikke leger, men brukes for bedre presisjon.
Med bakgrunn i dette stilte han spørsmål ved om vi har robuste nok vaktordninger med spesialister på alle områder til å ha den beredskapen folk etterspør, og om vi har kompetanse alle steder til å gjøre det folk forventer. Det er ingen tvil om at vi ikke kan ha alle funksjoner i alle små sykehus. Det har vi ikke nok fagfolk til, og ved små enheter får de heller ikke trening nok til å utføre det vi forventer i forhold til egen helse. Han mente at lokalsykehusene først og fremst bør brukes til planlagt kirurgi, og at spesialister kan reise ut mens kontroll og oppfølging kan utføres ved lokalsykehus  i kommuner eller ved DMS.
Direktør ved Ungt Entreprenørskap Norge snakket til slutt om verdiskapning, langsiktighet, tilhørighet og om å bruke handlingrommet men å ha noe fast å navigere etter. Forskning viser at dobbelt så mange blir gründere av de som har vært med på en elevbedrift enn de som ikke får denne muligheten. I Selbu har skolen hatt elevbedrifter i mange år, så her skulle det være store muligheter for nyetableringer dersom vi klarer å støtte de som har ideer og som ønsker å etablere seg.
Påtroppende fylkesmann oppsummerte konferansen og sa litt om sine tanker rundt tema vi hadde vært innom.
Det var nyttig å være til stede  på det faglige prgrammet, men også i uformelle samtaler med folk fra andre kommuner.
Onsdag kveld skulle jeg ha deltatt i en politisk debatt som ble overført i Nea Radio, men i samråd med listekandidater, ble vi enige om at jeg burde være med på avskjedsmiddagen for fylkesmannen som vi har satt umåtelig stor pris på. Etter det jeg har hørt, hadde jeg i debatten en god erstatter i andremann på felleslista for Ap/SV.
Etter at jeg kom heim torsdag kveld, gikk jeg igjennom post, sendte over pressemeldinger til lokalmedia, og forberedte litt til fredagens møte med tjenestelederne på skolene våre.

Fredag startet dagen med samtaler med sekretær for kommunestyret og for valget, før jeg attesterte fakturaer, gikk igjennom mine saker i saksbehandlingssystemet og åpnet post.
Nea Radio ringte for å få en kommentar på undersøkelsen som viser at vi ligger som nr. 397 i landet når det gjelder eldreomsorg. Det ene kriteriet med bad til hvert enkeltrom trekker oss ned dit. Hjemmetjenestens innsats, pleiefaktor og  trivsel er ikke med i det hele tatt, så her føler vi oss skikkelig urettferdig behandlet. Vi har ansatte som står på det de orker og enda litt mer, så når et slikt resultat av en undersøkelse blir presentert, kan det oppleves som en helt urimelig kritikk av dem. Undersøkelser foretatt av Sentio Research med spørsmål som er stilt til kommunens egne innbyggere, ga et helt annet resultat, så her ser vi hvordan statistikk  desverre kan brukes og tolkes nesten som en vil.
Jeg fikk også gi en kommentar på overskridelser i helsesektoren, der oposisjonen i presseoppslag viser til ordfører sitt ansvar i denne sammenheng. Det er ikke god økonomistyring  når vi får overskridelser to år på rad, men et stort flertall sto sammen om budsjettvedtaket, og Høyre, som også kritiserer det samme, ville skjære enda mer i helsebudsjettet. Det er en utfordring som administrasjonen i første omgang må se på, før vi tar det opp til politisk behandling. Heldigvis kommer RO nå igang med noe vi har bedt om i et vedtak for ei tid tilbake, nemlig å hjelpe oss å se på logistikk og rutiner i tjenestene våre. Jeg er ikke i tvil om at ansatte står på det de klarer, men kanskje ser vi ikke at ting kan gjøres på en enklere og mer effektiv måte. Håper RO kan gi oss noe gode innspill.
En partikollega kom innom for en lang god prat. Jeg setter umåtelig stor pris på slike besøk, for en blir ofte ensom som eneste frikjøpte politiker i en liten kommune.
I forbindelse med valget fikk vi fredag besøk av Arne L. Haugen fra Stortinget og Eivind Stende fra Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Før lunsj besøkte vi Myrstadbygget sammen med leder i Selbu Arbeiderparti og en fotograf fra fylkespartikontoret. Der fikk de se og snakke med alle de som har bedrifter i bygget. Vi besøkte sjokoladefabrikken, sølvsmeden, spinneriet , Selbumat og Berge gård som blant annet produserer ulike gårdsmatprodukter. Myrstadbygget har etterhvert blitt et «levende» gründersted med entusiastiske bedriftseiere.
Fra Myrstad dro jeg til et møte med tjenestelederne i sektor oppvekst for å snakke om manifestet mot mobbing som jeg skrev under tidligere i år. For at dette skal ha noen betydning, er jeg helt avhengig av de som til daglig har kontakt med barn og unge. Jeg er kjent med at alle våre enheter har sterk fokus på mobbing, og jeg fikk bekreftet at både skole og barnehage fortsatt vil stå på for at flest mulig skal finne seg til rette både i skolen og i samfunnet forøvrig. Blir en utsatt for mobbing, uten å tørre møte de som mobber og ta egne valg, er det vanskelig å føle den tryggheten som trengs for å kunne være en del av «det gode lokalsamfunnet».
Resten av dagen var jeg sammen med mine tilreisende gjester som ble intervjuet av Nea Radio og Selbyggen i tillegg til at vi fikk en samtale med dem over en kaffekopp.
Fredag kveld var jeg invitert til jubileumsfeiring for Nea Radio. Nærradioen vår er blitt 25 år, og de hadde i den anledning et direktesendt arrangement på Camp Eggen.  Mange av de som var innbudt, hadde vært med fra den spede begynnelse i et provisorisk studio ved Peder Morset folkehøyskole. Flere gjester ble intervjuet, og gamle innslag  ble sendt som intro til noen av disse innslagene. Jeg fikk også si noen om radioens betydning for kommunen, og den har en viktig rolle for oss både som nyhetsformidler og som beredskapsradio. Nea Radio har i flere år hatt den største lytteroppslutning i sitt dekningsområde i landet, og det skyldes utvilsomt den gode kvaliteten det er på det som sendes på deres kanal. Jeg overrekte en «selbupin» til redaktør Andreas Reitan som et bevis på at vi setter stor pris på ham  som «selbuambassadør».

Lørdag hadde vi stand to steder i kommunen. Jeg sto sammen med flere fra AP og SV ved Coop Selbu. Der sto også den borgerlige felleslista som hadde besøk av Ola Borten Moe, mens Frp sto på et annet område i sentrum. Det var ikke så mange som var ute på handel i den perioden vi var der, men enkelte stoppet opp for å slå av en prat og ta opp ulike saker med oss. Vi fikk også besøk fra en fylkestingsrepresentant, og de listekandidatene som var til stede, benyttet anlednignen til å ta opp saker med han. Det er inspirerende å være sammen med ivrige kandidater på lista vår, og når jeg i tillegg treffer mye trivelig folk, er det virkelig verdt å bruke noen timer i valgkampen på denne måten.
Lørdag ettermiddag var jeg invitert til 90-årsjubileum i Selbu Sanitetsforening på Selbusjøen Hotell & Gjestegård. I alt 70 gjester hadde meldt seg på til middag og sosialt samvær. Det var mange taler, sanger og underholdning. Jeg hadde også forberedt en tale og overrakte en blomsterbukett og en liten pengave til dagens leder i styret. Mange tidligere ledere (formenn) var til stede, og vi fikk høre litt om den første formann i foreningen. Sanitetskvinnene har gått foran med å utvikle flere av de tjenester vi i dag får fra det offentlige. Eksempler på dette er  helsestasjon, ulike helseutdanninger og opplysningsarbeid, og de har tilpasset sine tjenester til stadig nye og endrede behov. Håper det fortsatt rekrutteres kvinner til det viktige frivillige arbeidet. Som jubileumsgave ga organisasjonen en sjekk til Selbu legekontor på hele 32.000 som skal brukes til et måleinstrument for å kunne diagnostisere øyesykdommen grønn stær. Det var et flott arrangement der det ble utvekslet mange minner fra sanitetsarbeidet gjennom mange år.

Kommende uke vil nok  en del av tiden gå med til forestående valg, men det er også ordinære møter. Blant annet avvikles det årlige åpne kulturmøtet i kommunens regi, og Selbu Næringsforum har innkalt til det årlige næringsmøtet der politikere og næringsliv diskuterer kommende års satsinger.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: