Ord blir fattige.

Jeg har sjelden vansker med å uttrykke meg og finne ord, men tanker og følelser knyttet til de siste dagers hendinger kan ikke beskrives.

Det er helt ufattelig og uvirkelig det som skjedde i Oslo og på Utøya sist fredag. Jeg ble bedt om å kommentere saken i nattsendingen til Nea Radio på fredag. Enda visste jeg ikke så mye om hva som var skjedd på Utøya, men var allerede da sjokkert over det vi så langt var informert om.  Når jeg så på lørdag morgen ble kjent med omfanget av det som hadde skjedd fredag kveld, føltes det som en vond drøm jeg håpet jeg skulle våkne opp ifra. Det var det dessverre ikke. Flere av oss som er sammen i politikken i Selbu snakket sammen, og jeg tok en tur innom kirken, som er åpen hver dag, for å tenne lys.
Vi blir informert via aviser, tv, nett og radio, men like vanskelig er det å forstå tragediene. En person har i mange år planlagt denne terrorhandlingen, ja, planlagt å skyte ned barn og ungdom for fote! Jeg har i løpet av disse dagene reagert med sinne, fortvilelse, sorg og medfølelse med alle som er berørt, men føler meg totalt hjelpeløs. Uttalelser fra alle politiske ledere her hjemme viser at vi står sammen når det røyner på. Vi er en stolt nasjon som Statsministeren sa, og vi klarer forhåpentligvis gjennom dette samholdet å ta vare på de demokratiske verdier som ikke minst ungdommene i AUF viste at de ville kjempe for.
Tankene går selvsagt til alle de som har mistet sine, de som er såret og de som fremdeles savner noen av sine. Ingen fra Selbu var på Utøya, men uansett hvor ofrene kommer fra, føler vi at vi alle er tett på dem og skulle ønske at vi kunne ha bidratt med hjelp og støtte.
Mandag har Selbu Ap tatt initiativ til at vi skal treffes i Rådhuset og være sammen og markere vår støtte med ett minutts stillhet. Muligens går vi sammen ned til Selbu kirke og tenner lys.
Flere har ringt og sendt meldinger for å vise sin støtte til meg som ordfører fra Arbeiderpartiet. Det setter jeg umåtelig stor pris på.

Statsministeren har flere ganger gjentatt at ingen skal true oss til taushet, og ingen skal skyte oss til taushet, men at vi ikke må være naive.  Dette er ord jeg støtter fullt og helt, men minnene om  den 22. juli 2011 vil uansett være med oss i vårt framtidige politiske arbeid både sentralt og lokalt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: