Snart vinter.

14. oktober er første vinterdag, og  torsdag var det virkelig vinter da jeg våknet på Røros hotell. Over fjellet på onsdag lå det litt snø, men torsdag morgen var det full snøstorm, og veien helt fra Røros og til Ås i Tydal var dekt med snø og slaps.

Etter en fin dag på seminaret «Sammen om barna» på onsdag, så jeg fram til torsdagens samling. Dagens startet med flere parallelle seminarer, og jeg deltok på «Sjumilssteget» – barnekonvensjonen i praksis. Innlederne i dette emnet kom fra Troms. En ansatt fra fylkesmannen i Troms fortalte om hvordan de brukte barnekonvensjonen for å utvikle og samordne sine tjenester gjennom et prosjekt kalt «Sjumilssteget» . Lenvik kommune var en av kommunene som deltok i prosjektet, og prosjektlederen derfra var neste innleder. For meg som politiker var det en interessant og nyttig gjennomgang. De hadde team i skoler og barnehager som skulle ha faste møter uavhengig av om det var enkeltsaker eller ikke. De skulle ha faste personer i disse teamene for å knytte relasjoner til det beste for det arbeidet som skal utføres, både overfor enkeltpersoner men også i forebyggende arbeid. De arbeidet etter prinsippet om at ingen undring eller bekymring skulle være for liten å ta opp i disse møtene, og det skulle være «ei dør inn» til hjelpeapparatet. I Selbu fungerer våre ressursteam og samordningsteam på samme måten, men ansatte mener fortsatt det er mulig å forbedre vårt system. I Lenvik var teamorganiseringa politisk vedtatt. Det tror jeg ikke den er i Selbu, men når vi blir ferdige med gjennomgangen av alt tverrfaglig arbeid vi har på dette området, ønsker jeg å få en politisk sak som fastslår at alle våre enheter som jobber med barn og unge, skal ha slike samarbeidsorganer.

Hovedinnleder torsdag var advokat Rikke Lassen. Hun hadde kalt foredraget sitt: » Når de voksne er i konflikt om barna sine, og særlig om  forholdet til barnevernstjenesten». Dette temaet var nok mer nyttig for de som til daglig arbeider med barn enn for meg som politiker, men uansett er det interessant å få litt innsyn i hva som møter dem i deres arbeid. Hun viste til barnelovens § 30 som understreker foreldreansvaret, og at det ikke er som mange tror en rettighet eller myndighet foreldrene har overfor sine barn. I løpet av sitt innlegg kom hun  inn på mange eksempler på uoverenstemmelser mellom foreldre som ikke er sammen om det daglig ansvaret for barnet, og ga gode råd til de som gjennom sitt arbeid blir dratt inn i slike konflikter. Også hun understreket viktigheten av å tore si det som det er, og ikke være redd for å bli anklaget for å «ta parti» om de beskriver det de har registret gjennom daglig kontakt med barnet. Jurister er ikke alltid flinke til å presentere stoffet sitt, men dette var et fantastisk innlegg fra start til slutt.
Som avslutning var det en representant fra RBUP Midt-Norge som hadde fått i oppgave å oppsummere. Han innledet med et afrikansk ordspråk: » Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn.»  Nettopp dette var en god oppsummering av alt det konferansen dreide seg om.
Jeg har fremdeles ikke løsningen på hvordan vi skal klare å unngå at så mange trenger hjelp av barnevernet, men jeg har tanker om hvorfor vi har havnet i dette uført.  Dagens samfunn er preget av langt mer ustabilitet enn det var i min barndom og ungdom, og det er et stadig strev for å få mer og mer av materielle goder. Dette tror jeg  kan være en av årsakene . Mange har heller ikke et nettverk de kan få erfaringer fra når de skal oppdra sine barn, siden langt flere flytter fra sted til sted. På den måten mangler mange barn trygge og stabile oppvekstforhold med omsorgspersoner som har tid til å ta seg av dem og lytte når de møter motgang.
Etter to fine dager på Røros, var det en litt anstrengende biltur over fjellet i snøværet, men konferansen var i høyeste grad verdt turen.

Uke 41 er den Europeiske lokaldemokratiuken. I år som i fjor inviterte vi elever fra ungdomsskolen, videregående skole og de eldste elevene fra elevrådene ved våre barneskoler til en dag i rådhuset. Det er pedagogisk konsulent ved oppvekstetaten som planlegger og gjennomfører dagen. Jeg har hatt  lite tid i det siste til å planlegge mine oppgaver i denne forbindelse, og derfor brukte jeg noen minutter fredag morgen for å lage en kort presentasjon av den politiske og administrative oppbygginga av kommunen. I alt 25 elever var samlet i kommunestyresalen, og programmet startet med at rådmannen og jeg hadde et rollespill som skulle vise at vi har ulike roller i organisasjonen. Deretter fortalte jeg litt om hva jeg gjør, om at det et kommunestyret som styrer og at det ikke er jeg som ordfører som «bestemmer» i bygda vår. Rådmannen sa også noe om hans jobb, og begge understreket  at vi har en interessant men krevende jobb. Etter at vi hadde brukt vår tilmålte tid, fikk elevene utdelt tre «politiske» saker som var laget for anledningen. Allerede ved starten av dagen ble de delt inn i «partigrupper» som fikk navn som ikke kunne relateres til eksiterende politiske partier eller grupperinger i kommunestyret. I tillegg til meg møtte også varaordfører, og han ble med som gruppeleder i en av partigrupperingene, mens en lærer og SLT-koordinatoren vår hadde samme rolle i de andre to gruppene. Sakene gikk på lokalisering av idrettshall, søknad om sjenkebevilling og bygging av omsorgsboliger eller barnehage. Saksfremlegget var i høyeste grad forenklet, men det ble diskutert ivrig både i gruppene og i det påfølgende «kommunestyremøtet». Her var det pedagogisk konsulent som var ordfører, og da han ønsket ordet, ble en av elevene satt til å være «varaordfører» og lede møtet. Jeg er imponert over hvor strukturete og disiplinerte disse unge elevene var både i møtet og i spørsmålsrunder til oss som var innledere. Etter at «kommunestyremøtet» var over, fikk  to yngre politikere, som er med i inneværende periode, ordet for å fortelle om hvorfor de ønsker å jobbe med politikk og hva de har lært. Det var en representant fra Høyre og en fra Arbeiderpartiet, og de fikk også gjennom en dialog vist litt av forskjellen mellom partiene. Samtidig understreket begge at disse forskjellene ikke var like framtredende i lokalpolitikken som den er på Stortinget. De drøftet også saker som de i utgangspunktet var uenige om, men som fikk som resultat at den ene skiftet standpunkt.
Jeg synes dagen var vellykket, og det håper og tror jeg at elevene også synes. Siden det var elever fra videregående til stede, oppfordret vi dem til å invitere alle politiske partier i kommunen til skolen for å forsøke å få mer interesse for politisk arbeid. Jeg håper at vi etterhvert skal få politiske ungdomsorganisasjoner i Selbu slik at vi også i framtida kan rekruttere folk til et uhyre viktig arbeid. Dersom ingen blir interessert i å være med å «bestemme», har vi ikke tatt vare på de mulighetene som vårt demokratiske system gir oss. I Norge kjenner vi heldigvis ikke noe annet styresett, og kanskje nettopp derfor får vi ikke det engasjementet vi bør ha.
Jeg deltok ikke da elevene hadde gruppemøter, og i den tiden fikk jeg tatt unna litt kontorarbeid i tillegg til at jeg og rådmannen hadde en samtale med daglig leder i Selbu Næringsforum . Kommunens ressurser til næringsutviklingsarbeid er organisert sammen med næringsforumet, og vi har fremdeles noen utfordringer på rolleavklaringer. Håper at dette snart vil finne sin form, og at vi gjennom en evaluering, som skal igangsettes i 2011, kan finne ut om det er denne organiseringa som gir oss mest igjen i forhold til utvikling av eksisterende næringsliv og til nyetableringer.
Helt på slutten av dagen hadde jeg en lengre samtale med rådmannnen om arbeidet med kommende års budsjett. Vi har et politisk vedtak på at vi innen 2014  må komme ned på  et driftsnivå som gjør at vi ikke bruker mer enn det vi får inn i løpet av året. Hittil har vi vært så heldige at vi har midler avsatt på et disposisjonsfond, men over tid skjønner alle at vi ikke kan bruke mer enn det inntektene hvert år tilsier. Jeg føler at administrasjonen har hatt en god prosess i arbeidet med budsjett og økonomiplan, og at både sektorledere og tjenesteledere har fått et godt innsyn i de utfordringer vi står overfor.
Miljødepartementet skal komme på befaring til Selbu for å se på adkomst til ny Mebond barnehage. Vi ønsker å utvide en gangveg som er tatt med i eksisterende reguleringsplan for Mebond  til å bli tilførselsveg  til barnehagen. Dette gikk fylkesmannens landbruksavdeling i mot, men vi håper fremdeles at vi når frem med vår klage når departementet skal behandle saken etter en befaring, som denne uken ble fastsatt til den 25. november.

Helga har som vanlig gått fort med trivelig besøk av barnebarn. Lørdag var jeg sammen med dem innom den årlige basaren som Selbu Sanitetsforening har, og i år som alle år ellers var det mange gevinster og stor oppslutning om dette arrangementet. Sanitetsforeninga bidrar mye i vår kommune, og det mest populære tiltaket de står for, er nok tirsdagssamlingene på Eldresenteret. Hver uke samles pensjonister fra hele bygda der til sosialt samvær med sang, trim, bingo og flere aktiviteter. Uten alt frivillig arbeid hadde hverdagen for mange blitt langt mer ensom enn den er i dag, og ensomhet fører ofte mange andre «sykdommer» med seg. Takk til alle som bruker fritida si for å glede andre.

I kommende uke har skolen i Selbu høstferie, og selv om det er flere møter de første dagene, ser det ut til at det blir litt tid til å forsøke å ta igjen noe på kontoret og etterlyse saker jeg forventer skal igangsettes.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: