Travel uke.

Mange møter og avtaler i tillegg til å fylle 60 år, gjorde at dagene ble litt for hektiske, men med interessante oppgaver og samvær med mye trivelig folk, gikk det bra.

I starten på ei ny uke, er det alltid saker som jeg har tenkt på i helga, og som jeg tar opp med rådmannen når det er mulig. Mandag denne uken startet  med uformelle samtaler med oppvekstsjefen blant annet om MOT, og med rådmann om saker fra Værnesregionen som skal behandles politisk i kommunen. Ansvarlig for disse sakene i Værnesregionen vil møte både i hovedutvalg og kommunestyre for å informere og svare på spørsmål.
Mye av arbeidsdagen og kvelden ble brukt til å gå igjennom litt kompliserte saker til regionrådsmøte på onsdag. I Værnesregionen skal vi snart konstituere de politiske nemndene, og tidligere inngåtte avtaler må endres som en konsekvens av dette. Samarbeidsavtale om barnevern er en av disse, og den ble behandlet i RR og skal videre til formannskap og kommunestyre.
Fylkesmannen bidrar ikke med skjønnsmidler til barnevernet i  de kommunene som ikke samarbeider med andre. Det samme er tilfelle med forvaltningskontoret. Det er nok også på dette feltet nyttig å være en større enhet, siden vi da kan knytte til oss juridisk kompetanse og utnytte den helhetlige kompetansen som alle ansatte har.
De sakene jeg synes er ekstra vanskelige å forstå og gjøre seg opp en mening om, er samarbeidsavtalene med helseforetakene som de samarbeidende kommunene får tjenester fra. Disse avtalene er en oppfølging av samhandlingsreformen, og er utarbeidet i samråd med KS. Dette er et helt nytt område både for foretak og kommuner, og jeg er ikke i tvil om at det er en styrke å være flere kommuner i forhandlingene med foretakene.
Mandag kom det svar fra Datatilsynet på vår henvendelse i forrige uke om hvem som har ansvar for det som blir skrevet på kommunens facebooksider. Det er ingen tvil om at den som legger ut kommentarer, er ansvarlig. Men vi har ansvar for å slette trakasserende innlegg innenfor en rimelig tidsfrist. Derfor er det viktig at noen hver eneste arbeidsdag følger med på hva som legges ut.
Rensfjellsrennet skal arrangeres den 24. mars, og i år som tidligere i et samarbeid mellom Vikvarvet I.L i Selbu og Støren I.L i Midtre-Gauldal. Jeg ble bedt om å skrive noen ord til programmet, og det ble ferdig og oversendt på mandag.
NVE vil komme til Selbu for å informere om arbeidet med konsesjonssøknadene på vindkraftanlegg i Selbu. Dette vil skje den 16. februar med et møte for administrasjon og sentrale politikere på dagtid og et åpent møte på kveldstid. Jeg sendte invitasjon til medlemmene i formannskapet som kan delta om de har mulighet til det. 
Ellers fikk jeg tilbakemelding fra Nea Radio om at det er greit med “radiokaffe” kommende tirsdag, noe som vil bli annonsert. Det blir da sendt direkte fra Eldresenteret, og det er anledning til å stille spørsmål der, men også til å sende inn til radioen på forhånd eller under sendingen.  Der møter formannskap og leder i hovedutvalg for Helse og Sosial. De to andre hovedutvalgslederne er medlemmer i formannskapet. Samtlige vil også være til stede på eldresenteret en time etterpå.
Jeg hadde besøk av leder i hovedutvalg for Helse og Sosial. Mange av de sakene som ble behandlet i regionrådet, er saker fra hans sektor. Vi drøftet noen av disse og mange andre aktuelle saker på sektoren. Helse og sosial er en tung og komplisert sektor med oppgaver som ikke synes å ha begrensninger i det hele tatt. Derfor er det mange henvendelser og store utfordringer med å få både de økonomiske og menneskelige ressursene til å rekke så langt som vi ønsker.

Tirsdag fortsatte forberedelsene til regionrådsmøte på onsdag både før og etter styremøte i “Fra Fjord til Fjell”.
Dagen startet på Rådhuset der jeg skrev ned innhold i annonse om “radiokaffe” og “åpen dag”  kommende tirsdag.  Post ble gjennomgått og fakturaer attestert før jeg dro til Stjørdal på styremøte.
Styret bestemte i forrige styremøte at vi skal legge fram en ny sak til kommunestyrene i de fire berørte kommunene om prosjektet. Diskusjonen i styret tirsdag dreide seg om hva en slik sak skal avklare, hvor konkret en er i stand til å foreslå bomplasseringer og andre forhold som vil påvirke holdningene til prosjektet. Vi fikk klare anbefalinger fra fylkeskommunene om at vi i denne omgang må få avklart noen prinsipper for plassering av bomstasjoner, og at kommer tilbake til eksakt plassering når bompengesøknad skal behandles.
Alle kommuner sa ja til prosjektet i 2008. Flere føler at det ikke er godt nok forankret i befolkningen og i de nye kommunestyrene, og derfor tar vi en ny behandling av saken.
Vi drøftet også hvordan vi skal organisere det videre arbeidet. Fram til vedtak i kommunene, blir det leid inn kompetanse fra en av kommunene i tillegg til at daglig leder fortsetter sitt arbeid. Dersom prosjektet skal realiseres, må det organiseres på andre måter med å ansette folk eller kjøpe tjenester. Det må vi ta stilling til etter at saken er ferdig behandlet i alle kommuner.
Tirsdag kveld var kommunestyre, media, fagforbundet og utdanningsforbundet invitert til Mebond barnehage. De har hatt tilhold i midlertidige lokaler i flere år, og samarbeidsutvalg og ansatte ville vise oss lokalene og informere om at de er dårlig egnet til barnehagedrift.
Ny Mebond barnehage skal bygges, og ligger i økonomiplanen i 2013. Da de flyttet ut fra sine gamle lokaler,  ble det lovt at ny barnehage skulle stå ferdig i 2010. Det har vært  “mange skjær i sjøen” underveis i prosessen med tomtevalg, og ikke minst innsigelser i forhold til adkomst etter at plassering endelig ble vedtatt.
Jeg har besøkt barnehagen tidligere, og vet at forholdene i den nedlagte skolen er for dårlige. Inneklima og romløsning med blant annet stellerom uten lufting, er selvsagt ikke noe som kan fungere over tid. Ansatte fikk ros fra foreldreutvalget, noe jeg slutter meg helt og fullt til. De bidrar til at ungene trives og har et så godt tilbud som overhode mulig i midlertidige lokaler.
Mange av representantene i kommunestyret hadde møtt opp. Dette er nok et godt tegn på at vi har aktive og interesserte lokalpolitikere i kommunen. Det er langt bedre å se hvordan forholdene er, enn å bare lese om det i et saksfremlegg.

Onsdag var det 60 år siden jeg så dagens lys!  Med god helse, stor aktivitet og interessante gjøremål, går tiden ufattelig fort. I løpet av dagen fikk jeg enormt mange trivelige hilsninger på sms, og på sen ettermiddag kunne jeg ta imot familie og venner på kaffe og kaker .
Tidlig onsdag morgen dro jeg sammen med flere fra Selbu til Frosta der det var møte i regionrådet i Værnesregionen.
Før møtet deltok vi på et seminar om “Tjenesteutvikling for aldersgruppen 16- 30 år”. Innledingsvis ble det sagt litt om utfordringene blant annet med statistikk for økende behov for spesialundervisning i Nord-Trøndelag og frafallet fra videregående skole.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag tok utgangspunkt i at vi har det godt, men at vi lever i et samfunn med store endringer. Dette fører til at fremtiden oppleves usikker på mange områder, og ikke minst ved valg av yrke siden mange jobber kommer bort.
Han snakket også om prestasjonssamfunnet med fokus på  ikke å skille seg ut, ta de valgene som “alle” mener er riktige, og ha ambisjoner om god jobb, høy lønn og et perfekt “ytre”.
Hans anbefalinger var at vi må møte ungdommen på deres arenaer, ha foreldreopplæring og ha et godt utbygd nett overalt. Det han mente var det viktigste å jobbe politisk med overfor denne gruppen, var hjelp til å komme inn på boligmarkedet. Her har vi hittil ikke vært gode nok i Selbu heller, men med nye reguleringsplaner på gang, må vi planlegge for mindre leiligheter for ungdom og andre som vil ha egen bolig.
Vista analyse presenterte en undersøkelse blant ungdom som hadde vært utenfor skole og utdanning i et eller flere år. Hun viste til mange grunner for at de var havnet i en slik situasjon. Det var blant annet familiebakgrunn, rus, psykiatri og adferdsproblemer. Sjøl sa disse ungdommene at det skyldtes  feil valg, dårlige prioriteringer og vanskelig familiebakgrunn.
Noen av suksesskriterinene de hadde kommet fram til, var samordnet innsats. Ved at mange har ansvar, kan det lett bli pulverisert. Ressursene bør settes inn på tiltak som øker sannsynligheten for at barn og unge lykkes på første forsøk. Spesielt ba hun oss være oppmerksom på overgangsfaser mellom barnehage, skole, ungdomsskole og videregående.
I Selbu har vi som i mange andre kommuner ressursteam på den enkelte barnehage og skole. De er sammensatt av ansatte ved enheten, barnevern, helsesøster og PPT. Hensikten med dette er å få den samordninga som VISTA anbefalte samtidig som en skal fange opp behov på et tidlig stadium. Vi har tro på at dette vil gi resultater, men det er vanskelig å måle effekten av slike tiltak.
Etterutdanning som er rettet mot barn og forebygging er også et prioritert område, og jeg håper at både vi i Selbu og ellers i samfunnet klarer å hjelpe foreldre slik at de sammen med barnehage, skole og nettverk forøvrig kan gi sine barn en trygg oppvekst.
På konferansen fikk vi også en informasjon om et oppvekstprogram i Nord-Trøndelag. Hele programmet handlet om samordning, og hadde som hovedmål at barn og unge skal ha en oppvekst som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunn og arbeidsliv.
To ungdommer som sjøl hadde stått i fare for å falle helt utenom, fortalte hvordan de hadde fått hjelp til å komme på rett kjøl. Det var sterke vitnesbyrd om hvordan det å få troen på å mestre noe og få positive tilbakemeldinger, hadde ført dem videre i utdanningssystemet og i arbeidslivet.
NAV- Selbu var utfordret på å si noe om hvordan de jobber målrettet mot den enkelte ungdom som ikke går på skole eller er i arbeid. De tar sikte på å hjelpe dem med døgnrytme, holde avtaler og fylle gapet mellom forventninger og muligheter. Det er  viktig at hjelpeapparatet er klare til å hjelpe når ungommene sjøl er motiverte og har valgt å be om hjelp.
En representant for “Inn på tunet” informerte om tilbud de kan gi, og ga eksempler på at samvær med dyr er positivt for mange. Dette tilbudet gis på gårdsbruk, og der møter en de samme personene hver gang. Dette er trygt, og trygghet er noe som må være på plass dersom en skal få nytte og glede av tilbudet. I Selbu har vi  “Inn på tunet”, og det er igangsatt prosjekt for å få enda flere tilbydere.
Fra Trondheim kommune fikk vi informasjon om ulike tiltak de har igangsatt for ungdom som “faller utenfor”.  Noe kan vi som en liten kommune lære av dette, men forholdene er utrolig forskjellige. Mens mange ungdommer får tilbud sammen i Trondheim, er det i en liten kommune som Selbu, ofte bare en på hvert tiltak. Med store grupper, har de fast bemanning som er til stede, mens vi er avhengig at de som gir et tilbud, tar et langt større ansvar.
Det var et interessant seminar der vi fikk bekreftet noe vi har fokus på, men ikke helt lykkes med. Alle som trenger det bør få hjelp så tidlig som mulig, og tiltak som igangsettes må samordnes og tilpasses den enkelte.
Etter lunsj startet møtet i Regionrådet. Der fikk vi informasjon om prosess med administrativ styring av virksomheten, litt om situasjonen i barnevernet og om tildeling av midler fra fylkesmann til fellesprosjekter.
Saksfremlegg om felles forvaltningskontor ble enstemmig tilrådd framlagt for kommunestyrene med en liten tilføyelse. Avtalene med helseforetakene ble forklart, og RR sluttet seg til forslaget.

Torsdag dro jeg til Oslo for å delta i “revisjonsseminar” i regi av LVK. Konsesjonene i mange regulerete vassdrag kan revideres etter 50 år. For Selbusjøen ble det bedt om revidering for mange år siden, og innstillingen fra NVE har nå ligget i departementet siden 2003. Det jobbes med retningslinjer for revisjoner, men heller ikke på det området ser det ut til at sentrale myndigheter ønsker en rask avklaring. To saker som er ferdigbehandlet i departementet, er helt tydelig ikke behandlet i tråd med vedtak i Stortinget, og vi er derfor spente på utfallet for vår egen sak. Vi er lovt et møte med departementet før de avgjør saken.
Jeg har tidligere vært med i ei gruppe av ordførere som har revisjonssaker på gang, og etter møtet på torsdag, ble jeg fortsatt med i dette arbeidet.
Flyet fra Oslo var forsinket, noe som gjorde at jeg ikke rakk starten på en åpen kveld om kvernstein på Granby Gård. I to dager pågår det et miniseminar om næring og undervisning i tilknytning til kvernsteinshistoria vår. Selbu Kvennstenslag er stiftet, og vi fikk se smykker og andre produkter som er laget av stein fra Kvennfjellet.
En lokalkjent ga beskrivelse av ruter og området med brudd, og en masterstudent fra NTNU fortalte om sin oppgave om kvernsteinsdrifta i Selbu. Fra NGU fikk vi høre om “Millstone- prosjektet”. Vi fikk innsyn i ulike kvernsteinsområder i Norge og andre steder i verden med ulike bergarter og ulike måter å ta ut steinene på.
En av dagene på seminaret var rettet mot skolen. I Hyllestad er det stor virksomhet rundt deres kvernsteinshistorie noe både skoleansatte og vi som deltok torsdag kveld, fikk se og høste erfaringer fra. Vi har bidratt litt til et skoleprosjekt, og en person som er tilknyttet Norsk Kvernsteinsmuseum, var med på seminaret. Den andre dagen var temaet kvernstein og næring.

Fredag var jeg heime fra kontoret, og skulle ha fridag. Men med travle dager over helga, gikk store deler av dagen med til  telefoner, post som måtte besvares og gjennomgang av sakspapirer til styremøte i Trønderenergi på mandag og formannskap på tirsdag.

Etter ei forhåpentligvis rolig helg, blir kommende uke travel med møter og konferanser. Tirsdag har vi den første “radiokaffeen” med det nye formannskapet. Håper mange kontakter oss med innspill og spørsmål. Tilbakemeldinger etter tidligere sendinger, viser tydelig at vi har mange tilhørere.

Sammen med lag og organisasjoner.

De siste dagene har jeg deltatt på flere arrangementer i regi av frivillige lag og organisasjoner. En enormt stor frivillig innsats legges ned i bygda vår hvert år, og det er alltid interessant og trivelig å delta sammen med mange ildsjeler  i lokalsamfunnet.

Torsdag var det på nytt tid til å besvare post, kommentarer på bloggen min og ta kontakt om oppfølging av saker.
De kommentarene som skrives på bloggen, har jeg mulighet til å godkjenne eller forkaste. Hittil har jeg godtatt alt som er “forståelig”, og som ikke er anonymisert. Dersom noe er trakasserende for andre personer enn meg sjøl, kommer jeg heller ikke til å godkjenne kommentaren.
Nye sosiale medier fører til at det oppstår problemstillinger i forhold til at det er noen som ikke har de samme hemningene eller begrensningene på hva de skriver om enkeltpersoner. Dette ble tilfeldigvis et tema som vi diskuterte på torsdag.  Det ble stilt spørsmål ved om kommunen som arbeidsgiver kan bli strafferettslig ansvarlig dersom det legges ut trakasserende kommentarer på egne ansatte på vår facebookside. Vi fant en rettslig avgjørelse som ikke gjaldt forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I den saken kom retten fram til at det er den som legger det ut, som har det hele og fulle ansvar og ikke innehaveren av facebooksiden. Fra kommunen sendte vi torsdag en forespørsel til datatilsynet om den problemstillingen vi fikk framlagt.
Jeg er ikke sjøl på facebook, men når jeg hører og ser hva som skrives, er jeg dessverre sikker på at mobbing og trakassering blir mer og mer vanlig. En gylden regel for bruk av sosiale medier, bør være at en ikke skriver noe en ikke tør si direkte til en person eller tør rope ut for offentligheten. Også der gjelder “vær varsomplakaten” for personangrep.
På vegne av våre kommuner har jeg og mange andre ordførere skrevet under et manifest mot mobbing. Våre skoler og barnehager jobber godt med problemet, og derfor skulle det være innlysende at vi voksne går foran som et godt eksempel med sjølpålagte begrensninger på hva vi legger ut åpent på nettet.
Vi mangler byggeklare tomter i sentrum. Torsdag fikk jeg besøk av en som ønsker å bygge bolig i Mebond. Heldigvis er vi nå kommet godt i gang med reguleringsplan for et område. Vi har flere områder som er godkjent for boligbygging, og tidlig i 2011 ble det tatt kontakt med grunneiere med sikte på å få avklart hvilke planer de har for disse områdene. Disse møtene ble holdt i samarbeid med Selbu Sparebank , kommunen og Selbu Næringsforum. Dessverre har uforutsette ting ført til at disse møtene ikke er fulgt opp, men med et møte i starten av februar, vil vi på nytt forsøke å få avklaring på hvordan vi skal kunne tilby boligtomter i sentrum.
Torsdag tok jeg sammen med potensiell boligbygger kontakt med planansvarlig, og de vil følge opp saken overfor den aktuelle grunneieren.
Flere stakk innom kontoret for å diskutere og bli oppdatert på aktuelle saker. Arbeidsdagen blir i alle fall aldri kjedelig med tema som regional utvikling, sykehjemsplasser, omsorgsboliger og mye annet.
Fra Adresseavisen fikk jeg en telefon om forvirrende skilting. De ønsket å trekke fram flere slike saker, og hadde sett at på noen skilter til Draksten var navnet skrevet med k, mens det ander steder sto g. Jeg kunne ikke gi noe sikkert svar på dette, men antar at dette er en følge av gjennomgang av alle veinavn og stedsnavn i Selbu. Det er Statens Kartverk som endelig fastsetter stedsnavn, og sannsynligvis har det i en slik prosess blitt endret fra Dragsten til Draksten. Alle skilt er ikke skiftet ut, og dermed vil det bli noe inkonsekvent bruk av skrivemåte i en periode. 
Kommende tirsdag skal det være styremøte i “Fra Fjord til Fjell AS”. Jeg gikk igjennom sakspapirer med referater fra møter med næringsforum /foreninger i de fire kommunene. Det er tydelig stor variasjon i  kunnskap om prosjektet, og med forbehold om blant annet trasévalg og plassering av bomstasjoner, blir det en utfordring å få et saksframlegg for kommunestyrene som tar opp i seg alt dette.  Allerede i 2008 behandlet alle kommunestyrene i de fire berørte kommunene en sak om utbedring av FV 705 – FV 31, og gikk med store flertall inn for det prosjektet som var utarbeidet med brukerfinansiering. I styret er vi enige om å behandle ny sak i kommunestyrene, og det er da viktig at alle er oppdatert på hva som er gjort hittil av praktisk planlegging i tett samarbeid mellom kommunene og vegierne, som er Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner.

Fredag startet jeg arbeidsdagen heime med å behandle epost og svare på telefoner før jeg dro til Selbuskogen skisenter. Dugnadspersoner med ledsagere var invitert dit på lunsj. Jeg fikk delta som ektefelle og ble også oppdatert på status for skisenteret. Hittil i vinter er det et rekordstort besøk, og løyper og område ellers er stort sett ferdigstilt. Det mangler noe på blinkene for skiskyting og bygg som skal tilrettelegges med handicapinngang. Med den frivillige innsatsen som er lagt ned hittil, er jeg trygg på at også det blir gjort.
Det foreligger planer blant annet om ytterligere utbygging med rulleskiløyper og utvidet parkeringsplass, noe som må komme på plass om det skal søkes om NM-senior.
Det var ei trivelig stund på skisenteret, der jeg møtte noen som var godt fornøyd med at høydebassenget på Espet var tatt i bruk. Det har vært ekstremt dårlig trykk på vatnet der oppe, og ved en brann ville det ha vært katastrofalt. Det har tatt alt for lang tid fra vi startet planlegging til realisering, men nå er det heldigvis på ferdig.
Fra skisenteret dro jeg til rådhuset for å delta på fredagskaffe. En av medarbeiderne i sekretariatet starter i ny jobb i Trondheim på mandag, og vi benyttet derfor anledningen til å overrekke gave fra “kaffegjengen” og ønske lykke til i ny jobb. Selv om vi vil savne en dyktig og tjenestevillig kollega, gleder vi oss med han som nå slipper å kjøre hver dag fra sitt bosted i Trondheim i all slags vær.

Lørdag var jeg invitert til strategiseminar i Selbu Ballklubb. Det er en aktiv fotballklubb som ble startet opp i 1952, og som nå har 15 lag. Seminaret foregikk i Bell Amfi der bortimot 30 personer var til stede.  Dagen startet med en presentasjon av klubben. Deretter fikk en,  som i mange år har jobbet med fotball på alle nivå både administrativt og som dommer, ordet for beskrive klubben sett fra utsida. Han bekreftet at det er en god breddeklubb med mange veldig gode talenter. Problemet er at disse ikke kommer med på kretslag og får utvikle sitt talent. Han sa også at klubben har et godt miljø, har suverene holdninger og at de er dyktige arrangører.
Både i innledningene og senere i løpet av dagen ble det pekt på utfordringene med at en mangler innendørs treningsmuligheter. I kommunen har vi også tidligere fått innspill om at det er ønskelig med en hall med kunstgress, men den investeringen er ikke med i vår økonomiplan. Et slikt tilbud i bygda ville ha ført til mindre kjøring i vinterhalvåret, når de i blant leier hall utenfor bygda, i tilegg til at bedre treningsmuligheter sannsynligvis vil gi bedre resultater.
Før vi ble delt inn i grupper ,ble det gitt oppgaver der svarene skal legges fram for årsmøtet som skal vedta satsingsområder for preioden 2012 til 2015. Mange gode og kreative forslag kom inn på de fire emnene som var  sport, økonomi, anlegg og organisasjon.
Flere svar var sammenfallende, og sportslige mål må følges opp med tiltak innenfor de andre tre emnene. Hittil har klubben hatt god økonomi, men de sier selv at de har en sårbar økonomi. Store deler av inntektene kommer fra årlige arrangementer, og en kan naturlig nok ikke forutsi om disse vil bestå.
Det er nyttig og trivelig å bli invitert til slike samlinger. Gjennom kontakt med de som jobber “på grasrota” får jeg god innsikt i hvilke forventninger de har til kommunen, og hva vi kan få til gjennom god dialog og godt samarbeid.

Romanias venner i Selbu har vært aktive i mange år, og utallige lass med klær og andre ting er sendt fra Selbu til Fundatia de Sprijin Comunitar (FSC) in Bacau. FSC er den organisasjonen som Selbu samarbeider med. Innovasjon Norge bidro med 1 million Euro til denne organisasjonen for å utvikle deres region. For å få disse midlene, måtte de ha en norsk samarbeidspartner, og etter at Romainas venner i Selbu tok kontakt med kommunen, tok vi på oss å være den norske partneren. En ansatt har vært kontaktperson utenom arbeidstiden, og vi har ikke bidratt med penger, men med råd og våre erfaringer. Gjennom dette prosjektet var jeg så heldig at jeg fikk være med og se den fantastisk store innsatsen som FSC legger ned, og jeg kan også bekrefte at de trenger hjelp. De jobber med å bygge samfunnet opp nedenifra med utdanning og organisering av hjelpeapparat. Dette er utvilomt den beste måten å hjelpe på, og det var også der en stor frivillig innsats.
Søndag kveld var det invitert til solidaritetsarrangement på Granby Gård til inntekt for Romania. Kvelden var lagt opp som et juleselskap med julesanger, små og store nisser og julekaker. Hus ble stilt gratis til rådighet og alle artister stilte opp uten honorarer. Derfor endte kvelden opp med et overskudd som kan dekke et skoleår for 4 – 5 ungdommer.  Dyktige artister bidro med sang, musikk og opplesing, og med ryddig regi og god ledelse, ble det en kjempefin og trivelig kveld i låven på Granby Gård. Mye allsang med musikk og gode forsangere satte en ekstra spiss på det siste juleselskapet i tilknytning til jula 2011.

Etter jul har jeg hatt mange dager på kontoret uten mange avtaler, men kommende uke er enkelte dager fylt både på dag- og kveldstid.

Selbu som MOT-kommune.

Vi har i lengre tid vurdert å bli en MOT-kommune, og på slutten av forrige periode ble det vedtatt å utrede dette nærmere. Mandag ble det fattet enstemmig vedtak om at vi blir medlemmer.

Mandag møttes formannskapet for første gang etter jul. Der startet vi med informasjon fra lensmannen, noe vi gjennomfører hvert år. I tillegg til disse årlige møtene, samarbeider vi i politiråd og i arbeidsgruppen for SLT.
Lensmannen startet med statistikk for ulike forbrytelser og forseelser. Det var en vesentlig nedgang på vinnigsforbrytelser, og på voldssaker. Når det gjelder narkotika, ble det bekreftet at vi har miljø i bygda, men at de ikke har indikasjoner på at det er rekruttering fra de yngste ungdommene. De miljøene de kjenner til, har vært der i flere år.
Bruk av alkohol på offentlige fester, vil bli tatt opp på festsamordningsmøte. Her er det viktig at alle arrangører avtaler hvordan dette skal håndteres.
Vi spurte også lensmannen om utviklingen i omorganiseringsprosessen i politietaten. Så langt er det ingen endringer for vårt dalføre, og utlysning av stillinger tilsier også at det ikke vil skje noe med det første.
Første sak på agendaen var som vanlig referatsaker. Det var mange møtereferater og invitasjoner til konferanser. En sak som var kommet så sent at den ikke var satt på saklista, var varsel fra NVE om at de vil komme til Selbu for å informere om de to meldingene om vindkraft. Det blir et møte med kommunen og et åpnet møte. Slik det ser ut i dag, blir disse avholdt den 16. februar. Dette vil selvsagt bli annonsert både på våre hjemmesider og i våre lokale medier. 
Den første politiske saken var en søknad om å kjøpe tilleggsareal som innbefattet deler av strandlinjen vår på Havernesset. Vi sa ja å selge areal, men ønsker ikke at strandlinjearealet skal avhendes.
I mandagens møte bestemte vi oss for å bli MOT-kommune, utnevnte leder, koordinator og informatører. Selbu I.L handball skal som en del av samarbeidsavtalen skaffe en informatør. De hadde ikke kommet med navn enda på mandag, og tirsdag ble jeg kontaktet både av saksansvarlig og handballavdelingen. Det ble da bekreftet at de skulle finne en person til oppgaven. Vi fattet også vedtak i formannskapet om at det bør være et tett samarbeid med Tydal kommune. Peder Morset folkehøgskole er den første folkehøgskolen som har gått inn i et pilotprosjekt som MOT-skole, så der ser vi også for oss at vi kan dra nytte av hverandre.
Vi har ikke tidligere hatt retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger. Boligkontoret  la fram forslag som vi supplerte med å få inn et punkt om hvem som skal behandle klager på endringer i husleien.
Ambulansene skal nå drives av Helse Midt-Norge. De godkjenner ikke lokalene som ambulansen (Vinje transport) i dag leier av Mesta. De har derfor invitert til en anbudskonkurranse, og rådmannen la fram et forslag der vi bygger kombinert brann- og ambulansestasjon i tilknytning til nye omsorgsboliger. Vi sluttet oss til at dette kan sendes som et tilbud til Helse Midt-Norge, men da selvsagt med forbehold om kommunestyrets godkjenning. I formannskapet ble det presisert at dette ikke måtte føre til forsinkelse på ferdigstillingen av omsorgsboligene. Rådmannen bekreftet at dersom vi fikk anbudet, la det enda mer press på oss for å få bygget ferdigstilt. De utkastene som var lagt fram, viser at det er mulig å bygge på den tilgjengelige tomta. Tegningene viser et flott bygg, og at det er fullt mulig å kombinere disse funksjonene.
I planutvalget som ble satt umiddelbart etter formannskapsmøtet, var det også mange referatsaker. Planansvarlig var til stede og informerte om status og planlagt framdrift for planarbeid som er igangsatt.
Kommuneplanens arealdel er det jobbet med i lang tid, og forslaget er snart klart. Det er planlagt møter rundt om i bygda, noe det er nyttig å ta seg tid til.
Reguleringsplaner og klargjøring av boligfelt, ble også etterspurt. Det ser ut til at en reguleringsplan for indre del av Mebond snart skal fremmes for politisk behandling. Grunneiere er kontaktet og vil bli fulgt opp for å få avklart om det er interesse for utbygging, og om de i tilfelle ønsker å ta dette i egen regi.
Som politiske saker var det en fradelingssak og  uttalelser til kommuneplanens arealdel på Stjørdal og til regional planstrategi for Sør- Trøndelag.
For oss i Neadalsføret har det stor betydning hvor Stjørdal kommune planlegger FV 705 sin tilknytning til E 6. Her var planforslaget i tråd med det vi ønsker, og vi tok også med i vedtaket at vi er positive til at det er avsatt en hensynssone for å forberede en evt. framtidig vegtrasé for tverrforbindelsen Frigård – Hommelvik. En veg her, vil bety at vi vil få betydelig redusert resietid til Malvik og Trondheim.
Til regional planstrategi uttalte vi oss om at vi mener det bør utarbeides en samlet energiplan der dagens vindkraftplan innrulleres, og at dette arbeidet bør forseres.
Retningslinjer for arealforvalting mener vi bør tilpasses de distriktsvise utfordringer en står overfor. Dette er viktig for mulighetene til boligbygging og tettstedsutvikling. Et av fortrinnene som distriktskommunene har, er å kunne tilby boligtomter med en viss størrelse og at ikke alt ligger i boligfelt. Det bør hensyntas i differensierte retninglinjer.
Kommentarer til arbeidet med vannforvaltingsplaner, og støtte til at planprogrammet setter fokus på kollektivtilbudet i hele fylket, var også med i vårt vedtak.

Tirsdag var det ingen møter på dagtid. Nea Radio tok som vanlig kontakt for å få kommentarer til formannskapssakene. Lokalradioen vår er nyttig for å få ut informasjon til innbyggere om hva som foregår i politiske fora.
SLT-koordinatoren i kommunen, som også er saksansvarlig for “MOT-saken”, kom innom kontoret for en prat. Vi tok kontakt med Selbu I.L Handball for å purre på et navn på en MOT-informatør. En representant fra styret i klubben stakk innom senere på dagen for å få litt mer informasjon om hvem som burde ta denne oppgaven.
Selbu og Tydal Ap og SV har noen fellesmøter hvert år. Tirsdag kom det innkalling til et slikt møte, men jeg har desverre ikke anledning til å delta. Derfor skrev jeg ned noen saker jeg ønsker de skal drøfte for evt.  forslag til fylkesårsmøter i partiene. Den ene saken jeg ønsker vi skal jobbe med, er kollektivtilbud til dalføret. Den andre saken er differensierte retninglinjer for arealdisponering i tråd med plautvalgets uttalelse til fylkets plantrategi.
Onsdag var det styremøte i Selbu Næringsforum. Sakspapirene kom tilsendt på tirsdag, og jeg forberedte meg litt på dette møtet gjennom samtaler med rådmann og andre i administrasjonen. Kommunens representanter i styret ble kontaktet, og de kom innom på et formøte på onsdag. Rådmannen og jeg har møte og talerett i styret, og det er et ønske fra våre representanter om å ha en kort gjennomgang av sakene i forkant av møtet.
Utkast til protokoller fra mandagens møter ble gjennomgått og godkjent for utsendelse.
Etter lunsj ble tiden stort sett brukt til svar på henvendelser, gjennomgang av post og planlegging av fremtidige møter.
Tirsdag kveld var det møte i kontrollutvalget. Der skulle de ha informasjon om barnevernet blant annet med bakgrunn i en tilsynsrapport fra mai 2011 og årsmelding for 2010.
Jeg deltok under redegjøringen og debatten på denne saken. Leder i barnevernet i Værnesregionen, der vi er med, hadde en  grei gjennomgang av tjenesten og hvilke utfordringer de har. Nok en gang stiller jeg spørsmål om hva vi gjør i vårt velferdssamfunn når flere og flere barn må ha hjelp fra barnevernet. Heldigvis fikk vi i 2011 tildeling av skjønnsmidler slik at det ble mulig å øke med tre stillinger, men fremdeles har de problemer med å holde pålagte tidsfrister noe som er påpekt som et avvik i den nevnte rapporten.
I alt er det 22,5 stillinger i barnevernstjenesten i Værnesregionen. Noen av disse har sine kontorer i Sebu, men de jobber sammen, delvis uavhengig av kommunegrenser.Saker fordeles mest ut ifra kompetanse og kapasitet. Jeg er ikke i tvil om at vi med dette samarbeidet har en langt bedre tjeneste enn om vi skulle ha bare egne ansatte. De får et større fagmiljø, og våre ansatte slipper å føle at det er ubehagelig å behandle saker på grunn av personlig kjennskap til partene.
I Selbu er det flere ansatte i barnehage og helsestasjon som har tatt en tilleggsutdanning på et foreldreveiledningsprogram (ICPD), og nå har vi en fra barnevernet og en fra PPT som tar en enda mer spesialisert utdanning (PMTO). Målet vårt må være å klare å forebygge slik at vi unngår omsorgsovertakelser.

Onsdag hadde jeg noen timer på kontoret før styremøtet i Selbu Næringsforum. Som vanlig startet jeg dagen med å gå igjennom post og saker. Jeg hadde fått kopi av en henvendelse om bussforbindelen til Selbu fra en som pendler inn til kommunen. Denne videresendte jeg til vår partileder som et grunnlag for forslag til fylkesårsmøtet, og ba saksbehandler om å gi en tilbakemelding til pendleren om at vi jobber med saken på flere nivå.
Før lunsj besøkte jeg Selbu Frivilligsentral. De har mange ulike aktiviteter på gang, og etter forespørsel fra meg, skulle daglig leder undersøke om “Home Start” er noe de kan starte opp med.
Flere kommuner har et slikt tilbud som er et lavterskeltilbud til foreldre som ønsker bistand på en eller annen måte. Frivillige tilbyr veiledning eller praktisk hjelp, og det er noe ulikt hvordan dette organiseres. I møtet med barnevernet på tirsdag, fikk vi informasjon om at dette fungerte godt på Stjørdal. Håper vi kan få satt igang et slikt tiltak, for  hjelpe foreldre med råd, veiledning eller praktiske ting. 
I formannskapsmøtet ble vi enige om å ta kontakt med Nea Radio med sikte på å videreføre “Radiokaffe” som vi startet med i forrige periode. I samarbeid med Nea Radio inviterer vi folk til å komme og stille spørsmål til formannskap og ledere i hovedutvalg, eller sende inn spørsmål på forhånd. En gang i blant annonserte vi i tillegg “Møt en politiker”, der folk kunne komme innom for å snakke med en eller flere som var til stede. Dette ble ikke overført i radioen, men var et tilbud om noen timer der flere av oss var tilgjengelig for spørsmål og innspill. Nå planlegger vi å videreføre dette, men utlyser begge deler på samme dag der radiosendingen skjer i den første timen.
Onsdag var jeg i kontakt med Nea Radio som var villige til å bistå oss med “Radiokaffe”. Jeg planlegger å starte den 31. januar etter formannskapsmøtet, dersom politikerne, som skal være med kan møte, og Nea Radio har anledning.
Det er vedtatt lokal forvaltning av verneområder. I vår kommune har vi nasjonalparken Skarvan – Roltdalen, mens Tydal har naturverneområdet Sylan. I et møte i Værnesregionen vedtok vi å sende en henvendelse til departementet om at vi ønsker en forvalter til Neadalen, og der vi i tillegg ba om et møte før endelig vedtak fattes. Selbu Næringsforum tok kontakt på onsdag for å høre hvor denne saken står. I styremøtet senere på dagen, ble det fattet vedtak om å sende en henvendelse til departementet om å lokalisere forvalteren i vår kommune.
Etter lunsj var det styremøte i Selbu Nærngsforum. Der diskuterte vi tomteutvikling for bolig og næring, prosjektet Fra fjord til fjell (FV 705 – FV 31) og  mange andre saker som er viktige for utviklingen av bygda vår.
I styret for vegprosjektet har vi etterlyst nærigslivets standpunkt. For Selbu sin del ble dette avklart gjennom en uttalelse som sendes til styret for prosjektet. Der slås det fast at et klart flertall fra næringslivet støtter at det jobbes vidrere med å få en bedre veg, og at en godtar brukerfinansiering. Vi har fått klar beskjed fra de to berørte fylkeskommunene om at det ikke er spørsmål om bompengefinansiering eller ikke. Skal vi ha veg, er det ikke noe annet alternativ. Selv om mange av oss er av den oppfatning at veger ute i distriktene, der det ikke er andre alternativer, burde ha vært fullfinansiert av det offentlige, må vi bare forholde oss til bevilgende myndigheters vedtak i saken. Politisk kan vi gjennom våre partier være pådrivere for å endre dette, men våre planer må ta utgangspunkt i de rammevilkår som gjelder.

Kommende helg er jeg invitert til strategiseminar i Selbu Ballklubb i tillegg til at jeg vil delta på solidaritetsarrangementet for Romania på Granby Gård. Håper mange tar turen dit på søndag. Jeg har sjøl sett forholdene i det området som Romaniahjelpen i Selbu har kontakt med. Pengene som kommer inn på søndag, skal gå til skolegang for de som ikke har penger til utdanning. Den beste hjelpa vi kan gi, er å sette befolkningen sjøl i  stand til å utvikle landet sitt.

“Langfrihelg”.

Etter valget reduserte jeg min godtgjørelse til 90 %, og jeg prøver da å ta fri et par dager hver måned. Fredag var jeg ikke på kontoret, men tok selvsagt imot telefonhenvendelser.  Med noen dager fri, ble det tid til å være husmor, noe  som er en kjærkommen avlastning til min hjemmeværende “bedre halvdel”.

Etter at jeg kom på kontoret på torsdag, fikk jeg besøk av en politikerkollega som jeg ikke treffer så ofte utenom møter, og som har lang erfaring fra politisk arbeid. Vi fikk en lengre samtale om ulike forhold både før og nå.
Jeg skriver mange innlegg og taler hvert år, og arkivansvarlig ville registrere disse. Derfor ryddet jeg litt i mappene og slettet kladder og notater som var lagret, før jeg sendte det til arkivering. Siden det var innlegg fra alle mine år som ordfører, tok dette mye tid, men historisk kan det selvsagt være verdifullt å ta vare på.
Som vanlig kom det invitasjoner til konferanser. Noen forkastet jeg umiddelbart, men invitasjon fra fylkeskommunen til trafikksikkerhetskonferanse forsikret jeg meg om var sendt til politisk medlem i trafikksikkerhetsutvalget. Jeg har deltatt et år tidligere, og syntes det var nyttige erfaringer som ble presentert. Programmet i år ser også interessant ut, men jeg er allerede påmeldt til KS-dialogkonferanse samme dag. Ansvarlig etatsjef bekreftet at de i tillegg til poitisk representasjon skulle prøve å få administrativt ansvarlig til å delta.
Det er ikke så mange saker til formannskap og planutvalg, men de som er ferdige, ble gjennomgått. En sak om omsorgsboliger og mulig lokalisering av stasjon for ambulanse og brann, kom ettersendt på fredag. Denne gikk jeg igjennom i helga.
Som vanlig hadde jeg flere telefonsamtaler, behandlet post og gjorde avtaler om møter.

Fredag brukte jeg litt tid på saken som ble ettersendt, tok noen få telefoner og  leste epost.

Søndag kveld arrangerte Selbuklang nyttårskonsert i Moheim.  Fra Selbu stilte i tillegg til vertskoret, Felebyggerlaget, Toradergruppa, Trekkspillklubben og Neatrall. Kor E 14 fra Meråker var gjestekor. Mange hadde møtt opp, og vi ble underholdt med mye fin musikk og sang. Nok en trivelig kveld som viser at vi har mange dyktige aktører innen mange genre i bygda vår.

Kommende uke starter med formannskapsmøte etter en relativt lang periode med møtefri. Timeplanen er ikke fylt opp med avtaler, så det blir  også tid til interne møter, samtaler og kontorarbeid .

Samarbeid i Værnesregionen.

Seks kommuner samarbeider i Værnesregionen, og med nyvalgte kommunestyrerepresentanter var alle kommunestyrene onsdag innkalt til opplæringsdag på Frosta.

Mandag sto det ingen avtaler på planen min, men varaordfører hadde lovt å stikke innom. Vi fikk en lengre samtale om aktuelle saker som han eller jeg bør følge opp. Blant annet ønsket han å se på nye muligheter for fritidstilbud til unge. Vi har ingen fritidsklubb, men har i gruppemøter diskutert både alternative tilbud og lokaler. Jeg tok kontakt med fritidskonsulent som vil se på saken.
Bygging av omsorgsboliger skal iverksettes i 2012. I denne saken formidlet jeg våre tanker om framdrift og erfaringer som vi bør dra nytte av. Sektor BU vil sammen med Helse og Sosial være pådrivere for å få realisert prosjektet, og jeg hadde i løpet av dagen samtaler med hovedutvalgsleder for H/S og sektorsjef for BU om samme sak.
Både jeg og varaordfører skal delta på KS sin dialogkonferanse i februar. Derfor kontaktet jeg personalsjefen om dokumentet til debatt som er sendt ut på forhånd.
Etter samtale med sjåføren som kjører elevene fra Draksten til Solbakken og Markaplassen skoler i Trondheim, ble vi kjent med at det er sen og dårlig strøing og brøyting av Drakstvegen. Dette er en fylkesveg, og oppvekstsjefen tok i løpet av dagen kontakt med Statens Vegvesen som skulle ta dette opp med ansvarlig entreprenør. Avtalene med entreprenør sier at vegen skal være brøytet og strødd innen klokken 6 hver morgen,  og da skal vegen selvsagt være brøytet og strødd før skolebussen kjører derifra.
Flere var innom kontoret, og i tillegg til omsorgsboliger drøftet vi Blilyst, næringsutvikling, mulig opplegg for forarbeid til  temadag i kommunestyret om bolig og næring og deltakelse i diverse konferanser.

Tirsdag var det heller ingen timeplanlagte avtaler. Rådmannen var på kontoret, og vi hadde samtaler om ulike aktuelle saker. Vi er begge informert om at det er fullt belegg på sykehjemmet, og i tråd med tidligere vedtak har rådmannen gitt klarsignal til å kjøpe sykehjemsplasser i Tydal om det blir behov for det. 
Jeg ser fram til at vi får bygd nye omsorgsboliger. Flere ønsker å flytte inn i omsorgsbolig,  noe jeg håper vil avlaste hjemmesykepleien med kjøring. Med nytt bygg må vi ha i tankene at det bør tilrettelegges slik at folk kan få et tilbud i boligen så lenge som mulig for å avlaste presset på sykehjemmet.
I løpet av dagen rakk jeg å lese debattnotatet om tariffoppgjøret 2012 til KS sin strategikonferanse. Der er det stilt spørsmål som rådmannen vil ta opp i sin ledersamling i januar.
Blant annet er det stilt spørsmål rundt virkemidler for å få endret turnuser slik at vi får færre deltidsstillinger. Flere av enhetene våre i helse og omsorg har startet med ønsketurnuser, og politisk har vi bedt om å få en vurdering på om dette har innvirket på deltidsproble- matikken og på sykefraværet. Denne evalueringen er jeg spent på. Ettersom det også fra sentralt hold fokuseres på mer heltid og økte stillingsandeler i forbindelse med tariffoppgjøret, har jeg et berettiget håp om at vi endelig kan få gjort noe på dette området.
Leder i hovedutvalg for Helse og Sosial kom innom etter å hatt samtale med administrasjonen på “sin etat”. Det er trivelig å snakke sammen og nyttig å ha tid til å oppdatere hverandre  på det som skjer.
Sakliste til formannskap og planutvalg ble godkjent. Det var ikke så mange saker, men det skal bli greit å få samlet formannskapet igjen etter en relativt lang juleferie.
Store deler av tiden etter lunsj gikk med til dataopplæring. En dyktig datakyndig  i administrasjonen satte av tid til å vise meg mulighetene med nye programmer og svare på diverse spørsmål. Det er mye å lære som jeg kan ha god nytte av for å forenkle nødvendige arbeidsoppgaver. IT-hjelpa i Værnesregionen er god støtte, men det å ha en person på nabokontoret i tillegg, betyr mye. Dessverre slutter “hjelperen min” snart i kommunen, og derfor må jeg prøve å få med meg mest mulig den siste tiden han er her.

Onsdag morgen dro kommunestyret i buss til Frosta. Der var alle kommunestyrerepresntantene i Værnesregionen samlet på Valberg Slektsgård. Jeg har frem til siste møte før jul vært leder i regionrådet, men er nå avløst av tidligere ordfører på Frosta. Ledervervet går på omgang mellom medlemskommunene, og de to årene jeg satt med ansvaret, har det skjedd mye. Det var godt å kunne være med som “vanlig” representant og ikke ha mange dager med forberedelser på forhånd.
Tidligere fylkesmann Kåre Gjønnes var første innleder. Han har fulgt med på utviklingen av interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag, og hadde fått i oppgave å si noe om sine erfaringer.
Årsaken til at vi trenger å samarbeide, er at alle kommuner har de samme utfordringene og blant annet de samme kravene til kompetanse. Han understreket flere ganger at kommuner, fylkeskommuner og fylkesmannsembetet ikke er et mål i seg sjøl, men et redskap for å gi tjenester til innbyggerne. Derfor må ikke kommunegrensene være noe hinder for å gi tjenester. Vi bør heller se på mulighetene for samarbeid som en styrke i forhold til kvalitet på det vi kan bidra med til innbyggerne i våre kommuner. Menneskene i kommunene er stort sett like uavhengig av kommunegrenser, og dermed er det også mest mulig lik etterspørsel etter tjenester.
For å lykkes med interkommunalt samarbeid sa Gjønnes  at det ver viktig å ville samarbeide, å respektere hverandre, å være rause, å ha en sterk kommuneledelse, å være pådrivere for utviklingen av regionen og involvere de ansatte . 
Han anbefalte å løfte opp flere saker samtidig for å ha noe å “fordele”, og gjøre alt for å få bli enige om prioriteringer for å nå fram overfor sentrale myndigheter.
Vi har før jul bestemt at vi skal styre de lovpålagte oppgavene vi samarbeider om gjennom vertskommunesamarbeid med politisk nemnd. I sitt innlegg advarte Gjønnes mot å lage for mange styringsmekanismer slik at vi stort sett ble sittende i møter.
Som fylkesmann tok han grep for å få en bedre barnevernstjeneste. Der påla han kommunene å samarbeid for å få mindre sårbarhet og styrket kompetanse på feltet. På dette området mente han at vi nå gjorde et langt bedre arbeid enn når hver enkelt kommune jobbet med disse sakene. Det var i alle fall vanskelig å være eneste barnevernsarbeider i en kommune, og kanskje til og med kjenne de fleste i lokalsamfunnet. Jeg føler også at vi har en bedre tjeneste i dag, men fremdeles har vi saker som ligger for lenge før de blir fulgt opp.
Tjenesten har fått skjønnsmidler fra fylkesmannen, og med bedre forebygging i kommunene, håper jeg vi kan snu trenden med at så mange barn må ha hjelp av barnevernet.
Rådmann i Sør-Trøndelag fylkeskommune fikk ordet etter Kåre Gjønnes. Han innledet med å fortelle om fylkeskommunens rolle som tjenesteyter, som lovforvalter og som  ansvarlig for regional utvikling.
I kommunene er videregående skole det vi i tillegg til samferdsel kjenner best av de tjenester fylkeskommunen har ansvar for. Fylkesrådmannen viste til at den demografiske utviklinga der byen fortsetter å vokse mer enn distriktene, vil føre til at diskusjonen om tilbudsstrukturen i skolene vil fortsette. I dag er ikke antall skoler noe tema, og for Selbu som har en av de minste skolene, er vi godt fornøyd med politisk vilje til å opprettholde tilbudene i distriktene. For oss er videregående skole en viktig utviklingsaktør i tett samarbeid med kommune og næringsliv.
Vi fikk også presentert en statistikk på gjennomføring av videregående opplæring. Denne viser at mange faller fra, selv om Sør-Trøndelag har best gjennomføring av alle fylker.  Selbu videregående skole er i denne sammenheng en av de beste i fylket. Vi vet at noen ønsker å avslutte skolegangen for å gå ut i jobb, noe som selvsagt må være mulig, men det er en utfordring at noen absolutt ikke har noe å gå tl når de dropper ut. 
Veg, jernbane og kollektivtrafikk var også et av temaene han snakket om. I byen og i tilgrensede områder er det satset stort på kollektivtilbudet, noe de til en viss grad har lykkes med. For oss som bor lengre ute i distriktene opplever vi at tilbudet tvert i mot svekkes. Bussruter endres slik at det ikke tilpasses de som har behov for å reise, og vi nyter ikke godt av reduserte priser. Redusert bilbruk vil gi størst virkning både på forurensning og vegvedlikehold der trafikken er størst, så satsingen i tettbygde strøk kan være forståelig. På dette feltet kan det ikke være “enten eller”. Det må være “både og ” om vi skal ha noenlunde like tilbud i hele landet.
I Sør-Trøndelag samarbeider vi også i innlandsprogrammet “Blilyst” og i kystprogrammet “Kysten er klar”. Fylkesrådmannen varslet at de ville se på om det er hensiktsmessig å ha så mange ulike interkommunale samarbeidsorganer, men var selvsagt klar på at dette var kommunenes arenaer, og at det derfor er vi som må ta avgjørelsen på om alle disse regionsamarbeidene skal videreføres.
Noen konkrete saker det  jobbes med, trakk han også fram. Det er elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, kamflybase på Ørlandet, vannforvaltningsplaner og geologiseminar med kartlegging av mineralforekomster.
Både leder i regionrådet og leder i arbeidsutvalget fikk ordet før lunsj for å si noe om hvorfor vi ønsker interkommunalt samarbeid. De viste til vedtekter og intensjonsavtaler, og trakk fram redusert sårbarhet, press fra sentrale myndigheter, kompetanse, muligheter til økonomiske gevinster og bedre kvalitet på tjenester.
De fremhevet også at vi har oppnådd mye på kort tid, og at vi er høyt profilert. Våre erfaringer etterspørres fra hele landet, og vi får ofte spørsmål om å fortelle om det vi har oppnådd, og hvordan vi har kommet dit vi er i dag.
Etter lunsj fortsatte regionrådsleder og leder i AU med å gjennomgå våre strategier og styringsdokumenter og vise til hvilke områder vi samarbeider på i dag. Både tjenestesamarbeid og strategisk samarbeid er vedtatt i Værnesregionen, og det ble stilt spørsmål ved om styringsstrukturen vår er tilpasset dagens utfordringer i samarbeidet. Vi starter nå med politiske nemnder, men bør vi også se på administrativ styringsstruktur? AU har allerede startet denne prosessen, men vi vil også sette dette på agendaen i regionrådet.
Leder i regionrådet hadde konkrete forslag til hva vi bør gjøre videre. Han foreslo et felles møte med alle kommunestyrene hvert år, et felles formannskapsmøte hvert år, tema i hvert kommunestyremøte i den enkelte kommune og bedre synliggjøring av oppgavene overfor innbyggerne.
På slutten av innleggene ble det stilt spørsmål om hvordan vi skal nå målene våre, og viktigheten av å ha tro på samarbeidet og vilje til å bruke ressurser, ble gjentatt av flere av innlederne.
Den siste timen var det åpent for innlegg fra salen. De fleste av de som hadde ordet, kjenner Værnesregionen godt fra før. Som helt fersk kommunestyrerepresentant kan det være vanskelig å ha noen mening om hvordan samarbeidet bør utvikles, men det kom noen innspill på organisering, økt satsing på utviklingsoppgaver og bedre informasjon generelt både til politikere og innbyggere.
Totalt sett tror jeg dette var en nyttig dag for de fleste, selv om det ikke var mye nytt for oss som kjenner regionsamarbeidet godt fra før. De eksterne innlederne hadde interessante tilnærminger til temaet, og for de nye representantene gjorde både leder i regionrådet og leder i AU en god jobb med å informere om hva som så langt har skjedd.

Torsdag har jeg på nytt en dag på kontoret, og fredag velger jeg å ha hjemmekontor. Det er greit med en relativt rolig periode, som jeg kan bruke til å sette meg godt inn i aktuelle saker.

Politikk og plan.

Med ny plan- og bygningslov ble kommunene pålagt å vedta planstrategi det første året i valgperioden. Fylkeskommunen inviterte denne uken i samarbeid med fylkesmann og KS  til konferanse på Bårdshaug  med kommuneplanlegging som tema.

Noen kommuner har også tidligere brukt planstrategi som et redskap i planarbeidet. Det har vi ikke praktisert i Selbu, men jeg er ikke i tvil om at dette er nyttig. I arbeidet med strategien tar vi stilling til hvilke planer vi har behov for å rullere eller utarbeide i perioden. På denne måten blir ikke planarbeid utført etter pålegg fra sentrale myndigheter, men ut ifra eget behov . Kommunene var tidligere pålagt å behandle kommuneplanens samfunnsdel hver periode. Med den nye loven kan vi sjøl vurdere om det er behov for det.
For nye politikere vil arbeidet med planstrategien føre til at de får en oversikt over plandokumenter som foreligger, og de får komme med sine innspill til om det er nye områder vi bør ha planer for. Administrasjonen har allerede startet arbeidet med å få en oversikt over alle planer vi har, og vi vil starte med politisk prosess i folkevalgtopplæringen i februar.
Etter innlegg fra ulike kommuner i seminaret, ser jeg at det hadde vært hensiktsmessig om det gamle kommunestyret hadde forberedt saken om planstrategi. Det er de som fra politisk side kjenner planverket, og kunne ha bidratt med sine erfaringer til det nye kommunestyret. For neste rullering av planstrategien, får vi vurdere om vi skal starte denne saken før valget.
Tre personer fra administrasjonen i kommunen var sammen med meg til stede på Bårdshaug torsdag morgen da fylkesvaraordfører, Arne Braut, ønsket velkommen. Han understreket at fylkeskommunen hadde ansvar for å bidra med veiledning i kommuneplanarbeidet, og at en plan må oppfattes som en avtale mellom kommune, innbyggere, fylke og stat.
En ungdomsrepresentant fra kommunestyret i Orkdal hadde fått oppgaven med å si noe om sine forventninger som kommunestyrerepresentant. Hun startet med å fortelle at hun hadde vært på Utøya den 22. juli, og hvordan hennes hverdag med forventninger og engasjement hadde endret seg etter denne tragiske hendelsen.
På en fantastisk god måte beskrev hun arbeidet med budsjett og plandokumenter med detaljer i fokus og mange satsingsområder. Som aktiv AUF’er hadde det vært “enkelt” å kjempe for de store overordnede ideologiske sakene. Hun ba også om at vi som har erfaring fra kommunepolitikken, må bli flinkere til å innrømme at det er vanskelig å sette seg inn i budsjett og alt som rører seg i en kommune. Litt spesielt og gledelig var det at hun sjøl ønsket å sitte i eldrerådet i tillegg til å være medlem av et hovedutvalg for omsorg og oppvekst. Engasjement for eldre og deres hverdag hadde AUF allerede engasjert seg i gjennom ulike sosiale tiltak.
Ordfører i Åfjord hadde fått i oppdrag  å si noe om deres planarbeid. Hun hadde som vanlig et engasjerende innlegg der hun denne gangen la mest vekt på arbeidet med sentrumsplanen. Der hadde de fått med studenter fra flere land til å komme med ideer. De hadde bodd på hotellet i kommunen  i fire dager, og innbyggerne var invitert til møter og bedt om å komme innom hotellet når de måtte ønske det med sine ideer. En hel vegg ble etterhvert dekorert med “gullapper” med innspill.
Det var en spennende og innvolverende måte å drive kommuneplanlegging på, men hun sa også at de i den endelige planen ikke kjente igjen så mye av det som var resultatet etter “firedagersplanleggingen”.
Både fra Åfjord og i andre innlegg ble det sagt at alle planer som legges må ha forankring i kommuneplanen. Det er innlysende siden dette selvsagt er det førende dokumnet for all virksomhet i kommunen. Samtidig er det viktig at planer ikke legger begrensninger når nye situasjoner som en ikke kan forutse, dukker opp. Vi må ikke bruke planverket slik at vi sier nei til alle gode ideer som det ikke er skrevet noe om i de vedtak vi har fattet.
Fra Stortinget var Arne L. Haugen (Ap) til stede for å si noe om sentrale forventninger og lokale behov. Med nye oppgaver ba han oss være forberedt på at diskusjonen om kommunesammenslåinger vil komme. Vi har erfart at blant annet samhandlingsreformen vanskelig lar seg løse uten at en er flere sammen. Med stadig mer kompliserte og utfordrende oppgaver til kommunesektoren, blir behovet for samarbeid mer og mer framtredende. Etter min mening kan vi få gode løsniger på det meste med et interkommunalt samarbeid, men Haugen sa at mange på Stortinget var utålmodige i forhold til kommunesammenslåinger. Jeg skjønner ikke hvorfor det først og fremst fokuseres på distriktskommuner, der nettopp kommunetilhørighet er en viktig argument for bosetting. Små kommuner som grenser til byer og som derfor nærmest blir å betrakte som en bydel, burde det vært langt mindre problematisk å gjøre noe med.
Interessant var det å høre en stortingspolitiker beskrive hvordan vedtak de fattet, ikke fikk de tiltenkte resultater. Blant annet var han misfornøyd med tolkninger og praktisering av rovdyrforliket. Departementet lager retningslinjer, og direktorat er ansvarlig for iverksetting. På vegen fra vedtak til virkninger for de det gjelder, kunne resultatet bli annerledes enn det som vedtaket la til grunn. Vi har vel flere ganger opplevd det samme, og ser klart at dette er en stor utfordring for demokratiet. De som er valgt til å bestemme, må få sin politikk omsatt til en praksis som samsvarer med det som var intensjonen.
Stortinget vedtar reformer, og reformer angår mennesker som bor i kommuner. Her nevnte han spesielt NAV-reformen som i utgangspunktet skulle bli en langt mer effektiv måte å møte hjelpeapparatet på. Dette på grunn av at mange etater som stort sett har kontakt med de samme brukerne, nå jobber sammen. Her opplever nok mange at vi forlater  et system der trygdesjefen tok avgjørelsen, og saken ble løst “over disken”, mens det i dag er stor avstand og lang responstid. Reformer er bare så vellykkede som flertallet av brukerne opplever dem.
Han mente også at det måtte være mer rom for lokal tilpasning. Selv om dette kunne føre til ulik behandling, ville det mest trolig bidra til større likeverd.
Fra fylkeskommunen hadde direktør for kultur og kommunikasjon, Karen Espelund et innlegg som hadde fått tittelen ” Mellom barken og veden”. Fylkeskommunen har planleggingsansvar på noen områder og tar også rollen som planlegger på områder de ikke er pålagt det. Blant annet kan jeg nevne vindkraftplanen som gjelder i fylket i dag. Dette er et område som fylkeskommunene ikke har noen formell rolle på, men der det viser seg at den kan ha en viss betydning når sentrale myndigheter skal avgjøre saker.
Både vi og fylkeskommunen kjenner oss igjen mellom “barken og veden”. Det er alltid en stor utfordring å finne muligheter til å gjennomføre nasjonale føringer. Lokalt oppleves økonomi som den viktigste årsaken til at vi ikke klarer det, men andre lokale forhold kan også gjøre sitt til at vi synes det er andre ting som er viktigere enn det Stortinget oppfatter som utfordringene i “kommunenorge”.
Fylkeskommunens planstrategi er nå ute på høring, og vi får den som sak til i det første planutvalget. Espelund sa at det var viktig at fylke og kommuner samarbeidet om planarbeidet for å bidra til bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør -Trøndelag. Gjennom dette kan vi sammen sette varige spor.
Etter lunsj var rådgiver i Miljøverndepartementet først på agendaen. Han sa at vi måtte legge utviklingstrekk og behov til grunn for vårt arbeid med planstrategien. Utviklingstrekk han trakk fram var blant annet økt antall eldre og totalt sett økt folketall i landet.
Tre kommuner hadde også i denne økta fått i oppdrag å si noe om hvordan de jobber med kommunal planstrategi.
Røros var først ute. Kommunens planlegger var kritisk til måten vi arbeider med arealplanlegginga på. Her må vi få en langt bedre samhandling, og han satte likhetstegn mellom planlegging og samhandling. Skal en lykkes med de tiltak en vedtar i plansammenheng, må alle nivåer samhandle. Han beskrev et stort dilemma som vi i kommunene ofte føler på kroppen. Det er manglende kapasitet, kompetanse og regionale myndigheters detalj og kontrollfokus.
Midtre Gauldal fortalte deretter litt om utfordringene de fremdeles hadde etter sammenslåing av fire kommuner til en. Ennå mange år etter er dette noe som fremdeles preger den politiske diskusjonen. I det gamle kommunestyret hadde de satt i gang arbeidet med planstrategien, noe de nå ville følge opp med temamøter i hvert kommunestyremøte.
Siste kommune som presenterte sitt arbeid var Bjugn. Rådmannen viste her til hvordan samfunnsendringer påvirker planer, og at det må være rom for nye tiltak. Dette illustrerte han med å tegne planverket og legge til en trakt der forhold som ikke var kjent da planene ble vedtatt, kunne få “komme inn fra sidelinjen”. De hadde ikke i noen av sine planer med tiltak som Fosenhallen, Fosen videregående skole eller hovedflybase på Ørlandet, selv om det nettopp er disse sakene som har satt mest preg på lokalsamfunnet.
Planlegger fra Bjugn kommune fikk deretter ordet og fortalte litt om hvordan de har jobbet med planstrategien, og at de hadde hatt ulike tilnærminger og opplegg for folkemøter og  overfor skoleklasser.
Assisterende fylkesmann avsluttet første dag med en oppfordring til at alle nivå må samarbeide og være konstruktive sammen. Siden planer er verktøy vi skal bruke i virksomheten vår, må vi være bevisst på hvilke styringsverktøy vi trenger.
Fylkesmannen skal tilse at sentrale føringer legges til grunn for utviklinga i kommunene, og lokalt føler vi for ofte at fagenheter hos fylkesmannen legger for stor begrensninger på det lokal handlingsrommet. Fylkesmannen ønsker selvsagt en positiv utvikling i våre kommuner. Deres rolle er imidlertid slik at de ofte kan føle at det oppstår dilemma mellom å  ivareta gode intensjoner i utvikling av kommunene, og oppgaven de har med å kontrollere at lover, retningslinjer og sentrale føringer blir overholdt.

Fredag startet samfunnsredaktør i Adresseavisen, Stein Arne Sæter opp. Han tok utgangspunkt i seks selvfølgelige “kamparenaer” i en kommune. Det var kampen om makta, om folket, om pengene , om arbeidsplassene, om naturen og om arealene. Noe han i dette arbeidet fryktet kunne bli taperne, var kulturminnene og inntakt natur.
Redaksjonssjef i Fosnafolket fortalte oss om en konkurranse de hadde gjennomført for å kåre “Den beste gapahuken”". Vi fikk se bilder og høre om det store engasjementet dette førte til lokalt.
Telemarksforskning hadde startet på et prosjekt om suksessrike distriktskommuner. De er ikke ferdige med arbeidet, men vi fikk presentert en interessant underveisbetraktning. Han sa også  i starten av innlegget sitt litt om Telemarksforskning, og hvorfor planlegging ofte ikke samsvarer med utviklinga i den perioden vi har planlagt for. All planlegging må bygge på fortida, siden det bare er den vi kjenner. Ingen har mulighet til å vite hva som skjer i framtida. Vi må bare legge trender og opplevde behov i nåtida til grunn for vårt planleggingsarbeid, noe som kan vise seg å harmonere dårlig med de utfordringer vi får.
Oppdraget de hadde fått er initiert av KRD. De skulle se på hva som kjennetegner en distriktskommune som lykkes bedre enn andre. Et spørsmål de stilte, var hva som påvirker flytting. Er det arbeidsplasser eller stedlig attraktivitet. Arbeidsplasser har ikke like stor betydning i dag som tidligere. I dag gjør teknologi og kommunikasjoner det mulig å jobbe utenfor faste arbeidsplasser eller pendle. Derfor er stedlig attraktivitet langt viktigere enn arbeidsplasser. Dette er selvsagt ikke entydig i alle kommuner noe avhengig av geografi, men  han sa dette var en gjennomgående erfaring i de kommunene de så langt hadde innhentet data fra.
De hadde også stilt spørsmål om hva som skaper attraktivitet. Noe han da trakk fram var imidlertid arbeidsplasser, også i nabokommuner, men også variert boligtilbud og  ”kaffetetthet” (sosiale møteplasser). Besøksnæringa hadde stor vekst i de kommunene som kom best ut. Besøksnæring er både turisme og handel og tjenester som kjøpes av nabokommuner.
Spor de har funnet i de 15 kommunene de så langt hadde rangert høyest av disse suksesskommunene, var lokalsamfunn med “større frontrute enn sladrespeil”. Det var samfunn som hadde troen på å lykkes og at noe skjer. De var flinke til å utnytte ildsjelene, og han viste også til at næringskultur hadde langt større betydning enn hvordan en organiserte næringsarbeidet i kommunene. Disse samfunnene utnyttet smådriftsfordeler gjennom mulighetene for raske avgjørelser, omstillinger og en positiv endringskultur. Noe de også hadde registret, var at disse 15 kommunene ikke var spesielt gode planleggere, men de visste allikevel godt hvor de vil.
I Sør-Trøndelafg var Hitra en av kommunene som kom godt ut. De hadde økt folketallet langt mer enn tilgangen på nye arbeidsplasser skulle tilsi.
Vi skal i kommunestyret ha en temadag om bolig og næring. Resultatet av Telemarksforsking sitt arbeid, er noe vi bør ha med som en innledning på en slik dag. Det er uten tvil nyttig for oss, selv om vi selvsagt må legge vår lokalkunnskap til grunn for hvordan vi vil legge en politikk for utviklingen av vår kommune.
Fredag ettermiddag var jeg invitert av Thomas Angells Stiftelser til en sammenkomst i Trondheim. En av deres ansatte i Selbu har vært i bedriften i 50 år, og hun ble velfortjent feiret med et trivelig arrangement. Ca. 20 personer var samlet i Thomas Angells hus, og jeg setter stor pris på at jeg fikk være med, spesielt etter som jeg personlig kjenner arbeidstakeren godt. Det er ikke alle bedrifter som er så heldige at de har så trofaste ansatte som stiller opp og utfører alle slags oppgaver. Hun har praktisk talt heller ikke vært borte fra arbeid på disse årene, og er i høyeste grad et eksempel til etterfølgelse for oss alle.

Echard Graune har vært sokneprest i Selbu i 8 år, og har nå søkt seg bort og fått ny jobb i Tvedestrand. Søndag var hans siste gudstjeneste i Selbu kirke, og jeg dro dit for å delta på gudstjeneste og påfølgende festsamvær på Menighetshuset. Mange hadde møtt opp i kirken, og mange var også til stede på samværet etterpå. Både i gudstjenesten og på Menighetshuset var det mange fine kunstneriske innslag, og både prost, menighetsrådet i Selbu og Tydal, diakonutvalg og medarbeidre benyttet anledningen til å overrrekke gaver og takke for noen fine og begivenhetsrike år. Kirken og kommunen samarbeider på mange områder, og jeg frembrakte derfor en takk fra kommunen for det Echard har bidratt med til selbusamfunnet. Vi skulle gjerne ha beholdt han her enda lenger, men siden han sjøl ønsker å flytte på seg, må vi bare ta det til etterretning og ønske han lykke til i sitt nye embete.

Kommende uke er det flere dager som ikke er belagt med møter. Trøndelagsmøtet på Rica Hell mandag og tirsdag har temaer som nok er nyttige i min jobb, men med to dager på konferanse før helga, valgte jeg det bort. Det er godt å ha tid til å treffe medpolitikere og ansatte og følge opp politiske saker.

Kontordager.

Årets første dager var ikke belagt med møteavtaler, og da ble tiden brukt til forskjellige gjøremål på kontoret.Det er godt å komme i gang igjen etter en lang fin ferie. Politiske saker har også i jula dukket opp i tankene, så oppgaver er det mer enn nok av.

Jeg startet mandag med samtale med rådmann om saker som må prioriteres og seminarer vi bør delta på. Sist på januar skal det være revisjonsseminar i regi av LVK. Siden revisjon av konsesjonsvilkårene for Selbusjøen nå ligger til behandling i departementet, og flere konsesjoner snart kan fremmes for revidering, bør vi være til stede der. Jeg er med i en sentral gruppe som jobber med disse sakene i LVK, og jeg oppfordret også rådmannen om å sende en representant.
I slutten av denne uken skal vi delta på fylkeskommunenes plankonferanse på Bårdshaug. Da har vi avtalt et møte med rådmann og ordfører i Klæbu om revisjon av vilkårene for Selbusjøen. Klæbu er også berørt av denne reguleringen, og vi bør ha en felles oppfatning av hvordan vi skal følge opp saken før den blir ferdigbehandlet i departementet.
Jeg har innhentet noen ekstra opplysninger om utfallet av revisjon av konsesjonsvilkårene for Tessereguleringen, og brukte litt tid på å sette meg inn i den som et grunnlag for samtalene med Klæbu.
Hvert år inviterer vi lensmann til et møte i formannskapet. Nå er en av betjentene  konstituert som lensmann, og jeg gjorde en avtale med han om å komme til vårt første formannskapsmøte. Det er nyttig å høre hvilke utfordringer de ser i lokalsamfunnet og bli oppdatert på omorganiseringsprosessen innen etaten. Så langt er ikke vårt kontor berørt av dette arbeidet, men vi vet at det vil komme.
Selbu Næringsforum gir hvert år ut “Vinter i Selbu”. Jeg ble oppfordret til å skrive noe til “ordførers hjørne”, og  laget et utkast før jul som jeg  skrev  ferdig på mandag.
Fra redaktøren i Selbyggen fikk jeg følgende tilsendt:  ”I nyttårsnummeret pleier vi ha en kjendisrunde med gode nyttårsfortsetter, i år snur vi litt på flisa og spør om du noen gang i livet har angret deg for at du ikke har sagt unnskyld.” Dette har jeg tenkt litt på i juleferien, og fikk skrevet ned et “svar” som kan brukes i lokalavisen.
Like før jul var IT-ansvarlig innom kontoret mitt, og konkluderte med at jeg har en alt for gammel PC. Derfor ba jeg om gode råd, og bestilte nytt datautstyr til kontoret. Når det er travelt, er det frustrerende å bli “kastet ut” rett som det er og hver gang sitte lenge å vente på å komme i gang igjen.
Oppvekstsjefen stakk innom kontoret, og vi hadde en lang samtale om ulike forhold i skolen , om barnevern og om hva som kan gjøres for å hindre at så mange barn trenger hjelp av barnevernet.
Det kom nettopp et rundskriv fra departementet om disponible midler til videreutdanning for ansatte i skolen. Hovedutvalget har bedt om en oversikt over etter- og videreutdanningstiltak , og oppvekstsjefen bekreftet at vi også i kommende år bør satse minst like mye som vi har gjort, siden det stadig kommer nye krav til kompetanse. De fleste av våre skoleledere har tatt lederutdanning, noe som utvilsomt er positivt for utviklingen av skolene våre.
Leder for hovedutvalg for Helse og Sosial kom innom for å slå av en prat. Med samhandlingsreform og stadig økt press gjennom forventninger til tjenester, er det til enhver tid store utfordringer på den sektoren. Jeg er ikke i tvil om at samarbeidet i Værnesregionen er nødvendig for at vi skal makte de utfordringene som nye oppgaver fører med seg. Vi er flere sammen om å forhandle med helseforetakene, og vi har tilgang til et større fagmiljø enn om den enkelte kommune jobber hver for seg. Uansett er det spennende å se hvordan virkningene av samhandlingsreformen blir. Fra staten er det lovt fullfinansiering, og det må være forutsetningen. Fra kommunenes side har vi imidlertid erfaringer fra mange reformer som ikke oppleves å bli fulgt opp med tilstrekkelige midler, men vi får håpe at denne nye reformen blir et unntak i så måte.

Tirsdag leste jeg enda mer om revisjon av reguleringsvilkårene for Tessereguleringen, og så på hva som kan være relevant å sammenligne for vår egen sak. I hovedsak ser det ut til å være den økonomiske kompensasjonen i forhold til miljøfond eller næringsfond. Innstillingen fra NVE på manøvreringsreglement har vi varslet at vi kan godta, selv om vi ser at Selbusjøen blir et “salderingsbasseng” midt inne i et regulert vassdrag. Det er uheldig at en ikke kan revidere vilkårene for hele vassdraget under ett.
I tillegg har vi pekt på konsekvensene for fiske i sjøen, og fremmet krav om utsetting av mer fisk enn det som opprinnelig er pålagt. Et pålegg fra opprinnelig konsesjon fra 1919 om et settefiskanlegg oppstrøms Selbusjøen er enda ikke realisert, men vi vet nå at Statkraft jobber med å legge dette i tilknytning til Tydalsfisk sitt anlegg. Vi har tidligere jobbet for å få dette til Selbu, men ser at det kan være hensiktsmessig å utnytte det anlegget som allerede finnes i vassdraget.
Siden jeg er landsstyremedlem, sendte jeg en oppfordring til alle medlemskommunene i Sør-Trøndelag om å delta på revisjonsseminaret og understreket viktigheten av å kunne noe om temaet.
Før jul var jeg litt for rask til å slette mailer. På mandag la IT-hjelpa disse tibake fra kopi, og jeg ryddet derfor i “postkassen” min og i diverse papirer.
Formannskapet skal behandle en uttalelse til regional planstrategi som er kommet til høring fra fylkeskommunen. Jeg hadde et innlegg til fylkestinget i fjor høst der jeg delvis tok utgangspunkt i dette dokumentet, og etter å ha snakket med ansvarlig saksbehandler for høringsuttalelsen, sendte jeg over innlegget mitt. Det kan være greit å bruke som grunnlag for en sak, selv om saksbehandler kanskje kan ønske å legge vekt på andre områder i planstrategidokumentet.

På budsjettmøtet i desember fikk jeg og flere medpolitikere boka “Kunnskapsbløffen” av Utdanningsforbundet. Juleferien ble ikke prioritert brukt til å lese boka, men i inneværende uke har jeg startet. Så langt synes jeg forfatteren setter søkelyset på viktige spørsmål ved blant annet de nasjonale prøvene. Det er tatt eksempler fra opplegg i forskjellige klasser, noe som klart synliggjør de krav som stilles til elever og ansatte.

Onsdag før lunsj gikk med til tannlegebesøk og noen andre private ærende, og etter at jeg kom tilbake på kontoret, var det som vanlig post, telefoner og saker som jeg hadde samtaler om.  
Fredag skal jeg delta på ei markering for en arbeidstaker som ikke er ansatt i kommunen, men i en annen bedrift i bygda. I den forbindelse vil jeg si noen ord, og forberedte meg litt på det.
Jeg fikk også besøk på kontoret av en “politikerveteran” som ofte stikker innom. Det setter jeg stor pris på. Både erfaring og historie er nyttig i min jobb.

Resten av uken skal jeg sammen med flere i administrasjonen delta på en plankonferanse på Bårdshaug . Det ser ut til å være nyttige tema som tas opp i forhold til at vi  nå i henhold til ny plan- og bygningslov må vedta en planstrategi før sommeren.

Godt nytt år!

Etter en fin juleferie med mye tid sammen med famile og venner, starter jeg på ei uke med tid til litt kontorarbeid og oppfølging av saker.

Våre utfordringer synes i blant små når vi ser hva som skjer rundt oss i Norge med naturkatastrofer, med finanskriser i flere europeiske land og uro i store deler av verden. Uansett synes egne saker vanskelige i blant, og vi kommer også i 2012 til å fatte vedtak som langt ifra alle er enige i.
Et av mine ønsker for 2012 er å få tid til å møte  folk som har ideer og tanker om hvordan vi  kan utvikle kommunen til det beste for alle som bor her eller besøker oss.  Samarbeid og bred kompetanse trengs når vi skal ta viktige politiske avgjørelser.

Godt nytt år til alle!

Juleferie.

De siste dagene har det vært mange trivelige sammenkomster i forbindelse med jula, i tillegg til at jeg har hatt noen kvelder fri for private gjøremål. Jeg er sterkt bundet opp i tradisjoner, og med god hjelp av en hjemmeværende husfar, er det også blitt rundvask i år. Litt ekstra matlaging har jeg stått for. Det å gjøre noe annet enn det vanlige, får meg til å koble av, selv om det for dem rundt meg, kan oppleves som stress.

Mandag var jeg invitert til julefrokost av Selbu frivilligsentral sammen med etatsjefer og rådmann. Fra administrasjonen hadde bare  en av sektorsjefene anledning til å delta. Styret for sentralen var til stede sammen med daglig leder, og under måltidet fikk vi en fin samtale om virksomheten ved sentralen.
Den har ikke vært i drift så lenge, men har etter min mening kommet godt i gang med å samordne ulike tiltak og få oversikt over frivillige som ønsker å bidra.  Blant annet blir underholdning på sykehjemmet organisert slik at ikke alt kommer samtidig, men blir spredt utover året. De har tatt over ansvaret for den årlige innsamlingsaksjonen, kan skaffe ledsagere til lege til de som ikke har krav på det, men som allikevel ønsker å ha med seg noen, og organiserer ordningen med “ut for en femtilapp”.  Leksehjelp og “leksetilsyn” har de også skaffet folk til. 
Dette er bare noe av det daglig leder fortalte om, og alle tilbakemeldinger viser at de har kommet godt i gang og dekker et behov som letter hverdagen til mange.
Etter frokosten, som varte i over to timer, fikk jeg besøk av en medpolitiker. Det er greit å ha god tid til å prate, utveksle erfaringer og drøfte utfordringer.
Selbyggen hadde varslet at de ville komme innom med en overraskelse til meg. En av journalistene kom med “Ukens rose” som tildeles etter tips fra leserne. Det var overraskende og dermed ekstra trivelig å få en slik oppmerksomhet. Begrunnelsen for at jeg skulle få denne, var min deltakelse på arrangementer i bygda. Jeg prøver å delta når jeg har tid, og det gir også meg mye å treffe andre enn de jeg samarbeider med til vanlig og få påfyll i en heller hektisk og utfordrende hverdag. 
Redaktøren ringte også for å gratulere, og beklaget at hun ikke hadde tid til å komme sjøl. Takk til de som har sendt inn tipset, og takk til Selbyggen for at de ville tildele meg rosen.
Sakspapirer til styremøte i Trønderenergi ble det litt tid til å gå igjennom, og jeg ryddet også litt for mye i innboksen på eposten min. Alle eposter fra midten av oktober til og med søndag, ble slettet. Heldigvis blir det som har betydning for saker registrert i saksbehandlingssystemet, og jeg flytter også noe som er viktig for meg til andre mapper, men jeg håper IT-hjelpa kan finne kopier og legge tilbake det som ikke burde vært slettet.

Tirsdag brukte jeg før lunsj noen timer på kontoret. Rådmann hadde tid til en samtale, der jeg tok opp en konkret sak om boligbygging  og møte med tomteiere i tillegg til andre saker jeg har fått innspill på.
Selbu Næringsforum gir ut “Sommer i Selbu” og “Vinter i Selbu”. Jeg er invitert til å skrive noe i vinterutgaven som kommer ut over jul, og startet med å skrive en kladd som jeg vil “finpusse” litt på like over jul. Jeg har frist til på nyåret, så i løpet av første uke i 2012, skal jeg i alle fall ha det ferdig.
I februar skal det nye kommunestyret med vararepresentanter ha to dagers folkevalgtopplæring. I den forbindelse er det innhentet anbud fra flere overnattingssteder i nærheten, og sammen med ansvarlig ansatt for disse dagene, vurderte vi tilbud, og bestemte oss for hva vi ville gå videre med.
Også etter siste valg tok vi en tur bort for å få tid sammen både på dagtid med et fastlagt program, men også mer uformell prat på kveldstid. Dette fikk jeg mange positive tilbakemeldinger på, og vil derfor gjenta det. Skal vi jobbe sammen i 4 år, er det viktig å kjenne hverandre godt og gjennom felles opplæring ha noenlunde samme bakgrunnskunnskap. Det er selvsagt helt umulig at alle som er nyvalgt kjenner alt vi “veteraner” gjør, men vår oppgave er også å være mentorer. Derfor er det uhyre viktig at både nye og gamle politikere er med på slike samlinger.
Med en relativt rolig arbeidsdag, ble det tid til prat med medpolitikere og administrasjon, noe som det ofte ikke er nok tid til når avtaleboka er full.

Etter å ha brukt tirsdag kveld til forberedelser, gikk turen onsdag morgen til Trondheim for å delta i styremøte i Trønderenergi. Der drøftet vi bl.a. konsernstrategi og  fikk presentert rapporter i tillegg til mange andre viktige saker.
Med stor trafikk ut av byen, ble det bare en rask tur heimom før den årlige juletrefesten som Selbustrand skole har. De årene jeg har anledning, deltar jeg på det arrangementet. Salen på Peder Morset folkehøgskole var som vanlig fullsatt av foreldre, besteforeldre og andre fra kretsen, og  alle elevene bidro  med mye flott underholding. Det er like imponerende hvert år å se og høre det som fremføres fra scenen. Både elever og ansatte fortjener en stor takk for tid og ressurser de bruker for å gi oss alle ei god førjulsopplevelse.

Torsdag var min siste dag på kontoret før jul. Den brukte jeg blant annet til samtaler med rådmann og  andre ansatte.
Som vanlig gjennomgikk jeg  post og saker i saksbehandlingssystemet, i tillegg til at jeg skrev under leieavtaler for friluftsområdet på Vikaengene. Det er mange grunneiere der som vi må ha langsiktige avtaler med, og endelig er alle unntatt en underskrevet og i orden. Vi har fått statlige midler til oppkjøp / langsiktig leie av området, og vil etter hvert starte med å videreutvikle dette flotte friluftsområdet.
Hvert år er det julelunsj for de kommunale etatene som har sin base i rådhuset i tillegg til lønnsenheten i Værnesregionen, som leier kontor her. Denne gangen var det etat Bygdautvikling som hadde ansvaret for arrangementet. I kantina var det dekket fine bord og  ca. 40 personer deltok.
I tillegg til trivelig bordlag og god mat, benyttet rådmannen, etatsjef og jeg anledningen til å takke for samarbeidet i året som har gått og ønske god jul. Vi politikere hadde ikke fått utrettet stort med bare å fatte vedtak, dersom vi ikke hadde hatt lojale ansatte. En medarbeiderundersøkelse som er gjennomført, viser at de fleste ansatte trives godt og gleder seg til å gå på jobb. Både for ansatte sjøl og for våre innbyggere, er dette en god tilbakemelding.  Trivsel er etter min mening avgjørende for om en klarer å gi gode tjenester til brukerne, noe som er vår viktigste oppgave.
Ansvarlig etat bidro også med underholdning. De hadde laget et manuskript med utgangspunkt i Hans Rotmo sitt juleveangelium og skrevet dette om ut ifra lokale forhold. Både manuskript og framførelse ga oss ei morsom opplevelse. Jeg kan i alle fall bekrefte at det er mye kreativitet blant ansatte på rådhuset!
Etter julelunsjen hadde jeg besøk av flere medpolitikere. Noen deltok på julelunsjen, mens andre bare stakk innom for å ønske god jul.

I siste uke har jeg satt av et par ettermiddagsøkter til å besøke  onkel og tanter. Jeg prøver ofte å prioritere samvær med nærmeste familie, men det betyr også mer og mer jo eldre jeg blir, å være sammen med slekt som jeg har kjent siden barndommen. Vi har mye å snakke om, og vi har alltid mange minner å dele .
I jula vil jeg bruke mye tid som bestemor, men også til å slappe av og ha det trivelig sammen med andre i familien og med venner.

Fredag tar jeg fri fra kontoret, men kan selvsagt treffes på telefon. 
I jula tar jeg min siste ferieuke, men både jeg og varaordfører er om nødvendig tilgjengelig på telefon.
( Min telefon: 416 05 318 – varaordfører:  952 52 313)

Jeg vil ønske alle lesere av bloggen  min ei riktig god jul og et godt nyttår.

Snart jul.

Når budsjettmøtet er over, er det ikke mange møter på timeplanen. Da er det tid for å delta på ulike arrangementer som hører julen til.

Torsdag var det ingen møter på agendaen, men dagen gikk fort med behandling av post, svar på kommentarer på bloggen min om skolenedleggelsen i Dragsten og med inngåelse av møteavtaler til over jul.
Jeg hadde også besøk på kontoret av en medpolitiker som var med i eldrerådet i forrige periode. Da søkte de om å arrangere scootertur for pensjonister til Schultzhytta inne i nasjonalparken. Etter flere søknadsrunder og klager, fikk de endelig tillatelse fra DN. Fylkesmannen skal behandle  slike søknader i vernede områder, og der fikk de nei. Heldigvis ble søknaden til slutt innvilget, men da var føret så dårlig at det var umulig å kjøre. Turen skal derfor gjennomføres i første halvdel av mars i år. Håper det blir fint vær og føre. Mange som har vært på setrene i Roltdalen eller vært der i andre sammenhenger når de sjøl klarte å komme seg dit, blir sikkert med, og det skulle bare mangle om de ikke fikk ta denne turen.
Det snakkes om livsglede for eldre, og dette er i alle fall et viktig bidrag i den sammenheng. Det blir heller ingen varige spor etter en enkelt snøscootertur, så et avslag virket meningsløst både på meg og de som hadde gledet seg på å se igjen gamle trakter.
Revisjon av konsesjonsvilkårene for reguleringen av Selbusjøen ligger i departementet for endelig avgjørelse. To lignende saker er allerede behandlet, og for å forberede oss best mulig på møte med departementet om vår sak, fikk jeg tilsendt dokumenter fra Tessesaken som nettopp  har passert statsråd. Kommunene dette berører er  dårlig tilfreds med resultatet, og vi vil nå like over jul ha et møte med ordfører og rådmann i Klæbu for å drøfte hvordan vi skal gå videre. Dette har vi avtalt samtidig med at fylkeskommunen har et planseminar først på januar.
Fra Selbu sin side har vi for ei tid tilbake sendt et brev til departementet for å minne om de krav vi stiller i forbindelse med revisjonen. Torsdag brukte jeg litt tid på å se på de tilsendte dokumentene, men dette er kompliserte saker som jeg nok må bruke mer tid på.
Etter lunsj fikk Selbu sykehjem besøk av Arve Tellefsen og Olav Trondsethås. De har besøkt sykehjemmet like før jul i over 30 år, og hadde også i år en fin konsert for beboerne. Siden Tellefsen nettopp hadde fylt 75 år, benyttet jeg anledningen til å takke og gratulere med å overrekke en selbujakke. I tillegg fikk begge musikerne en “selbupin” som vi deler ut til “selbuambassadører”. Det er fantastisk at de gjør dette hvert år, og det er uten tvil et av høydepunktene på sykehjemmet i løpet av året.

Fredag var det møte i rådet for Peder Morset folkehøgskole. Der behandlet vi budsjett for 2012 og langtidsbudsjett i tillegg til at vi valgte nytt styre. Styreleder hadde varslet at han ville fratre, og en av representantene i rådet, takket ja til å ta over vervet. Ellers hadde jeg i forkant av møtet forespurt og fått ja fra styremedlemmer og vararepresentanter. Alle ble enstemmig valgt.
I tilknytning til budsjettet fikk vi informasjon om elev- og personellsituasjonen, om Vista Mar og om skolens eiendom på Tømra. Skolen fikk ikke volontører fra starten av skoleåret, noe som etter en ny søknadsrunde er innvilget. Vi drøftet litt hvordan vi best kan markedsføre skolen og følge opp de som søker. Dette er tema som ansatte og det nye styret vil se på for kommende skoleår.

Søndag kveld var det julekonsert i Selbu kirke, og 1. divisjonskamp i Selbuhallen. Denne gangen valgte jeg håndballkamp siden jeg bare har hatt anledning til å se et par kamper i høst. Dessverre ble det et stort tap for Glassverket, og “drekin” lyktes ikke verken i angrep eller forsvar. Nå ligger de rundt midten av tabellen, og med nye sjanser over jul, har de muligheter til å rykke oppover.

Kommende uke blir det litt tid til å være på kontoret i tillegg til at jeg skal delta i flere tilstelninger i forbindelse med julen. Jeg ser fram til  julefrokost på Selbu frivilligsentral, og julelunsj i kommunen og sammen med tidligere kolleger i Selbu Økonomi & Regnskap.