Værnesregionen, dialogkonferanse og Draksten skole.

Tette møtedager bidro heldigvis til at jeg med betennelse i skulder fikk litt pause fra PC- bruk. Det er uansett ikke aktuelt å bli sykmeldt på grunn av det, siden en politikers viktigste arbeidsredskap er «kjeften», og den fungerer som normalt.

Onsdag var det møte i Regionrådet i Værnesregionen. Jeg er leder der, og med så stor aktivitet, blir det mye å forberede seg på og ta opp når vi har møter. Møtet startet med referatsaker med blant annet informasjon fra alle ordførerne om status for arbeidet med politisk styringsstruktur for samarbeidet vårt. Den 4. april skal vi i felles kommunestyremøte legge fram det vi så langt har drøftet i egne kommuner, før regionrådet skal legge fram forslag til styringsstruktur.
Lederne i de tjenesteområdene vi samarbeider om, var til stede og presenterte sine årsrapporter. Vi fikk greie redegjøringer, og det jobbes godt innenfor alle felt. Men det er for meg ingen tvil om at det er nødvendig  å få en mer hensiktsmessig politisk styring. Når det er behov for økte rammer, må vi få sak om dette til politisk behandling, ellers vil økninger her føre til reduksjoner i resten av virksomheten vår. Derfor fattet vi et vedtak om at budsjettjusteringer må foretas fortløpende i regnskapsåret.
Legevaktsordningen skal nå evalueres, og i møtet kom det inn noen synspunkter som må tas med i dette arbeidet. Dette gjelder hjemmebesøk av lege samt tilgang på medisiner hos legevakta ved akutte behov. Intervju med et utvalg av innbyggere fra hver kommune som har vært i kontakt med legevakten, blir den viktigste delen av denne undersøkelsen. I tillegg skal ansatte ved legevakten, leger og ambulansepersonell  intervjues. Det samme skal helsepolitikere i de fire kommunene.
Næringsforeningene i  Værnesregionen har laget et forslag til felles næringsplan. Stjørdal næringsforening har ledet arbeidet, og i onsdagens møte ble planen overlevert til meg som leder i rådet. Det ble stilt flere spørsmål i møtet, men forslaget ble sendt uredigert til kommunene for behandling. Regionrådet skal så samordne innspillene og legge fram endelig plan.
Representanter for begge fylkeskommunene var til stede og presenterte prosessen for ny planstrategi. I kommende regionrådsmøte den 4. april vil vi fortsette drøftingene om denne saken.
Fra møtet i regionrådet dro jeg direkte til Værktarstua der fylkesmannen hadde innkalt til dialogsamling om felles politikk for fjellområdene. Dette prosjektet ble igangsatt i forrige periode, og vi har nå ei samling hvert år. Målet er å få en god dialog mellom alle brukere av arealene i fjellområdene, og både poltikere, gunneiere og reineiere var til stede da fylkesmann Kåre Gjønnes åpnet konferansen. Reindrift og landbruk er næringene som var representert, og selv om de har felles interesser i fjellområdene, oppstår det også ofte konflikter. Forskjellen på dialog og diskusjon var sentral i fylkesmannen sin åpningstale.
Et innlegg med tittelen «Virker dialogen når motsetningene øker?» sto som neste post på agendaen. Det var Steinar Bryn fra Nansenskolen på Lillehammer som gjennom å fortelle om sitt arbeid med dialog i flere av de mest konfliktfylte områder i verden, ga oss eksempler på at dialog virker. Han definerte dialog som bevegelse og synliggjøring, og understreket at ting tar tid (TTT) når en skal få igang en nyttig dialog. Først må en bygge relasjoner for å få tillit. Det er umulig å få igang en dialog dersom en ikke kjenner hverandre. Det var interessant å høre om hans erfaringer, og selv om vi ikke i saker opplever at dialogen er god, har vi forhåpentligvis gjennom bedre kunnskaper om hverandre fått et langt bedre grunnlag for å kunne forstå.
Etter en trvielig middag i lavvoen på Væktarstua, gikk vi i et møte med flere kommuner som har nasjonalpark eller landskapsverneområde innenfor sine grenser. Det var fylkesmannen og hans miljøavdeling som inviterte oss for å drøfte hvordan vi ønsker å organisere forvaltere som skal ansettes, når vi nå  får lokal forvalting av verneområdene.
De fleste  var helt klare på at forvalterne må plasseres i kommunene dersom det skal ha noen hensikt å kalle det lokal forvaltning. I det området i vårt fylke som ligger langs svenskegrensa, kan vi få fra en til tre forvaltere, og skal disse plasseres sammen langt fra det området som de har ansvar for, kan de like gjerne lokaliseres hos fylkesmannen.
Fra Selbu sin side ønsker vi å få en ressurs knyttet til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Med de fagpersonene vi har i vår egen organisasjon, mener vi absolutt at vi har fagmiljø som kan være attraktivt for en forvalter. Siden forvalterne ikke har som oppgave å arbeide med verdiskapning i disse områdene, mener jeg det er ekstra viktig at både forvaltning innenfor vernebestemmelsene og verdiskapning samarbeider, slik at det ikke skapes unødig store forventninger til hva som kan tillates.
Jeg er fremdeles ikke sikker på om lokal forvalting vil gi oss så store muligheter. Kanskje blir «svarteper» bare flyttet fra fylkesmannen til de lokale styrene, men vi får bruke det handlingsrommet vi har og utarbeide forvaltingsplaner som er tilpasset lokale forhold.

Torsdag startet konferansen med at en fra reindriftsnæringa fortalte og viste oss hva vi kan bruke de ulike delene av reinen til. Hun viste oss mye fint som var laget av skinn, horn og bein og hadde også med seg en ryggsene som de laget tråd av.
Neste post på programmet var sentrale politiske føringer. Det var representanter fra Landbruks- og matdepartementet, fra Sametinget , konstituert reindriftssjef og fylkesmann i Nord-Trøndelag, som også er leder i Reindriftsstyret, som informerte om lovverk, forvaltningas rolle og utfordringer med arealdisponering.
Deretter var det ordfører i Oppdal som hadde  fått som oppgave å si noe om kommunen som planmyndighet og gjennomfører av nasjonal politikk. Han tok utgangspunkt i eget arbeid med arealplanen i kommunen. De hadde god erfaring med å bruke arbeidsmøter i planprosessen. Gjennom det fikk de mange nyttige konstruktive innspill. Fremdeles har nok også de som andre en vei å gå til dialogen blant annet med samene er så god som en skulle ønske. Det fikk vi eksempel på i et senere innlegg, da det ble referert til et oppslag i ei lokal avis fra Oppdal, om at samene hindret hytteutbygging. Dersom samenes rettigheter annerkjennes fullt og helt, kunne overskriften i avisen like  gjerne ha vært en positiv vinkling på at reindriftseierne heldigvis fikk beholde sine utmarksbeiter. Nettopp den problematikken vi ser her, er aktuell i alle de kommunene som deltar i dialogprosjektet, og er bakgrunnen for at fylkesmannen startet arbeidet med å få en bedre dialog.
Representanter for Norsk bondelag, Norsk bonde- og småbrukerlag og Norske reindriftssamers landsforbund  fikk så anledning til å komme med innspill. De har vært med i prosjektet fra det ble startet opp, og la også nå vekt på det de har felles gjennom å bevare arealer til sine næringer.
Fra reindrifta ble det gitt forklaring på hvorfor reinen oppholder seg andre steder enn tidligere. Når de opprinnelige beitearealene bygges ned, forflytter dyra seg til andre områder. De viser også til at det gjennom alternativ bruk av utmarksområdene bl.a. til hyttebygging, blir mindre og mindre areal igjen til beitebruk. Samtidig vet vi at grunneierne fra statens side er oppfordret til å hente tilleggsinntekter fra utmarka. Slik har vi i alle fall fått forståelse for en av grunnene til at konflikter om arealdisponering oppstår.
Noe av det viktigste vi alle kan bidra med, er å skaffe oss sjøl kunnskap og spre kunnskap om de næringene som ofte står mot hverandre. Skal en få dialog, må en kjenne hverandre og ha opparbeidet  tillit. Vi fikk gang på gang understreket at «ting tar tid», og vi ser i alle kommuner forbedringer med tidlig involvering i planarbeid og samarbeid om felles utfordringer som for eksempel rovdyrpolitikken.

