Vinteren slipper taket.

Etter å ha vært bortreist i en uke, er det godt å komme heim og se at isen på sjøen snart er borte, og at bjørka begynner å bli grønn. Det er sen vår i år, men nå kommer vårblomstene, og våronna er i full gang.

Onsdag var det vårkonferanse i Trondheim regi av Fylkesmann og KS i Sør-Trøndelag.
Første post på programmet var en presentasjon av en rapport med status for det interkommuanle samarbeidet i Sør-Trøndelag. Den er utarbeidet av NIVI-analyse, og ble lagt fram av Geir Vinsand. Han har vært med oss flere ganger både i Værnesregionsammenheng, og ellers i forbindelse med utviklingen av interkommunalt samarbeid.
Han er interessant å høre på, har en unik kunnskap om temaet og provoserer gjerne litt ekstra når han beskriver de enkelte kommunene og mengden av interkommunale samarbeidsskonstellasjoner.
Denne gangen stilte han også spørsmål ved om interkommunalt samarbeid og en videreutvikling av dette er riktig kurs for kommunene eller i det hele tatt for offentlig sektor.
I Sør-Trøndelag beskrev han et uryddig landskap med delvis faste regionsamarbeid, men også mange interkommunale samarbeider på tvers av disse. Det hevdet han førte til et stort byråkrati i forvaltningen. Dette blir større jo lengre opp i systemet en kommer, mens kommunene ofte ikke har et stort nok byråkrati til å ta seg av stadig nye oppgaver.
Han konkluderte også med at det er store uløste samarbeidsbehov på mange områder, siden nye lover stiller større og større krav til kompetanse og kapasitet på utredninger og planlegging.
Det gir seg også utslag i en voksende ulikhet i grunnleggende velferdstjenester, mens et nødvendig utstrakt kommunesamarbeid vil gi seg utslag i et demokratisk underskudd.
Han fastslo at dersom Stortinget ønsker at kommunestrukturen skal være slik den er i dag, kan de ikke pålegge kommunene flere komplekse oppgaver. Her nevnte han samhandlingsreformen som et eksempel på at kommunene er nødt til å samarbeide for å løse oppgavene.
I følge Vinsand er det godt kjent at vi har en strukturelt betinget sårbarhet, men han hevdet også at dagens kommunestruktur fører til en utarming av tjenesteproduksjonen spesielt mot sårbare grupper.
I debatten etter innlegget kom det fram ulike synspunkter på interkommunalt arbeid, på interkommunale selskaper (IKS) og på forholdet mellom kommuner, fylkeskommune og staten.
Flere av regionsamarbeidene i Trøndelag går over fylkesgrensene, og det ble tatt til orde for at det bør bli et Trøndelag før vi vurderer kommunestrukturen.
Utfordringene med at kommunene må ha et helhetssyn, mens tilsynsmyndighetene går på deler av virksomheten, ble også tatt opp i debatten. Dette er en stor utfordring for de minste kommunene med en administrasjon og en politisk ledelse som må forholde seg til, og ha kunnskaper om de samme forvaltningsområdene som store bykommuner. En støtte og hjelp til å utvikle best mulig tjenester hadde vært mer nyttig enn “fragmenterte” tilsyn.
Noen av politikerne som var til stede, viste til at kommunesammen- slåingen i Danmark hadde ført til et større byråkrati og generelt mindre tilfredshet med tjenestene som utføres av kommunene. Det er interessant å ta med seg i debatten om kommunestrukturen i Norge.
Etter at konferansen var over, ble fylkesmøte i KS satt. Der ble jeg valgt til leder i en redaksjonskomite, og med bakgrunn i inntilling fra KS-styret, vedtok vi å sette ned et utvalg som skal se nærmere på kommunesamarbeidet i Sør-TRøndelkag med bakgrunn i NIVI-rapporten vi fikk framlagt.
Det ble lagt noen overordnede føringer om at samarbeidsløsninger og eventuelle strukturendringer bør skje innenfor en helhetlig og politisk styrt ramme, og ikke ut fra tilfeldige “partnerskapsdannelser”. Samarbeidsløsninger må også ta hensyn til geografi, teknologisk utvikling og ivaretakelse av “nærhetsfølelsen” til innbyggerne.
KS-styret med tillegg av en representant fra alle regionrådene, representant fra fylkesmann og fylkeskommune skal være faste representanter i utvalget, som kan knytte til seg andre regionale aktører alt etter hvilke tema som drøftes.
Neste post på programmet var bosetting av flyktninger. Ansvarlig for dette innlegget var en rådgiver fra KS-sentralt.
Mange flyktninger som har fått oppholdstillatelse, venter på å få en kommune å bosette seg i. Det fører til at de opptar plasser i mottak, og at det dermed må opprettes nye mottaksplasser. I Selbu har vi også fått henstilling om å bosette 10 flyktninger. Det jobbes med saken i administrasjonen, og hittil er den største utfordringen å finne boliger. Staten bidrar nå med økt tilskudd til nybygging, og i kommunestyret før sommeren vil vi få en redegjøring for hva som er gjort så langt.
I Norge er det frivillig om kommunene vil bosette flyktninger, mens Sverige har et system der flyktningene kan bosette seg der de vil. De har langt flere enn oss, og fri bosetting fører til at at de flytter inn hos kjente. Det fører til trangboddhet og sosiale problemer.
I Danmark bestemmer staten hvor mange flyktninger den enkelte kommune skal ta imot fordelt etter lik “rettferdig” andel. Her er det stor sekundærflytting.
Heldigvis velger Stortinget å gå videre med frivillighet for kommunene, men blir det alt for store utfordringer med å finne kommuner som vil ta imot flyktninger, kan vi også her måtte ta andre virkemidler i bruk.
I fylkesmøtet vedtok vi en oppfordring til kommunene om å øke bosettingstallene for 2013 og 2014, og understreket viktigheten av å ivareta frivillighet og forutsigbarhet for kommunene.
Vi ba også om at boligtilskuddet må økes, og la inn en forventning om at integreringskostnader dekkes fullt ut. Tilgang på nødvendig kompetanse i hjelpeapparatet kan også gjøre det problematisk å bli en god bokommune. Derfor la vi i uttalelsen til at dette må hensyntas.
Økta etter lunsj var viet økonomien i kommunesektoren. Statsekretær fra KRD holdt et innlegg om demografiske utfordringer, virkningene for kommunesektoren av revidert nasjonalbudsjett og kommuneopplegget for 2014.
Det viktigste for oss i revidert var så langt jeg så, en økning i tilsagnsrammen for utleieboliger. Dette kan være et godt tiltak for å få bygd flyktningeboliger, men også “startboliger” for ungdom.
For 2014 ble det varslet en økning i de samlede overføringene til kommunesektoren på mellom 6 og 6,5 milliarder kroner. Uten øremerking var noe lagt inn som en økning av fylkeskommunenes rammer til fylkesveger og noe til skolehelsetjenesten.
Endring i folketall og befolkningssammensetting vil ta en del av økningen, og en stor usikkerhet er knyttet til veksten i pensjonskonstnadene i offentlig sektor.
En fagsjef innen økonomi fra KS fulgte opp statssekretærens innlegg, og stilte spørsmål ved om det i realiteten vil bli en økning, når vi hensyntar de store økte utgiftene til barnevern, spesialundervisning, ressurskrevende brukere og pensjonskostnadene. Han trakk fram som positivt at det ikke er lagt opp til kommunal medfinansiering av rus og psykiatri fra 2014. Det er varslet at det også på disse områdne skal bli det samme systemet som for samhandlingreformen.
I et tidligere møte med psykisk helse i Sør-Trøndelag uttrykte de stor bekymring for et system med kommunal medfinansiering. Det er ikke like enkelt å definere utskrivingsklare pasienter med disse lidelsene. Ofte må de ha tryggheten med å “ha stående en seng” på sykehuset eller på distriktssenteret. Grunnen til at det ikke blir gjennomført som planlagt fra 2014, er nok en erkjennelse av at kompleksiteten på disse områdene. Erfaringer fra samhandlingsreformen bør også være nyttig å ha med seg før en går inn på nye områder.
Det var interessante tema som ble diskutert på konferansen, men noe av det har vi selvsagt god kjennskap til fra før. Analysene fra NIVI er relativt kjent stoff fra flere evalueringer, men med tema om kommunestruktur på den politiske agenda i flere partier, er det på sin plass at KS setter dette på dagsorden.

Torsdag er det kontordag, noe som jeg har behov for etter ei uke med ferie og en dag på konferanse. Over 80 eposter var uåpnet etter ferien, så det er nok å ta tak i. Fredag skal jeg delta på hjemmebane i feiringen av 17. mai. Håper på fint vær og ei trivelig markering av dagen for både store og små.

Besøk fra Frankrike og fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Det er alltid trivelig å få besøk, og de siste dagene denne uken har vi hatt gjester fra Frankrike i tillegg til at fylkesmannen tok turen fra Trondheim sammen med en ansatt på landbruksavdelingen.

Vi har vedtatt å selge flere kommunale boliger på grunn av beskaffenhet og beliggenhet, men også på grunn av behov for renovering. Tre av boligene ble det underskrevet kontrakter på torsdag morgen med forbehold om godkjenning i kommunestyret. Sammen med kjøper fikk jeg grei gjennomgang av kontrakter andre dokumenter av mekler.
Flere eposter lå til behandling før jeg fikk finpusset på forberedt innlegg til franskmenn som var her på besøk til kvernsteinslaget. Sammen med gjestene spiste jeg lunsj og overrakte gave fra kommune og kvernsteinslag. De hadde fått med seg en ungdom fra Selbu som tolket fra norsk til fransk, og dermed ble det ikke nødvendig å bruke det engelske manuskriptet mitt.
Under måltidet snakket jeg litt med to av gjestene. På litt dårlig engelsk fikk de sagt litt om forholdene der de bor. Det var for eksempel helt utenkelig å ha kvinnelig ordfører, og skolen var langt mer “strømlinjeformet” i forhold til fag enn her. De var imponert over skolens engasjement med kvernsteinshistoria i Hyllestad, som de hadde besøkt før de kom til Selbu.
Sammen med dem gikk jeg til Selbu Bygdemuseum der de ble informert om utstillingene og fikk omvisning.
Etter at jeg kom tilbake på kontoret hadde jeg samtale med rådmannen som hadde intervjuet potensielle sektorsjefer for Helse og Sosial.
17. mai skal jeg ha tale for barnetoget på formiddagen og i Bell Amfi på kveldstid. Siden jeg skal ha ferie en uke før den tid, begynte jeg forberedelsene til dette, før jeg etter arbeidstid deltok på møte sammen med ordfører i Tydal om Pilegrimsrittet og Syltoppen Opp.
Begge arrangementene er planlagt på samme dag i august, noe som er uheldig både for arrangører og for næringslivet til dalføret. Jeg understreket at jeg ikke hadde til hensikt ha noen meklerrrolle, men at vi kan bidra med et eller annet som fellespremie fra kommunen for deltakelse i begge arrangementene for framtidige år. Dette bekreftet også ordfører i Tydal.

Før lunsj på fredag hadde jeg sammen med tjenesteleder for plan, bygg og landbruk et møte med fylkesmannen og en saksbehandler fra fylkesmannens landbruksavdeling.
Vi snakket sammen “over en kaffekopp” i to timer og var i tillegg ute og så på et område. Det var et nyttig møte der vi kom inn på mange av de planforslagene som nå ligger til behandling. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og sentrumsutvikling ble også tema i samtalen. At fylkesmannen tar seg tid til besøk, har stor betydning. Det er alltid bedre å treffes ansikt til ansikt enn å kommunisere på telefon og epost.
På veg tilbake til Trondheim avtalte de også en befaring i tilknytning til en delingssak vi har positivt vedtak på, og som nå er sendt til fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Jeg traff tilfeldigvis en av sjåførene som kjører buss til og fra Selbu. Han fortalte at det fra høsten av vil bli endringer på ruter i dalføret. På søndager går det ingen buss fra Trondheim, og det er tatt bort en avgang hverdager på formiddagen. Dette berører både Selbu og  Tydal, og vi bør følge opp saken sammen.
Videregående skole med tilbud som er tilpasset dalførets næringsliv, har stor betydning for oss. Skole, kommune og næringsliv gikk sammen for å få på plass et elektrotilbud fra høsten 2013, noe som ble vedtatt.
Nå viser det seg at det er få rettighetselever som søker på TIP (Teknikk og industriell produksjon), og i sak til fylkesutvalget har rådmannen foreslått å ta det ut for kommende skoleår. Dette er et tilbud vi selvsagt også ønsker å opprettholde. Skolen har et flott verksted og gode faglærere som bor i Selbu. Utdanningsforbundet har gått med på at skolen kan starte opp linjen uten et økonomisk breddetilskudd som de egentlig har krav på.
Fredag tok jeg noen telefoner til medpolitikere i fylkeskommunen. Flere lokale politikere er involvert med å påvirke partifeller i fylkeskommunen. For eget næringsliv, framtidig arbeidskraft og elever som vil utdanne seg innen disse fagene, håper jeg at politikerne går imot innstillingen og viderefører tilbudet.

Lørdag var jeg invitert til 25-årsjubileum på Selbuskogen Skisenter. Dette har, takket være stor dugnadsinnsats fra mange ildsjeler, blitt et fantasisk flott anlegg som har hatt rekordstort besøk i vinter. Nå planlegges innkjøp av snøproduksjonsutstyr og etablering av rulleskiløype. Da blir det mulig å bruke området hele året.
Mange var til stede på festen. Med god mat og drikke, flere taler og gaveoverrekkelser og en interessant gjennomgang av jubileumsheftet, ble det ei fin markering av jubileet.

Kommende uke er det bare en dag på kontoret før jeg tar ei ukes ferie. Det skal bli godt å koble av med tur til Mallorca sammen med gode venner.
Varaordfører fungerer som ordfører når jeg er borte, og som vanlig er jeg ikke i tvil om at oppgavene ivaretas på beste måte.

1. mai.

Nå er mai kommet, og de fleste år blomstrer leirfivel og kvitveis på denne tiden. I år vil ikke vinteren helt slippe taket, og onsdag morgen lå det faktisk litt nysnø på bakken.

Mandag morgen dro jeg sammen med to andre representanter fra kommunen og en fra Selbusjøen Grunneierlag til departementet der vi hadde en avtale med statssekretæren i OED.
Den aktuelle saken vi ville komme med innspill til, er revisjon av konsesjonsvilkår for Selbusjøen og Drakstsjøen. Departementet tar nå sikte på å ferdigbehandle denne før høstens valg. Saken har ligget der med innstilling fra NVE siden i 2003, og etter korrespondanse siste år mellom Statkraft, departementet og NVE, ser det ut til at de i alle fall lager en innstilling med det første. Kommunen var ikke  kopimottaker på de siste dokumentene fra NVE og departementet, men Statkraft sendte kopi av sitt innspill til NVE, og dermed ble vi klar over at saken var tatt opp. Dokumentene er selvsagt offentlige, og vi fikk tilsendt kopier på forespørsel.
Der viser det seg at NVE fortsatt holder fast på den opprinnelige innstillingen når det gjelder manøvreringsreglement. Det vil si sommervannstand på 160 moh ( 156,87 moh etter ny referanse) fra vårflommens kulliminasjon. Statkraft går inn for 159,50 moh med en startdato på 15.juni.
Vi hadde med oss en powerpoint – presentasjon og noen bilder som viser erosjoner, mindre ras og utglidninger, gyteproblemer ved lav vannstand og gjenmudring og gjengroing av store områder i strandsonen.
I tillegg argumenterte vi for NVE sin innstilling til manøvreringsreglement i tråd med vedtak i kommunestyret og tok opp vårt krav om et miljøfond.
Gode hjelpere bidro til at vi fikk fram vårt budskap på en ryddig og informativ måte.
Utløpet av Selbusjøen ligger i Klæbu kommune, og derfra stilte ordfører opp og knyttet blant annet sitt innspill til vannstand i elva.
Vi fikk som forventet ingen tilbakemeldinger om mulig innstilling, men vi har i alle fall fått framført våre argumenter. Fremdeles er jeg spent på om saken blir ferdigbehandlet i år. Den skal på høring til flere departementer, og denne revisjonssaken er også en som vil kunne skape presedens. Hittil er bare to slike saker avsluttet, og vår sak er i følge saksbehandler i departementet “ikke så spesiell” som de to andre.
Direkte fra Oslo dro jeg til rådhuset der de hadde startet med det åpne kveldsmøtet om arealdelen av kommuneplanen. Der var mange møtt opp, og ansvarlig saksbehandler informerte generelt om planen, og hvor den er å finne på våre hjemmesider. Det ble også vist til eksempler for å gi forklaring på farger, skravur og tegn på kartet.
Mange spørsmål ble stilt om enkeltsaker og prisipper som er lagt til grunn fra vedtak på planprogrammet. Dette har også ligget ute til ettersyn, men det er først når en ser de konkrete konsekvensene at spørsmålene kommer.
Kommunen er planmyndighet og kan ta inn private forslag , men også legge inn egne forslag. Som i tidligere prosesser har rådmannen valgt å gjøre det , og planutvalget la  dette forslaget ut på høring uten endringer. De som har kommet med egne innspill, vil sikkert gå inn i planen for å se om disse er tatt med, men det er viktig at alle går inn i et så viktig dokument. Særlig gjelder dette grunneiere som kan ha fått foreslått tiltak på sine eierndommer.
Skal eiendommer bygges ut uten at grunneieren ønsker det, må arealene eksproprieres, og jeg kjenner ikke til at det er gjort i Selbu i forhold til boligbygging. Dette gjelder selv om kommunestyret har avsatt området til utbyggingsformål i arealplanen.
Tirsdag fikk jeg telefon fra en grunneier, og varaordfører hadde også blitt kontaktet fra grunneiere som var provosert over forslag fra kommunen som berørte deres eiendommer. Kommunen har ansvar for en helhetlig arealplanlegging og skal dermed vurdere arealdisponering uavhengig av eiendomsforhold. Statlige føringer som for eksempel jordvern, miljøhensyn og  hensynssoner for reindrifta må derimot legges til grunn.
Fremdeles er ikke høringsfristen gått ut, og planen blir ikke ferdigbehandlet før tidligst i kommunestyrets møte i september.
Høringsfristen går ut den 10. mai, og saksbehandler vil informere i media blant annet om planens status og vår rolle som planmyndighet.
I møtet  inviterte saksbehandler de som ønsker det til sitt kontor for å få innsyn i planen, i tillegg til at hvem som helst kan gå inn på kommunen sine hjemmesider.
Jeg avsluttet et etter min mening meget vellykket møte og oppfordret alle de som var til stede, om å informere videre om arbeidet med planen. Selv om vi har jobbet med denne i lang tid, hatt stand på martnan i to år og informert i lokale media flere ganger, oppleves det nok aldri som at det blir god nok informasjon.

Tirsdag lå det mange uåpnede eposter, og flere fakturaer til behandling. Dette startet jeg med før møtet i politirådet der NAV var spesielt invitert.
I siste møte i februar ba vi om at de måtte komme i neste møte, og det passet godt med aktuelle saker om rusbeslag og rusmisbruk i kommunen. Vi fikk i alle fall bekreftet at mange instanser både i og utenfor kommunen jobber med disse ungdommene på tross av oppslag i media om at vi ikke gjør noe. Fremdeles får vi ikke de ønskede resultater, og i møtet ble organisering og ansvarsplassering diskutert.  Vår SLT – koordinator, som har som hovedoppgave å koordinere tiltak, vil i samarbeid med fagpersoner se på om det er andre og bedre måter å jobbe på med disse utfordringene.
Økende rusmisbruk er sterkt bekymringsfullt, og tiltak må iverksettes i tett samarbeid med mange i og utenfor kommunes hjelpeapparat. Vi fikk bekreftet at NAV, som også er kommunens “sosialkontor”,  har oppfølging / kontakt på individnivå.
Lensmannen er med i politirådet, og han tok som vanlig opp aktuelle saker i dalføret som vi kan ta tak i i fellesskap.
Etter lunsj fikk jeg besøk av varaordfører og en annen medpolitiker. Det er alltid tema som er aktuelle å diskutere, og vi benytter anledningen til å oppdatere hverandre på saker vi blir kontaktet om.
Rådmannen hadde også tid til en samtale, og som andre kommuner har vi mange store og små utfordringer på de fleste områdene vi har ansvar for. Det er vanskelig å strekke til med kunnskap om alle saker, og enda verre å få tjenestene så gode som vi skulle ønske. Jeg må kunne litt om det meste for å kunne gi svar på henvendelser og jobbe for de “riktige” vedtakene, og selv om dette er tungt i blant, er det også dette som gjør jobben interessant.
På slutten av dagen skrev jeg ferdig innlegg til torsdagens møte med franske gjester til kvernsteinslaget, og hadde en lengre interessant samtale med en innbygger som også er varamedlem til kommunestyret.
Som politiker setter jeg pris på alle innspill og uformelle diskusjoner. Nye argumenter og diskusjoner gir meg enda bedre grunnlag for å ta avgjørelser i saker, og derfor skulle jeg gjerne hatt enda mer tid til samtaler med medpolitikere og ikke minst med folk utenom det politiske og administrative miljøet i kommunen.
Tirsdag sluttet jeg på kontoret til “normal” tid, og hadde fått trivelig oppdrag som barnevakt til et av mine minste barnebarn fram til leggetid. Det er god avkobling, noe som trengs i litt for travle tider med saker som angår enkeltindivider, og som ikke kan diskuteres med hvem som helst.

1. mai ble feiret på tradisjonelt vis i Selbu med Tydal som våre gjester i år. Vi har de senere år gått sammen om arrangementet, og i fjor møttes vi i Tydal.
Vi startet som vanlig i Selbu kirke der jeg deltok som tekstleser. Det var vakker solosang og musikk, og i prekenen ble vi blant annet minnet på rollen som politiker og tjener for folket og at alle er likeverdige uavhengig av jobb og sosial status.
Fra kirken dro vi til Gimle samfunnshus der mange var samlet for å markere dagen. Hovedtaler var Stortingsrepresentant Arne L. Haugen, og det var appeller fra LO i Selbu og Tydal og 2. kandidat på stortingslista for SV i Sør-Trøndelag.
Alle talerne viste til arbeidsledigheten i store deler av Europa og at vi bor på “en grønn gren”. De aller fleste har det godt, men selvsagt er det også her forhold som kan bedres. Alle  fikk fram forskjellene mellom høyresidens politikk og dagens regjering i forhold arbeidstakerrettigheter, fordelingspolitikk, privatisering av helse og skole og solidaritet med folk i andre deler av verden.
Jeg har etter mange år som politiker erfart at kommuneøkonomien blir dårligere med høyresiden i posisjon, og det vil selvsagt gi seg utslag i at de tjenestene vi har ansvar for, blir dårligere. Det vil bli en tøffere hverdag å være lokalpolitiker, men verst vil det gå ut over de som har behov for offentlige tjenester. Ingen kan vel tro på at private som starter skoler eller tilbyr helsetjenester, gjør dette for å være “snille”. Setter en i gang en virksomhet, er det også her som på andre områder for å kunne livnære seg av det. Dermed er det et ekstra ledd som skal ha sin inntekt av disse foretakene.
Jeg er ikke i tvil om at det beste for landet er at den rødgrønne regjeringen får fortsette. De har vist at de klarer å styre landet igjennom finanskrise uten at arbeidsledigheten har økt, og arbeid til alle er det viktigste for å kunne videreutvikle det velferdssamfunnet som er bygd opp. Fremdeles er det utfordringer på mange områder, men jeg har aldri vært i tvil om at venstresiden i norsk politikk har de beste løsningene.

Torsdag skal jeg møte gjester fra Frankrike som er her for å få bedre kjennskap til vår kvernsteinshistorie. Det er kvernsteinslaget som tar imot dem, men jeg skal spise lunsj sammen med dem og bli med til den flotte utstillingen i bygdamuseet. Ellers er det flere møter før jeg kan ta helg og delta på 25-årsjubileum på Selbuskogen Skisenter.

Temadag og “fridag”.

I starten av hver periode i kommunestyret, har vi to dager med opplæring for alle politikere. Dette har vi valgt å gjøre i tett samarbeid med KS.  I år prioriterte vi å ha en temadag i egen regi, men med tjenesteledere fra Værnesregionen som innledere.

Til torsdagenes temadag for kommunestyret var det flere representanter som hadde meldt forfall. Det er beklagelig at viktig informasjon om Værnesregionen ikke når alle politikere som har vært med å ta avgjørelser om samarbeid, og som også vil måtte ta stilling til nye samarbeidsområder.
Det er nyttig at det stilles kritiske spørsmål til alle politiske saker, men det er da også viktig at alle har det samme kunnskapsgrunnlaget for å kunne fatte vedtak.
I regionrådet er ordfører og en fra opposisjonen med, mens vi har to representanter i de politisk nemndene. Protokoller fra regionrådsmøtene sendes til alle i kommunestyret i tillegg til at de settes opp som referatsak til møte. På tross av dette oppleves det aldri som om vi informerer nok, og derfor valgte vi dette som tema.
Tillitsvalgte, tjenesterledere og andre fra administrasjonen var invitert til temadagen, og mange av dem møtte opp.
Fra Værnesregionen stilte sekretariatsleder, samhandlingleder Helse, leder for IT-avdelingen og leder for nyetablert forvaltningskontor. Det er enda flere områder som burde ha vært dekket, men i de to neste kommunestyremøtene har jeg planlagt å ha en egen sekvens med barnevern og en med folkehelse. Dette er store omfattende tjenesteområder med store utfordringer, og det er ikke mulig å få alt med på en dag.
Sekretariatsleder startet dagen med generell informasjon, mens de andre gikk igjennom sine områder. Nå begynner vi også å se økonomiske effekter av samarbeidet på noen områder, og hovedtillitsvalgt i Selbu tok ordet og understreket at kompetanse og faglig samarbeid er minst like viktig som økonomi.
Årsmeldinger fra Værnesregionen viser at det på de aller fleste områder er lavt sykefravær. Det tyder på trivsel, interessante arbeidsoppgaver og vilje til å yte gode tjenester.
Dyktige og entusisastiske ledere bidro med nyttig informasjon på temadagen.
Represetanter fra flere regionsamarbeid kommer til Værnesregionen for å høste erfaringer av det vi har gjort. I ulike fora der jeg møter folkevalgte fra andre deler av landet, får jeg spørsmål om vårt regionsamarbeid. Vi har lykkes med det vi har gjort hittil ikke minst takket være aktiv deltakelse fra tillitsvalgte og rekruttering av dyktige ledere.
Andre del av temadagen vår brukte vi til generell informasjon om offentlig planlegging. Dette temaet hadde tjenesteleder i kommunen ansvar for. Han gjennomgikk planprosesser og brukte lokale planutfordringer som eksempel. Her var det utvilsomt mye å lære både for oss som har holdt på i mange år og for helt ferske politikere. Et flott opplegg som ga godt grunnlag når vi skal behandle kommuneplanens arealdel som nettopp er lagt ut til offentlig høring.
Kommende mandag skal vi ha et åpent møte om arealplanen. Da vil de konkrete innspillene og planutvalgets forslag bli gjennomgått.
Etter at temadagen var slutt fortsatte jeg med gjennomgang av post og gjennomførte et intervju med Nea Radio.
Med travle dager i tida framover startet jeg også å skrive en hilsen til franskmenn som jeg skal møte den 2. mai. De er her på besøk til kvernsteinslaget vårt.

Fredag valgte jeg å være heime fra kontoret. En invitasjon til åpning av kunstutstilling på Coop Selbu var kommet som epost tidlig fredag morgen. Det var 6.klassinnger fra alle de tre grunnskolene våre som hadde fått en dag med maling. Dette er et tiltak i den kulturelle skolesekken, og det var fantastisk mange flotte malerier som ble stilt ut. Trivelig å bli invitert og være til stede.
Selv om jeg tok litt fri, ble noe tid brukt til å forberede turen til Oslo og møte med OED om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringen av Selbusjøen og Drakstsjøen. Det er en komplisert sak, men etter mange år føler jeg at jeg har relativt god oversikt over utfordringer, innstillinger og korrespondanse i løpet av de 14 årene som er gått siden saken ble fremmet. Jeg er uansett glad for å ha fått med meg noen som har fulgt saken i alle år.
Årsmeldinga for kommunen er ferdig, og deler av dag og kveld gikk med til å lese denne.

Ei fin helg med selskap og uformelle sammenkomster med famile og venner, gir godt påfyll til ei uke med møter og arrangementer. 1. mai skal markeres på tradisjonelt vis i dalføret, og jeg ser fram til trivelig samvær i kirken og på Gimle

Revisjon av konsesjonsvilkår for Selbusjøen og Drakstsjøen.

Selbu kommune sendte på slutten av 90 – tallet inn krav om revisjon av kosesjonsvilkår for reguleringa av disse to sjøene. Innstillingen fra NVE var klar i 2003, og siden har saken ligget i departementet. Nå har vi fått melding om at det er hastverk med å få den ferdigstilt.

Mandag morgen gikk turen til Trondheim der det var styremøte i Trønderenergi. Den største saken der var årsmelding og regnskap som skal legges fram for generalforsamlingen. I tillegg hadde vi som vanlig ekstra informasjon fra et av datterselskapene og behandlet virksomhetsrapport for 1. kvartal.
På veg fra Trondheim til Hell med toget svarte jeg på epost og sendte henvendelser for å få i stand et møte med Olje- og Energidepartementet om revisjonssaken.
Etter å ha vært heimom en liten tur, dro jeg til Granby Gård der det var besøk av stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul. Hun står ikke på lista til høstens valg, men med 20 års erfaring fra Stortinget, hadde hun nyttig erfaring å dele med oss etter at eier av gården hadde informert om hva som  er gjort hittil og planer videre. Sammen med eierne, var leder i utviklingskomiteen for gården, prosjektleder og to av mine medpolitikere med på møtet.
Gunn Karin ga positive tilbakemeldinger på planene om å kombinere utvandring og innvandring, og hun sa seg også villig til bidra med gode råd i det videre arbeidet.
Ennå gjenstår mye utredningsarbeid og kontakter med sentrale personer før det foreligger en konkret søknad om offentlige midler til en framtidig drift.
Selbu Arbeiderparti hadde mandag besøk av en annen stortings – representant fra Sør-Trøndelag, Jorodd Asphjell. Han besøkte blant annet Peder Morset folkehøgskole, og som leder i rådet for skolen, skulle jeg gjerne ha deltatt der. Det var imidlertid umulig med en allerede fulltegnet timeplan.
Folkehøgskolen vil gjerne komme i kontakt med sentrale politikere på grunn av omlegging av tilskuddsordning, noe som har medført reduserte overføringer. På tirsdag fikk jeg trivelig takk fra rektor for at jeg hadde fått i stand møte.
I formannskapet oppfordret jeg også de andre politiske partiene til å ta med sine til skolen når de er på besøk i forbindelse med høstens valg, og det er selvsagt ikke bare for å bli informert om den økonomiske situasjonen. Vi er stolte av folkehøgskolen vår og det den står for, og vil gjerne vise den fram.

Tirsdag sto det ingen avtaler på timeplanen før lunsj, og jeg startet dagen med gjennomgang av post.
Etter at vi fikk informasjon om at revisjonssaken for konsesjonsvilkårene for Selbusjøen nå er under behandling i departementet, har vi stått på fra flere hold for å få det møtet vi er blitt lovt gjentatte ganger. Det oppleves som en fullstendig overkjøring når vi nokså tilfeldig får høre at saken snart er klar, uten at vi har fått invitasjon til å legge fram saken. Flere ganger har jeg sendt påminninger om møte, og hver gang har jeg fått bekreftelse på at det skal finne sted.
Flere har de siste dagene vært i direkte kontakt med statssekretæren i Olje- og Energidepartementet. Varaordfører, som er fra samme parti, fikk endelig lovnad om møte som måtte avvikles en av de nærmeste dagene. Siden saken har ligget klar til behandling med innstilling fra NVE i 10 år, er det litt underlig at vi får så kort tid på oss. Jeg fikk i løpet av formiddagen avtalt møte, og etter flere telefoner både tirsdag og onsdag blir det i alt 3 personer fra kommunen som reiser til Oslo kommende mandag. I tillegg deltar Selbu Grunneierlag med en representant, og Klæbu kommune har varslet om at to derfra vil være med.
Rådmannen hadde også litt ledig tid på formiddagen. Vi hadde en lengre samtale om konferanser vi bør delta i, aktuelle saker for oss som vasskraftkommune, framdrift på reguleringsplan for Mebond barnehage og forberedelser til møte om tomteselskap og idretten senere på dagen.
Etter lunsj var det møte for oss begge på Neaporten der vi sammen med de andre eierne i tomteselskapet gikk igjennom det forslaget til konsept som framtidig styerleder hadde sendt oss. I møtet gjennomgikk vi dette, og nå er alt klart for å stifte selskapet.
Idrettslagene i Selbu søkte om å få arrangere NM på ski i 2015. Det ble imidlertid Røros som ble valgt, og representanter for idrettslagene hadde bedt om et møte med kommunen og Selbu Næringsforum.
Vi drøftet der om det bør søkes på nytt for 2016, og idrettslagene som selvsagt er de viktigste bidragsyterne for et slikt arrangement, hadde fremdeles ikke tatt endelig stilling til dette. Flere av lagene skal ha styremøter med det første, og fra kommunen og næringslivet stiller vi selvsagt opp dersom de bestemmer seg for en ny søknad.
Andre ideer om arrangementer ble også lansert, og med den flotte arenaen vi har på Selbuskogen, er det store muligheter.
Etter møtene ble det ei stund på kontoret for å skrive et brev til fylkesmannen, godkjenne saksframlegg til valgstyre og avklare noen påmeldninger til LVK-konferanser om eiendomsskatt og kosesjonskraft.

Det meste av tiden før lunsj på onsdag ble brukt på å forberede tur til Oslo, gjenoppfriske forslag fra NVE til reviderte vilkår og se på de  nyeste dokumentene i saken.
Miljøansvarlig  i kommunen har tidligere laget en presentasjon som viser mindre ras og erosjonsskader i strandlinjen som skyldes reguleringen. Jeg tok initiativ til at dette ble laget for ei tid tilbake slik at vi kunne ha den klar til møte med departementet.
Ved gjennomgang av korrespondanse mellom NVE, departementet  og Statkraft som jeg fikk kopi av på forespørsel, så jeg at vi ikke hadde fått den siste vurderingen fra NVE på kommentarer fra Statkraft. Vi fant den på NVE sin postliste og fikk dokumentet tilsendt. Ved en rask gjennomgang ser det ut til at anbefalingene om vannstand er den samme som opprinnelig forslag for Selbusjøen, mens det er noen endringer for Drakstsjøen.
Til Oslo får jeg med meg en nåværende politiker som har lang fartstid fra administrativ side i kommunen. Han kjenner saken godt, og jeg kopierte sentrale dokumneter som han skal få når vi treffes på torsdag.
Nok en gang erfarer vi at vi holdes litt på sidelinja når vi ikke er kopimottaker på det siste brevet fra NVE. Det er ikke til å forstå at vi ikke blir betraktet som part i saken selv om det var vi som anmodet om revisjon.
Det er NVE som innvilger konsesjoner på vegne av Staten med ankemulighet til departementet. NVE hevder at kommunens uttalelser veier tungt  i nye utbyggingsssaker både i forhold til vann og vind. Da bør det samme også gjelde når konsesjonsvilkår skal revideres. Praksis i mange saker både ved nyutbygging og revisjoner viser noe helt annet .
I løpet av dagen fikk jeg gjort avtaler for min deltakelse under besøk fra Frankrike til kvernsteinslaget. Kommunen skal spandere et måltid, og jeg skal si noen ord om bygda vår.  Heldigvis har de med en som vil oversette fra engelsk, for fransk har jeg ikke prøvd meg på siden jeg hadde noen timer på gymnaset for 40 år siden.
Den 1. mai får vi besøk av Stortingsrepresentant Arne L. Haugen. Jeg tok kontakt med han for å avtale et møte med bruksberretigede i Roltdalen som står på for å få omgjort vedtaket om at de ikke får plass i forvaltningsstyret for Skarvan – og Roltdalen nasjonalpark. De har tidligere hatt møter med sentrale politikere fra andre partier, og lokale politikere har fulgt opp saken både nå og tidligere i prosessen.
Etter arbeidstid på onsdag fikk jeg kontakt med to personer som har interesser i saken for å invitere dem til et møte etter at 1.mai – arrangementet er ferdig. Håper de tar seg tid til å møte opp. Skal en nå fram, er det utvilsomt helt nødvendig at flere innvolveres og får samme informasjon.
På slutten av dagen var det generalforsamling i ASTI. Kommunen solgte seg ned der tidligere i år, men vi er fortsatt medeier.
Det siste året har bedriften hatt en stor inntektsøkning og resultatforbedring. De har stort sett hatt positivt resultat de siste årene, men 2012 er i en særstilling. Dette har de klart med en relativt liten økning i personalkostnader, en nedgang i leverandørgjeld og kundefordringer som ligger på samme nivå som ved forrige årsskifte.
Sykefraværet er også lavt, selv om det går fram av årsmeldingen at de har hatt  langtidsfravær som var arbeidsrelatert. Dette har de tatt tak i, og arbeidstakerne er nå tilbake i full jobb. Jeg benyttet anledningen i møtet til å gi ros for godt utført arbeid.

Jeg har planlagt fridag på fredag, og torsdag samles kommunestyret for å ha temadag om Værnesregionen og planarbeid. Tillitsvalgte og noen ledere er også invitert til å være sammen med oss. “Fridagen” på fredag eller andre deler av helga må brukes til ytterligere forberedelser til møtet med departementet, men  planlagt besøk hos barnebarn skal jeg uansett rydde tid til.

Trønderenergimøter, revy og statsborgerseremoni.

De to siste dagene i uka og i helga har jeg deltatt på møter og arrangementer. Mye tid gikk også med til forberedelser, så det godt å slappe av med god revyunderholdning fra scena i Hyttvang.

Før lunsj på torsdag hadde jeg en avtale med prosjektleder for Granbyprosjektet. Vi hadde en lengre samtale om framdrift og innhold. Ideen om å koble innvandring og utvandring til et immigrasjonssenter, blir foreslått prioritert i arbeidet videre. Dette er et interessant “spor” som bygger på det store arbeidet som allerede er lagt ned på gården.
I starten av mai kommer det besøk fra Frankrike for å lære om vår kvernsteinshistorie. De vil besøke flere norske kommuner, og leder i Norsk Kvernsteinssenter deltar sammen med dem på reisen hit. Selbu har en representant i styret for Kvernsteinsssenteret, og hun har sammen med Kvernsteinslaget i Selbu laget et opplegg for gjestene.
Jeg har fått forespørsel om å delta på noe av programmet, og  torsdag hadde jeg en kort samtale med henne i tillegg til at jeg fikk en epost om program og evt. bidrag fra kommunen.
I siste formannskapsmøte hadde vi en ny sekretær, og vi gikk sammen igjennom utkast til protokoll før den sendes ut.
Nea Radio stakk innom for et intervju om vedtak i formannskapet i forbindelse med at vi vil sende søknad om å bli forsøkskommune for lokal forvaltning av snøscooterløyper.
Ellers ble dagen brukt til å inngå nye møteavtaler, postbehandling, attestering av fakturaer og oppfølging av saker. Med flere dager borte fra kontoret, blir det alltid noe å ta igjen.
Til revisjonsutvalgets møte fredag fikk vi tilsendt årsrapport for 2012. Det er et omfattende dokument som også inneholder årsregnskap. Torsdag kveld gjennomgikk jeg disse dokumentene for å være litt forberedt til gjennomgangen i møtet.
I landsstyremøtet i LVK på onsdag fikk jeg informasjon om at noen kommuner hadde fremforhandlet en utbyggingsavtale i forbindelse med etablering av vindkraftanlegg. Jeg fant avtalen på nettet og sendte den over til rådmann og saksbehandler. Siden vi nå snart får konsesjonssøknaden til behandling, er dette aktuelt for oss.

Revisjonsutvalget i Trønderenergi hadde møte på fredag. Der brukte vi det meste av tiden på en grundig gjennomgang av årsrapport og regnskap. Verdivurderinger av poster i balansen,  harmoniseringsinntekt på nettet og ny beregning av grunnrente påvirker resultatet, og er derfor viktig å få god kunnskap om.
På veg heim fra møtet fikk jeg melding om status for behandling av saken om revisjon av konsesjonsvilkårene for Selbusjøen. Vi er gjentatte ganger lovt møte med departementet før den ferdigbehandles, og den lovnaden forutsetter jeg blir holdt. Både jeg og andre medpolitikere kontaktet sentrale personer på fredag, og i helga har jeg også hatt samtaler. Saken vil bli fulgt opp over helga fra flere hold.
Vi har mange dyktige revyartister i bygda, og revyen som UL Samtida viste både forrige helg og denne helga, viser i tillegg at  det “gror godt”. Jeg var til stede fredag kveld, og hadde ei trivelig og ikke minst artig stund i en fullsatt sal på Hyttbakken. Det er ikke minst gledelig at mange unge følger opp og viser at de trives godt  på scena. Det gir oss et godt håp om at vi også i framtida kan få mange morsomme innslag fra scener rundt om i bygda.
I Selbyggen, som kom ut på fredag, uttalte ordfører i Tydal at Stjørdal og Meråker tidlig var klare på at de ville støtte Tydal i lokalisering av forvalterstillingen for Skarvan/ Roltdalen, Sankjølen, Sylan og Skarsfjella/Hyllingsdalen. På møtet med departementet i fjor støttet begge de to andre kommunene Selbu, og i samtale med styrerepresentantene for disse kommunene i helga, bekreftet de at dette ikke var avklart før etter det konstituerende møte i april i år. Det var på dette møtet jeg varslet om at Selbu ville gå inn for lokalisering i Tydal.
Hva Tydal vil oppnå med å gi uriktige opplysninger i saken til media, har jeg ingen formening om, men uansett er det klart for meg at noen må holde ord om vi skal komme i havn med en forvalterstilling i Neadalen. Derfor er vi tre andre nå enige om å støtte Tydal.

Med mange store saker på agendaen til mandagens styremøte i Trønderenergi, ble deler av helga ble brukt til forberedelser.
Fylkesmannen inviterte til høytidelig statsborgerseremoni på søndag. Siden det var to nye statsborgere fra Selbu som var påmeldt, fikk også jeg invitasjon. Imidlertid møtte bare en av dem opp.
Det var et flott arrangement i Erkebispegården med fin underholdning, høytidelige taler til ettertanke av fylkesmann og statssekretær i Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet og avleggelse av troskapsløfte. I alt var det ca. 100 personer som markerte at de hadde fått norsk statsborgerskap, noe de aller fleste har søkt om og ventet på i flere år.

Kommende uke er det ikke så mange møter å forberede, og på fredag har jeg planlagt å ha fri og bare være tilgjengelig på telefon. Kanskje blir det da en ekstra dag sammen med barnebarn som jeg dessverre ikke har tid til å besøke ofte nok.

Blilyst, formannskap og LVK.

Hittil har dagene denne uken vært fullt belagt med møtevirksomhet, og kveldene blir dermed bruk til nødvendig “kontorarbeid”. Siden alt er nyttig og interessant, går det stort sett greit å være engasjert store deler av døgnet.

Sammen med Siva eier Selbu kommune industribygg som vi leier ut til Kjeldstadkonsernet. Det er lokaler i Snåsa, Kjeldstad Øverbygg, og i Selbu. Mandag morgen var det innkalt til generalforsamling i Siva sine lokaler i Pirsenteret i Trondheim. Der gjennomgikk vi ordinære årsmøtesaker, og årets drift og resultat var stort sett som tidligere år. En politiker fra Selbu sitter i styret i selskapet, og fortsetter også nå i dette vervet.
Derfra dro jeg til Rica Nidelven der “Blilyst” og “Kysten er klar” arrangerte boligkonferanse. Representanter for alle de seks kommunene som er med i Blilyst, og de 11 kommunene som er med i “Kysten er klar”, var til stede. Samtlige deltar i prosjektet, og resultater av en boligmarkedsanalyse for alle kommunene skal være klar i løpet av oktober i år.
Vi har tidligere kommet med innspill til hva vi ønsket som tema på oppstartkonferansen. Det de fleste ønsket seg, var erfaringer fra kommuner som har lykkes med boligbygging. Mange distriktskommuner har store utfordringer på dette området, ikke minst på grunn av at andrehåndsverdien på boliger er langt lavere enn i sentrale strøk. I tillegg kan det være mangel på attraktive tomteområder og utbyggere som ikke ser seg i stand til forskuttere nødvendig infrastruktur.
Første taler på boligkonferansen var fra fylkeskommunen. Han snakket om klima og boligbygging og fortalte om samarbeid mellom kommuner og videregående skoler flere steder i fylket. Blant annet er Åfjord videregående involvert i lokalt byggeprosjekt med passivhusstandard, og Gauldal vidregående er involvert i prosjekt om utvikling av treklyngemiljøet.
Fra Hamarøy kommune var ordfører og en samarbeidende entreprenør invitert for å fortelle om vellykket boligutvikling i deres kommune. Kommunen hadde behov for flere boliger, og Husbanken i Bodø tilbød dem å delta i et prosjekt.
Ordføreren fortalte først litt om kommunen og sa at de hadde valgt ut et lite knippe av strategier for å skape bolyst. De har Hamsunsenteret, bosetter enslige mindreårige flyktninger, har sterk fokus på folkehelse, får etablert en landsdekkende friluftslinje ved videregående skole og utnytter at de er en tokulturell kommune.
Etter et oppslag i en lokal avis om at det var stor mangel på boliger i kommunen, ble de kontaktet av en entreprenør fra Bodø som ønsket å bidra. Etter 2010 er det bygd 40 nye boliger i Hamarøy uten at kommunen har bidratt med en krone i investering eller drift. Hamarøy var på Robeklista i 2011 og hadde som mange andre kommuner stort vedlikeholdsetterslep på sine boliger.
Kommunen hadde behov for et klart definert antall boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og det var leieavtalen med kommunen som ble lagt ut på anbud. Tilskuddet som kommunen fikk til sine boliger, gikk direkte til entreprenøren som  forpliktet seg på å bygge et visst antall boenheter ut over det som kommunen trengte. En sentrumsplan med fokus på fortetting, var også nylig vedtatt.
Utbyggerne konkurrerte på leipris, volum / areal, utforming og leveringstid, og en rekke kriterier og detaljert kravspesisfikasjon ble lagt til grunn.
Den entreprenøren som henvendte seg til kommunen, er eier / medeier i selskaper som kan ta det meste av entreprisen, noe som etter hans utsagn gjør at de er gunstige på pris.
Det kom inn i alt ni anbud fra fem ulike firma til de tre første utbyggingsprosjektene.
Entreprenøren som deltok i konferansen var BBi. Han understreket viktigheten av beliggenhet for å få lønnsomme prosjekter, samarbeid og fokus på langsiktig gevinst.
Dette er en interessant modell som jeg har lest litt om tidligere. Ved å få utbetalt kommunens tilskudd til vanskeligstilte og legge dette inn i prosjekt som også har andre boenheter, blir hele prosjektet rimeligere enn ellers.
I en pause snakket vi med de to representantene fra Hamarøy, og det er store muligheter for at de kan komme til Selbu for å delta i møte om boligbygging.
Fra Frøya kommune fikk vi så høre hvordan de tok tak i utfordringen med boligmangel. Både på Hitra og Frøya er det press på boligmarkedet på grunn av stort behov for ansatte i havbruksnæringene. Frøya har etablert et boligkontor, utnytter startlån bra og har et godt samarbeid mellom kommune, utbygger, tiltakshaver og lokal bank.
Gjennom et tett samarbeid med NAV har de fått flere ut av “NAV-systemet” med å bruke muligheten for å yte startlån.
Daglig leder i et entreprenørfirma på Støren fortalte om utbygging av flere leilighetsprosjekter som de har utviklet i egen regi for salg. Disse viste seg å være attraktive for folk som ville flytte litt ut av byen, og prisene var langt lavere enn i Trondheim.
TOBB var til stede og fortalte om mange prosjekter. De ønsker å være det ledende boligbyggelaget for hele Trøndelag, men det meste av deres engasjement foregår i Trondheim.
Hitra er en av 12 kommuner som er med i et prosjekt som er satt i gang av Husbanken for å prøve ut modeller som kan stimulere til økt boligbygging i distrikene. De får tilgang på en ny type tilskudd som utbetales etter søknad. Midlene går til boenheter som har utleiemulighet, og skal bidra til at prisen kan settes ned. Det er ikke så lenge siden de kom igang, men gjennom å delta i prosjektet har de forpliktet seg på å dele erfaringer.
Siste innleder var representant for “Kvammabygg” fra Hardanger. Han fortalte litt om firmaet og om boligprosjekter de har gjennomført. De som skal kjøpe bolig, er opptatt av investeringskostnader, og det er lite etterspørsel etter lavenergi- og passivhus som øker kostnaden med ca. 15 %. Ved salg gir ikke energimerking og energikvaliteter utslag på pris, og derfor mente han det måtte stimuleres ekstra for å få økt bygging av denne type boliger.
Mangel på regulerte attraktive boligtomter var den største utfordringen i deres område, og han hadde et klart råd til Hardangerkommunene om å samle seg for å utvikle boligområder.
Ordfører i Åfjord fikk så oppgaven med å oppsummere dagen. Det vi sitter igjen med er at det er mange ulike måter å gjøre ting på, og at det er viktig å ha en “pådriver” slik de hadde i Hamarøy med entreprenøren som meldte seg sjøl og ville bidra. Det er ikke nok med engasjement bare fra ordfører og rådmann, og engasjementet både i og utenfor kommunehuset er ulik i kommunene.
I Selbu er vi heldige som har mange entreprenører som har bygd ut egne leilighetsprosjekter, og nå nylig har Selbuhus tatt initiativ til et samarbeid med Næringsforum, kommune og lokal bank for å få bygd noen rimelige startboliger.
Samarbeidet mellom kommunen, entreprenører og andre aktører lokalt, kan utvilsomt utvikles mer for å få fortgang på boligbygginga. Jeg har tro på at tomteselskapet som nå stiftes, vil få en viktig rolle her. Det er også planlagt et møte med lokale entreprenører og utbyggere, og Selbu Næringsforum vil i den forbindelse prøve å få noen fra Hamarøy hit for å fortelle om sitt prosjekt.
Etter at boligkonferansen var over, ble styringsgruppa for boligprosjektet samlet. Jeg er med der sammen med to andre ordførere, reprensentanter for Blilyst, Kysten er klar og fylkeskommunen i tillegg  til lederen i småkommunesprosjektet fra Osen og rådmann på Hitra.
Når vi får resultatet av boligmarkedsanalysen, vil vi ta stilling til hvordan vi bør jobbe videre, men vi ble allerede nå enige om at det bør utarbeides en “verktøykasse” med gode eksempler på ulike deler av boligutvikling. Dette gjelder blant annet planlegging, finansiering, samarbeidsmodeller og organisering.

Tirsdag møttes flertallgruppa i formannskapet på mitt kontor en time før møtet startet. Det gjør vi alltid når det er store kompliserte saker til behandling.
På forhånd hadde jeg sendt ut forslag på sak om RDA-midler (regional differensiert arbeidsgiveravgift) som hovedutvalg for bygdautvikling valgte å sende til formannskapet for behandling.RDA- midlene er en kompensasjonsordning for kommuner som fikk økt arbeidsgiveravgift for noen år siden. I møtet fikk vi enstemmig vedtak på at vi tok regnskapet til etterretning. Vi ba i tillegg rådmannen følge oppe en sak der det er brukt mer midler enn forutsatt og vedtok å behandle tildeling av disse midlene på samme måte som fra kommunens næringsfond.
Varaordfører og jeg hadde på forhånd avtalt å fremme et forslag om at rådmannen forbereder en sak for søknad om å bli en av de 40 kommunene som det er varslet skal bli forsøkskommuner i forhold til lokal forvaltning av snøscooterløyper. Dette hadde jeg også sendt ut på forhånd, og formannskapet sluttet seg til forslaget.
Vi startet det ordinære møtet i planutvalget med å dra på befaring til Kvellohaugen der det planlegges bygging av ny Mebond barnehage. På sakskartet vårt sto første gangs behandling av reguleringsplanen, og rådmannen hadde utredet 3 ulike alternativer. Befaringen var varslet til velforeninga som møtte med flere representanter. Plansvarlig i kommunen redegjorde for alternativene, og det ble stilt spørsmål og kommentert fra beboerne. Vi gikk en runde i terrenget for å få “plassert” bygget og adkomsten, og i møtet etterpå ble det en grundig debatt.
Rådmannen hadde innstilt på at barnehagen skal bygges oppe på haugen med adkomst fra Sjøvoldvegen. Det var begrunnet med at det er mulig å skjerme bygget for vær og vind, og at en da får et større mer skjermet lekeområde ute. Den forslåtte adkomstvegen må i tilfelle utbedres med gang- og sykkelvei, og det må anlegges ei rundkjøring i krysset på FV 705. Den er allerede regulert inn, og må etableres før eller siden uansett. Det er også i dag et trafikkfarlig punkt der mange barn krysser fylkesvegen.
Flertallet i planutvalget gikk inn for et av de andre alternativene som var lagt fram. Vi ønsker å bygge barnehagen mot øst på tomta med adkomst fra Kvelloringen i sør. Der er det allerede regulert inn en vei. Argumentene for å gå videre med dette alternativet er at bygget da blir skjermet for vær og vind, og at det fortsatt er et fint skogbevokst område for utelek, i tillegg til et flatt fint område på toppen som da ikke blir bebygd. For å bebygge denne tomta kreves det  omregulering fra LNF til offentlig formål. Rådmannen går nå videre med dette alternativet, som ble vedtatt med 6 mot 1 stemme som gikk for rådmannens forslag.
Det var bare to andre saker til politisk behandling i planutvalget. Den ene gjaldt fradeling av boligtomt i et landbruksområde. Dette hadde fylkesmannen i en forhåndsuttalelse frarådd, men saksbehandler hadde argumentert godt med blant annet hensyn til bosetting, så jeg håper vårt vedtak blir stående.
Det er i alle fall vanskelig å bli fortrolig med at små inngrep i dyrkajorda til bolig, vei og offentlige formål blir stoppet med innsigelser når vi ser hvor store områder som bygges ned i sentrale strøk. Vi er avhengige av å legge godt til rette for å få økt tilflytiing. Med en langt mer restriktiv holdning til bruk av dyrka jord i distriktene, vil vi få en selvforsterkende effekt av sentralisering. Det er behov for å ta vare på dyrka jord, men store forskjeller i praktisering av jordvernet, er vanskelig å forstå og langt vanskeligere å forklare overfor de som søker om omdisponeringer.
I formannskapet startet vi som vanlig med referatsaker. Der drøftet vi et innspill som hadde kommet om markering av FN´s veterandag. Fylkeskommunen har tatt initiativ til å samordne et arrangement for alle de Sør-Trønderske kommunene som ønsker å delta. Rådmannen undersøker litt mer rundt tiltaket og gir tilbakemelding til fylkeskommunen.
To søknader om permisjon fra politiske verv fram til sommerferien ble innvilget, og en søknad om midler til stemmerettsjubileet ble vedtatt som innstillingen med kr. 10.000,-.
Et flertall gikk inn for å gå inn på et prøveår med “Kjør for livet”. Det ble vedtatt mot en stemme, mens punkt to i vedtaket om å jobbe videre for å få etablert et mekketilbud i samarbeid med lokale organisasjoner, fikk enstemmig tilslutning.
Salg av tomt på taket av “Blålysbygget” som er under oppføring, ble vedtatt og vil bli lagt ut på anbud med det første.
Siste sak i møtet var oppdatering av psykiatriplanen. Denne er behandlet i hovedutvalg for helse og sosial, i ungdomsrådet og i råd for eldre og funksjonshemmede.
Innstillingen til kommunestyret ble enstemmig vedtatt som hovedutvalgets vedtak med et tillegg der vi viste til uttalelser fra de andre utvalgene. Vedtakene derfra understreket noen tiltak som allerede er ivaretatt i planen, men er trekt fram som særlig viktige punkter.
Tirsdag kveld hadde EON og Trønderenergi invitert den lokale ressursgruppen for vindkraftutbygging til møte. I forbindelse med det fikk vi i formannskapet informasjon fra begge om framdriften i de to aktuelle prosjektene, planlagt nettilknytning og noen tall for innstallert effekt, antall vindmøller og forløpige vurderinger av vindforhold ut i fra vindmålinger som er foretatt. Formannskapet er selvsagt et åpent møte, og Selbyggen var til stede i tillegg til en innbygger som var interessert i prosjektene.
Med en så lang sakliste, befaring og orientering ble det et langt møte som ikke var slutt før etter ordinær artbeidstid. Kvelden måtte derfor benyttes til postbehandling og diverse henvendelser på telefon og epost.

Onsdag var det landsstyremøte i LVK i Oslo, og før møtet startet, hadde jeg et lengre intervju på telefon fra Nea Radio om sakene vi behandlet på tirsdag.
Landsstyret består av en representant for hver fylke, og jeg er valgt fra Sør-Trøndelag.
På agendaen til landsstyremøtet sto blant annet et utkast til ny beregning av kontingent, eiendomsskatt, revisjonssaker, informasjon om landsmøte og kommende landstyremøte som skal avvikles i forbindelse med et besøk hos “søsterorganisasjon” på Island.
I tillegg blir det i hvert møte orientert  om aktuelle saker for vasskraftkommunene både fra sekretariat og styremedlemmer.
Det er interessant å være med i styret og få innsyn i saker som har stor betydning for oss som vertskommuner for vasskraftutbygging.
Nå har LVK i samarbeid med Høyskolen i Hedemark startet et studium med “LVK-saker”. Dessverre hadde ingen fra Selbu mulighet til å delta denne gangen, men kommende høst vil en ny gruppe bli tatt opp, og da håper jeg i alle fall at noen fra administrasjonen melder seg på. Det kan selvsagt være aktuelt for politikere også, for det er uhyre viktig at noen i kommunen har gode kunnskaper på dette området.

De to neste dageen har jeg også noen avtaler på timeplanen min, før det blir helg og deltakelse i statsborgerseremoni  i Erkebispegården. Det er fylkesmannen som inviterer, og siden det er to deltakere fra Selbu, ble jeg innbudt. Dette blir en helt ny opplevelse som jeg ser fram til.