Fredag var møtefri dag, noe som var greit, siden jeg på grunn av den vonde skuldra ikke klarte å åpne så mye post på torsdag kveld. Jeg startet dagen med å snakke med ansatte om saker jeg jobber med, åpent post, avtalte møter og fikk flere telefoner fra folk som jeg ga tilbakemeldinger til. Siden det var ei god stund siden jeg var på kontoret, var det fakturaer til attestering og flere saker i saksbehandlingssystemet som «sto på vent».
Dokumentene til formannskap og planutvalg var lagt i hylla mi. Disse gikk jeg igjennom og skrev forslag som jeg vil drøfte i gruppa mi før møtet kommende tirsdag.
I formannskapet skal vi da behandle saken om hva som skal skje med Draksten skole. Rådmannens forslag om å legge ned skolen, ble enstemmig nedstemt i hovedutvalget. Vi har drøftet saken i gruppa, og i tråd med dette la leder i utvalget fram forslag om å opprettholde skoletilbudet til 1. – 4. klasse. Argumentet mot dette kan være at det da blir et enda tynnere skolemiljø, men sett opp imot at elevene må kjøres hver dag, mener vi at dette er den beste løsningen. For de større elevene mener vi at de får et bedre tilbud i et større miljø. Det er ingen tvil om at relativt få ansatte vil ha en smalere fagkompetanse enn i en av skolene der vi i tilfelle må kjøpe skoleplasser. Det som forundrer meg i denne saken, er at flertallet, som stemte imot forslaget fra lederen, ikke fremmet sitt eget forslag. De valgte bare å komme med en protokolltilførsel der de sier at de mener denne saken har så stor betydning for hele grenda,  at de vil overlate saken til formannskap og kommunestyre.  Uansett er det hovedutvalg for oppvekst som er fagutvalg og skal uttale seg om skoletilbudet vårt. Om de mener at saken har større omfang, er det ingen tvil om at de i hovedutvalget må si noe om skoletilbudet er godt nok for elevene våre. Saken endte i hovedutvalget uten innstilling, men med en protokolltilførsel som det selvsagt ikke voteres over.
Selbyggen hadde reportasje fra behandlingen i hovedutvalget, og hadde tydeligvis heller ikke fått med seg at det ikke ble gjordt noe vedtak i saken. Det refereres der til at en av hovedutvalgets medlemmer hadde sagt at saken kom opp på grunn av at rådmannen hadde pålagt innsparing. Håper dette er et feilsitat. Mange hevder at administrasjonen har for mye makt, men det er vi politikere som skal ha og har styringen, og det er vi som pålegger rådmannen å komme med forslag til innsparing som vi selvsagt kan være enig eller uenig i. Et enstemmig kommunestyre vedtok i budsjettsammenheng at det kan bli et smalt faglig og sosialt miljø ved Draksten skole, og vi ba også enstemmig om ytterligere utredninger. I tillegg var det full enighet den gangen om å ikke dekke inn den millionen som var tatt inn som besparelse på å legge ned skolen. Det betyr at om vi ikke følger rådmannens innstilling, så må vi finne alternativ inndekning. Lederens forslag i utvalget, gir  innsparing , siden vi da slipper midtskyss og kjøp av plasser til de minste elevene. Hvor mye dette blir, avhenger av hvor mange elever vi da kan unnlate å kjøpe plasser for, og hvordan vi kan organisere ledelsen ved barnehage og skole. Flertallet i hovedutvalget fraskriver seg med dette ansvaret for den innsparing de sjøl har pålagt rådmannen, når de ikke legger fram forslag om alternativ innsparing på sitt område. I formannskap og kommunestyre må vi i alle fall ta ansvar for at vi får et vedtak i saken.
Det hevdes både av politikere, innbyggere i grenda og Selbyggen at vi ikke har gjort nok for å markedsføre Draksten. I forbindelse med skolens 25- års jubileum satte rektor i gang en aksjon som ble støttet med å gi gratis tomt. Dette fikk store oppslag i regionale medier, og det var flere som meldte sin interesse uten at det førte til mer boligbygging. Kommunen har byggeklare tomter der ute, noe vi har markedsført på samme måte som alle andre tomter. Med store investeringer i infrastruktur og et miljø som jeg opplever som godt og trygt, er ingen i tvil om at kommunen ønsker at flere kan se på denne grenda som et aktuelt sted å bosette seg. Avstanden til Trondheim er ikke så lang, samtidig som en kan nyte godt av å bo i et lite oversiktlig miljø i nærheten av mye fin natur.

Skuldra er nesten restituert etter en tablettkur, så da er det bare å «brette opp ermene» og ta fatt på ei ny innholdsrik uke. Tirsdag i kommende uke skal vi ha årets første «radiokaffe» fra Bjørkhov. Håper da at mange benytter anledningen til å stille spørsmål til formannskapets medlemmer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: